PRETEND, THE LAST CHANCE

Godt av ekstra kondisjon

06:00

"KENDALL!!"

Jeg blir dratt til av en pute rett i fleisen. Jeg bråvåkner og sperrer opp øynene. Lyset er på i taket og Caleb står ved siden av senga med en pute i hendene og ser ned på meg.

"Pell deg ut!!" roper jeg og napper puta ut av hendene hans. Jeg legger den irritert under hodet og lukker øynene igjen. Så fort jeg får gjort det forsvinner puta igjen og jeg blir nok en gang slått med den.

"Hvis du skal komme deg opp og kjøre meg om en halvtime må du opp nå!" roper han og slår til meg igjen med puta.

"Slutt da!!!" roper jeg og slår en knyttneve rett i låret hans.

"Auh fitte." sier han irritert og slenger puta i trynet på meg.

"Gå ut nå. Jeg kommer om tjue minutter." sier jeg trøtt ned i puta.

"Da kommer ikke du deg opp."

"Hvor mye er klokka?" spør jeg bare uinteressert.

"Kendall, du kommer deg ikke opp hvis-"

"Hvor mye er klokka?" avbryter jeg han igjen.

"Den er seks. Opp med de-"

"SEKS??!?! PELL DEG UT!!!" roper jeg aggressiv og kaster puta i trynet på han. Den faller i gulvet etterpå.

"Jeg sa du måtte opp tidlig. Hvis du ikke kommer nå, tar jeg bilen din selv. Og det vil du i hvert fall ikke."

"Du tar ikke den." sier jeg brått morsk og peker en farlig og truende finger mot han. Han hever brynene og trekker et steg tilbake.

"Greit. Bare kom deg opp. Det er mat på kjøkkenet..." sier han og går bort til døra.

"Ånei virkelig?? Jeg trodde maten var på badet!" svarer jeg sur og sarkastisk.

"Okei, da er du bare dum hvis du trodde det." svarer han frekt og skjærer en halv grimase.

"Jeg er jo ikke så dum daaa!" svarer jeg overoppgitt og ser på han.

"Å joda. Det er du. Spør hvem som helst." svarer han og går ut av rommet.

"Caleb!! Skru av lyset og lukk døra!" roper jeg etter han mens jeg ligger og daffer i senga.

"Sorry." svarer han og kommer tilbake. Jeg legger meg mer til rette og venter på at han skal skru av og lukke.

Men neida. Han skrur opp lysstyrken på taklyset og dytter opp døra på vidt gap.

"Opp med deg ditt stygge lille troll." sie rhan surt og går inn på kjøkkenet.

"Fuck deg!!"

"KENDALL IKKE VÆR SÅ JÆVLA HØYLYTT!!" hører jeg Jonathan skrike fra sitt eget rom.

Kjempebra Jonathan. Fint å skrike at vi ikke skal være høylytte. Syns virkelig du får frem poenget.

"DU SKRIKER JO SELV!!" roper jeg tilbake irritert og setter meg opp i senga med trøtte øyne.

"HOLD KJEFT!!" får jeg tilbake som svar. Jeg himler bare med øynene og drar meg ut av senga. Jeg har på meg en av Caleb's gamle t-skjorter ettersom jeg ikke akkurat ble informert om at jeg måtte overnatte. Den er mørkeblå med bilde av Donald Duck på som har en snakkeboble over hodet. I den snakkebobla står det Duck You. Noe som faktisk passer min humor. Det er morsomt. Bare le.

Jeg drar på meg klærne fra i går og peller meg inn på kjøkkenet. Der står Caleb med bustet pulesveis selv om han bare har sovet i natt. Han står og åpner en ny juicekartong.

"Finn deg noe mat. Det er i kjøleskapet." sier han og nikker mot kjøleskapet.

"Wow virkelig? Jeg trodde det var i-"

"IKKE si dusjen. Da kverker jeg deg." sier han surt. Jeg gliser bare av han.

Jeg åpner kjøleskapsdøra og tar bare ut en glass med syltetøy. Brødet står fremme ved Caleb. Så jeg går bare bort, dumper hoften min i hans så han flytter seg og jeg får satt fra meg syltetøyet.

"Du har harde hofter..." mumler han og drikker rett av kartongen.

"Det er jo bra det. Da får du jo vondt." smiler jeg. Jeg tar opp syltetøyglasset og prøver å åpne lokket. Men som den svakstilte ungen jeg er. Går det dårlig.

"Men faen da Kendall. Hvor i alle dager har du gjort av musklene??" spør Caleb og ser helt oppgitt på meg.

"jeg får den opp!" sier jeg bare irritert og prøver igjen. Jeg begynner å bruke mer krefter enn jeg har for å få den opp. Men jeg klarer det faen ikke.

"Seriøst Kendall, det er en hersens syltetøylokk. Du kan ikke være så svak." sier han og ser på meg.

"Ikke bland deg da. Gå vekk." sier jeg bare og bruker hele armens styrke for å få den opp.

"Vent da så skal jeg hjelpe deg." sier han og prøver å få tak i glasset.

"Nei! Dra deg vekk." svarer jeg bare og slår vekk hånden hans.

"Jeg klarer det." sier jeg bare og prøvr igjen.

"Dere Gaminoer holder faen med aldri kjeft dere." Jonathan kommer trøtt inn i rommet.

"Ikke bland deg!" roper vi begge i kor mot han aggressivt. Han hever brynene som om vi begge er gale.

"Få den da! Du klarer det ikke!" roper Caleb og tar tak i overarmene mine mens han står bak meg.

"Slipp meg." sier jeg irritert.

"Jeg kjører deg ingen steder hvis du skal være sånn."

"jeg gir deg ikke nøklene hvis du skal være sånn!" får jeg tilbake. Jeg mister til slutt syltetøyglasset i gulvet. Men takket være Caleb's raske reflekser, bruker han foten og sparker den opp igjen og tar den imot. Jeg blir nesten litt imponert over den raske handlingen. Men selvfølgelig holder jeg det for meg selv. Jeg har jo ikke akkurat tenkt til å skryte av han med vilje heller.

"Kom'a. Vi må dra." sier Caleb og stapper hele brødskiva i kjeften på en gang.

"Jeg har jo ikke spist ennå." svarer jeg stakkarslig. Han ser på meg.

"Ta med deg på veien da." svarer han bare med munnen full.

"Jeg orker jo ikke det." svarer jeg bare og ser på han.

"Da får du bare kjøre meg og dra rett hjem." svarer han og går og drar på seg skoene sine.

"Vent... jeg skal jo faen meg på skolen i dag!" kommer jeg på og sperrer opp øynene.

"Har det vært noen stor greie for deg før?" spør Jonathan trøtt og ser opp fra telefonen.

"De er vant med at du ditcher innimellom. Relax." sier han og går og legger seg igjen. Jeg trekker bare enig på skuldrene og går etter Caleb. Drar på meg skoene og går etter han ned alle trappene. Caleb går faen meg dritfort ned. Så jeg må jo jogge etter for å holde følge.

Vi kommer oss ut på parkeringen. Han stiller seg ved siden av bilen og venter på at jeg skal åpne.

"Gi meg nøklene mine da." sier jeg og ser på han.

"Å faen. De ligger på kjøkkenbordet de." svarer han og kjenner etter i lommene sine. Jeg sperrer opp øynene.

"Opp og hent dem igjen." sier han og peker på bygget. Jeg ser stygt på han.

"Kom igjen da. Du har godt av den ekstra kondisjonen." sier han og vifter meg i vei.

-----------

Nå er det ikke lenge til denne boka er ferdig ass. Kapittel 181 allerede. Jeg tror og håper at etter at sommerferien har startet så kommer jeg meg tilbake på sporet og legger ut flere kapitler daglig. Slik jeg gjorde før.