PRETEND, THE LAST CHANCE

Full krig

"FAEN, SKRU OVER!!"

Jeg tror jeg har endt opp i en full brytekamp med Adam. Hovedmålet er fjernkontrollen.

"GI MEG FJERNKONTROLLEN!!" roper jeg videre. Adam bruker vekten sin for å vinne over meg. Jeg ligger på ryggen i sofaen mens han sitter på huk omtrent over meg. Vi begge har to hender på samme fjernkontroll. Jeg driver å tupper han i rumpa, men det må visst mer til.

"SLIPP DA!!" roper han tilbake og drar i fjernkontrollen.

"DU SKAL IKKE SE PÅ SPORT!!!" jeg føler at vi roper høyere og høyere for hver gang.

"MEN VI SÅ JO PÅ DE SKREKKFILMENE DU VILLE I GÅR!!"

Hvis jeg ikke ble døv av musikken som var i bilen hans, blir jeg i hvert fall det nå, etter all denne ropingen.

"Det driter jeg i Kendall. Jeg var med deg i den jævla butikken i en og en halv time. Du skal faen meg se på det jeg vil nå." stemmen er lavere nå. Han drar hardt i fjernkontrollen. Det samme gjør jeg.

"Dra deg vekk!" jeg prøver å sprelle med hele kroppen så han må konsentrere seg mer om det enn å holde fast i kontrollen.

"Slipp da!" jeg prøver å riste i hendene så han skal glippe den, men vi begge har jerngrep.

"Du ødelegger den!" roper jeg videre.

"Den er jo min!" protesterer han.

"Jammen det driter jo jeg i!" Jeg får endelig beina mine vekk fra rumpa hans og bruker dem til å dytte han bakover. Han ramler på ryggen i sofaen og glipper fjernkontrollen.

"Hah! Tulling!!" roper jeg og spretter opp fra sofaen. Jeg skrur kjapt over på noe helt annet på TV'en og blir nødt til å løpe for livet hvis programmet jeg skrudde over på skal ha noen sjanse.

Adam kaster seg opp fra sofaen dritfort. Jeg blir nesten stressa av det.

"Faen!!" roper jeg og stikker av. Nå føler jeg meg som en liten unge, men ikke faen om han får bestemme at jeg skal se på sport. DER går grensa.

Før jeg rekker inn på kjøkkenet griper han brått tak i meg. Han drar i genseren jeg har på meg. Fort holder han armene sine rundt overkroppen min og bruker det ene beinet sitt på å spenne mine. Han legger meg i bakken. Jeg holder knallhardt i fjernkontrollen.

"Nå gir du meg den der." sier han og bøyer seg ned. Han strekker etter fjernkontrollen, men jeg nekter å gi den fra meg.

"Dra. Deg. Vekk." sier jeg ord for ord og ser truende på han. Jeg biter sammen tennene og fortsetter med det truende blikket. Han skal angre om han tar den fra meg.

"Jeg drar meg ikke vekk før jeg får den." han skal være like sta. Nå legger han også på et truende blikk. Jeg må nesten prøve å komme meg opp hvis jeg skal ha noen sjanse, så jeg prøver å ake meg fremover med hodet først. Så tar han bare tak i genseren min og drar meg tilbake. Han holder meg nede på gulvet så han vet hvor han har meg hen.

"Vekk med deg da!!" roper jeg og slår vekk den ene hånda hans.

"Det er huset mitt!" roper han tilbake.

"Men jeg bryr meg ikke!" jeg slår vekk hånda hans igjen. Det gjør så han lett setter seg ned på magen min. Nå kommer jeg meg i hvert fall ikke opp igjen.

"Gå av!" sier jeg og spreller under rumpa på han.

"Så klart. Når du har gitt meg tilbake fjernkontrollen." sier han bestemt. Nå har han fått kloa i den, men jeg har ikke tenkt til å gi han den uansett. Nå har vi begge to hender på den samme fjernkontrollen igjen, så vi er tilbake der vi var. Vi kommer ingen vei.

"Seriøst Kendall, jeg slår den rumpa AV kroppen din hvis du ikke slipper snart!" jeg biter bare sammen tennene og overser det han sier.

"Slipp!" roper jeg bare tilbake. Han slipper den plutselig. Helt av seg selv.

Det må ligge noe bak...

Han kaster hendene sine på hver side av magen min og klyper til så et kiler meg noe så forferdelig.

Så skriker jeg og mister fjernkontrollen på magen min. Han napper den fort til seg.

"Faen da, det der er juks!" roper jeg og kaster hendene mine etter fjernkontrollen.

"Ingen sa noe om regler. Så nei, det er ikke juks." svarer han. Han griper tak i begge håndleddene mine med kun en hånd selv.

"Slipp meg." sier jeg truende i stemmen.

"Eh nei." svarer han sta. Jeg gir han et surt blikk.

"Nå, kjære lille Kenny, skal du bli med meg inn på stua, og se på en hel fotballkamp." han reiser seg og drar meg opp med en hånd etter mine håndledd. Jeg drar meg unna han, men det hjelper ikke stort mot overarmene hans.

"Jeg drar hjem assa!" sier jeg og prøver å dra meg selv i motsatt retning.

"Det gjør du faen ikke ass." sier han bare.

Til slutt får han dratt meg med inn på stua. Han hiver meg bare på sofaen. Jeg skal til å reise meg brått, men han dytter meg ned igjen. Han vrir hele meg over så jeg ligger på magen, før han rett og slett setter seg oppå ryggen min.

"Du dreper meg hardt her nå." sier jeg med en stemme som man kan høre at jeg blir most. 

"Det fortjener du når du prøver å ta fjernkontrollen min." svarer han surt til meg. 

Han skrur over på TV'en. Jeg blir liggende og se på skjermen mens kroppen min blir most ned i sofaen. 

"Neeeeeeei." sutrer jeg når han har skrudd på en fotballkamp.

"Du får bare leve med det." sier han og lener ryggen mot ryggen på sofaen. 

"Men jeg vil ikke." svarer jeg like sutrete og stirrer på skjermen. 

"Det er ikke så lenge igjen." svarer han og prøver å virke beroligende.

"Den har akkurat startet, ikke sant?" spør jeg oppgitt.

"Jepp." svarer han med et smil. Jeg sukker høyt. 

"Hvem av dem heier du på?" spør jeg han sånn helt ut av det blå.

"De røde." svarer han bare.

"Da heier vi på de gule." svarer jeg surt. Han knipser meg plutselig på hodet.

"Au, kutt ut." sier jeg surt.

"Vær stille du nå." sier han bare.

"Du er så teit, fy faen..." mumler jeg og blir liggende der sur.

------------

Vet ikke hvor mange flere kapitler det blir i dag. Mulig jeg skriver noen etter nettet blir skrudd av, så får ikke lagt ut før i morgen evt.