PRETEND, THE LAST CHANCE

Nei, nei og atter nei

13:00

Som jeg sa, til slutt måtte Adam på do. Så jeg kom meg ut av senga. Jeg er synsk, bare sier det. 

Nå står jeg i klesskapet og prøver å finne en bh, men alle er slitte eller ødelagte. 

"Adam? Er Morin senteret åpent på søndager?" spør jeg mens jeg står der. Han ligger på senga mi og ser på telefonen.

"Ja, hvordan det?" spør han uten å ta blikket fra telefonen. 

"Jeg skulle hatt noen få ting." sier jeg og ser på han gjennom den åpne døra. 

"Men da tar vi en tur." svarer han og ser på meg.

"Når da?"

"Så fort du har fått på deg klær." 

"Jeg har på meg klær." svarer jeg han.

"Jeg tror det er lurt å ha på seg bukser når du går på senteret." svarer han og ser ned på beina mine.

Wow, jeg merket faktisk ikke at jeg ikke hadde på meg bukser.

"Bukser er lurt." svarer jeg og finner et par. 

"Også hvis jeg ikke tar feil, skal du ha enten svarte, hvite eller gråe ankelsokker." kommer det fra Adam mens jeg drar en bukse frem. En lyseblå en med hull på knærne. Jeg drar på meg den brune genseren fra i går og tar med meg et par sokker.

"Svarte sokker ja." sier Adam mens han ser på at jeg drar de på meg. 

"Du er ikke noe bedre selv da." svarer jeg og ser på han. 

"Men jeg er gutt." 

"Og jeg er noe folk kanskje ville kalt jente. Kom nå." svarer jeg og lukker døra til skapet. Adam tvinger seg opp av senga og går etter meg. 

"Jeg kjører." sier han bestemt. 

"Det gjør du ikke det." svarer jeg etter å ha tatt nøklene fra kjøkkenbenken. 

Han napper dem rett ut av hånda mi og går bort til gangen. 

"Du får ikke kjøre bilen min!" prøver jeg meg. Nå må han nesten gi dem til meg.

"Jeg hadde ikke tenkt til det." svarer han. Vi får begge på oss skoene og jeg er litt forvirra. Vi går ut, han låser døra mi med husnøkkelen som henger sammen med bilnøkkelen. Han legger nøklene rett i lomma si og går.

"Hva driver du med? Jeg skal ha nøklene." sier jeg og går spørrende etter.

"Du trenger ikke dem nå." svarer han meg.

"Man må jo ha nøkler for å kjøre bil!" jeg blir enda mer forvirra når han går rett forbi bilen min. 

"Hva i helvete gjør du nå??" han går rett gjennom porten min og hjem til seg selv.

"Kom da, du er så treg." jeg går bare etter. Så skjønner jeg at han skal ta sin egen bil. 

Jeg tapte, med andre ord.

Vi setter oss begge inn i bilen hans. Vi lukker dørene, spenner på setebelter og starter bilen.

"Å FY FAEN!!" musikken i bilen dundrer i. jeg skvatt omtrent rett gjennom taket og holder meg hardt over ørnene.

"SKRU NED!!" roper jeg utålmodig og ser på han. Han sitter bare der og gliser mens han skrur av. 

"Du må jo ha forferdelig dårlig hørsel!!" roper jeg når han har skrudd av musikken. Han tar tak i hendene mine og fjerner dem fra ørene mine.