PRETEND, THE LAST CHANCE

Lite levende

16:30

"Så hvis jeg faktisk hadde kjørt i den jævla fartsgrensa, hadde jeg vært ganske dø nå."

"De klarer ikke å sette passende fartsgrenser engang."

Jace står og klager på fartgrensene på veien fra han og til kafèen.

"Men på førerprøva lærer vi at vi må kjøre etter føre, og ikke alltid etter fartsgrense." påpeker jeg og ler litt mens jeg tar kopper ut av oppvaskmaskinen.

"Når det står at jeg kan kjøre i åtti, ja da kjører jeg faen meg i åtti. De burde tenke på at det kan bli glatt. Så det er staten sin feil om jeg hadde krasjet i dag."

"Skal de sette tjue i fartsgrense på alle veier i hele landet da eller??" spør jeg oppgitt over han.

"Eh nei. De trenger bare å bytte om hver gang det er glatt på veiene." påpeker han som om jeg er den dumme.

"Jace, her i landet kan det være glatt i noen timer, også er isen borte igjen." sier jeg og ser på han mens jeg skakker på hodet.

"Fortsatt. De kan bytte om når det trengs." påpeker han. Jeg rister bare oppgitt på hodet og smiler for meg selv.

"Nemmen faen heller da." jeg ser på han. Han har blikket mot døra. Jeg flytter blikket mitt i samme retning.

"Dere pleier jo ikke å komme på mandager!" sier han og smiler mot guttegjengen som kommer. Jeg får satt inn de to siste koppene og setter inn nytt skittent og setter på oppvasken igjen.

"Vi ble sultne og hadde lyst til å gi deg mer mat å lage." smiler han ene. Først nå legger jeg merke til en større detalj.

Det er Jackson og gjengen hans.

"Kendall??" Jackson ser på meg med overraskende blikk.

"Kjenner dere hverandre??" spør jeg og veksler blikk mellom Jackson og Jace.

Lol, navnene er ikke langt unna heller.

"De er her vanligvis bare på lørdager, for da jobber ikke jeg heller. Så jeg slipper å lage mat til dem." påpeker Jace og kaster et glasshåndkle på meg. Jeg tar det imot når det treffer skulderen min og legger det bare på benken.

"Og nå forventer dere at jeg skal lage mat til dere?" spør Jace og ser på dem. De smiler bare til han.

"To dagens, to kyllingsupper og en burgertallerken." smiler Jackson og lener seg på benken. Han holder bare frem kortet og er klar til å betale maten Jace må lage.

"Fuck dere'a." sier han bare og slår det inn på kassa.

"Men jeg har et knep jeg også tenk." sier han bare og ser på at Jackson trykker inn koden.

"Oja? Hva da?" spør Jackson og tar til seg kortet igjen. Jace ser bare lurt på han før han går bort til luken mellom oss og kjøkkenet.

"Becca!! To dagens, to kyllingsupper og en burgertallerken!!" roper han innover. Han ser bare smilende og vinnende på Jackson.

"Liten, medium eller stor burger?" spør han fornøyd. Jackson ser bare på han med armene i kryss.

"Stor."

Tror ikke han var så fornøyd med at Jace slapp å lage dem mat.

"Den eneste gangen jeg lager mat til dere, vil være en gang jeg slakter en av dere." sier han og peker på dem.

"Gå og sett dere'a tufser. Maten er på vei." sier han bare og vifter dem vekk med hånden. Han går inn på bakrommet. Jeg sjekker klokka, han har pause. Som betyr at jeg skal ta kassa. Jeg går bare bort til den. Mens de andre gutta går og setter seg blir Jackson stående.