PRETEND, THE LAST CHANCE

Små sandkorn i håret

"Neeeei Kendall! Du må bruke litt styrke! Herreguuuud! Jeg får helt mark i magen over hvordan du spiller!" Tarick er helt forferdelig oppgitt over volleyballferdighetene mine. Han sukker høyt og høres ut som han skal begynne å grine hele tiden.

"Men faen da! Jeg fikk den jo over nettet!" svarer jeg tilbake.

"Jammen det holder ikke!" svarer han like oppgitt. Jeg himler bare med øynene. Når ballen kommer over igjen stiller jeg meg klar til å smelle den over igjen.

"Nå, bruk de nuddelarmene til noe fornuftig daaaa! Smell den over!!" når Tarick roper det, med det store konkurranseinstinktet sitt, vil jeg bare irritere han. Så jeg tar ned armene og lar ballen treffe bakken.

"Kødder du nå???!!!" han blir helt frustrert.

"Nei, nå er det nok. Kendall, du er utvist fra spillet. Gå og sett deg på terrassen." Tarick plukker opp ballen og ser på meg.

"Bare hiv ballen over igjen, sutreunge." svarer jeg surt. Jeg kan høre de andre gutta le. Denne gangen hører jeg noen jenter flire også.

"Du kan aldri bli med på noen lagsport, det er helt sikkert." sier han og hiver ballen over.

"Ikke du heller. Du er jo verre enn en forferdelig trener." svarer jeg og stiller meg med ryggen til han. Ikke fordi jeg er sur, men fordi jeg står foran han på banen.

"Okei, nå kommer den." Adam slår ballen over. Han slår den såpass langt at Tarick får smelt den over. Mest fordi han står på hjørnet og er den som skal ta den imot første gang før vi kan spille den som vi vil.

Men så spiller ikke vi så seriøst at vi følger reglene heller da.

Når ballen er på den andre siden får jeg plutselig øye på to gutter som løper bortover stranden med et surfebrett hver under den ene armen. Så kommer plutselig volleyballen fykende og jeg reagerer fort nok til å ta den imot og holder den med begge hender.

"Du må ikke holde den!!"

"Slutt å kjefte på de elendige sportsferdighetene mine!!" roper jeg og kaster ballen på han.

"Men faen da! Du så på de gutta der du. Det var det du gjorde. Adam du er gårsdagens søppel. Kendall er ferdig med deg."

"Men faen da!" jeg plukker opp ballen og kaster den på han igjen.

"Nå er du ferdig med volleyball ass." han løper bare mot meg forferdelig brått. Så jeg gjør ikke annet enn å snu meg brått og setter på sprang.

"Faen da! Det er jo motstanderne du skal drepe!" jeg løper mot brygga. Forhåpentligvis kan jeg løpe til tuppen så kjapt jeg kan, bråstoppe og spenne bein på han så han faller utti.

Så vi prøver på det.

Jeg løper ut på brygga i en høy fart og bråstopper på enden.

"Du tenker ikke smart nok." er det siste han sier før han kaster seg utti etter den høye farten.

Og drar med seg meg i fallet.

Jeg slipper ut et skrik før jeg havner under vann. Jeg sparker fort fra i bunnen og får hodet over vannoverflaten.

"Drittsekk!" roper jeg og spruter vann i trynet på han med en gang han har dukket opp selv.

"Du begynte jo!"

"Det er du som ikke orker å se dårlige sportsidioter!" jeg slenger en håndfull vann i trynet på han igjen. Jeg ser bort på de andre der de står og ler seg ihjel alle sammen. Jeg har en følelse av at de visste hvor stort konkurranseinstinkt Tarick har. Det samme med Clay egentlig, men han holdt seg lavt denne gangen. Jeg svømmer helt inntil brygga og klatrer opp på den. Tarick tar den andre veien hvor han bare går innover til han er på land. Jeg kommer meg bort til de andre igjen søkkvåt. Håret klistrer seg til ryggen og pannen min.

"Vet du hva som hadde vært morsomt nå?" spør Adam og ser på meg med et smil.

"Hva da? Å kverke Tarick?" det er bare et forslag jeg syns vi kan forsøke. Ingen stor greie.

"Neeeei." Adam kommer helt bort.

"Det som hadde vært morsomt..." han tar brått tak i meg og drar meg ned i bakken.

"Kødder du nå??" spør jeg irritert. Så lenge jeg ennå er bløt etter fallet i vannet, setter sanden seg fast, OVER ALT.

"Tullig!" jeg kaster en håndfull med sand på Adam, men det fester seg selvfølgelig ikke på han. I tillegg kastet jeg ikke høyt nok til at han fikk det i øynene.

"Neei, du har sand i håret også. Det blir vanskeligere å få ut." sier Rebecca stakkarslig men med et lite smil.

"Nei, sier du det?" spør jeg og ser på henne.

"Kendall? Har du sand i trusa?" spør Adam og ler av meg.

"Jeg skal stappe masse sand i kjeften på deg snart." svarer jeg og reiser meg. Jeg bøyer meg ned, tar opp en håndfull sand og kaster den på Tarick, som også er bløt, før jeg går bort til vannet igjen.

"Faen ass." sier han oppgitt over å måtte hoppe utti igjen. Jeg hopper bare selv utti fra brygga og prøver å få sanden ut av håret deretter.

"Du må gå og hjelpe henne da Adam." hører jeg en av jentene si borte fra volleyballbanen. Tarick er allerede ferdig med å få av seg sanden og har nå gått tilbake til de andre. Adam gliser bare før han setter kursen mot meg. Jeg ser at de andre går inn igjen og er tydeligvis ferdige med spillet.

"Får du alt ut av det forferdelig lange håret ditt eller?" spør Adam og gliser mens han setter seg ned på brygga med beina i vannet.

"Det er din feil, du vet det?" spør jeg mens jeg prøver å få små sandkorn ut av håret.

"Jeg skal mer enn gjerne ta æren for det ja." svarer han fornøyd. Jeg spruter litt vann på han der han sitter før jeg fortsetter.

"Du skal være glad jeg ikke fikk noe sand i hodebunnen." svarer jeg og finner en ny hårlokk med mere sand.

"Å?" Spør han bare.

"Å? Det er jo sykt vanskelig å få sand ut av hodebunnen." svarer jeg. Han trekker bare på skuldrene.

"Samma det vel." svarer han og slipper seg utti vannet.

--------------

Syns det er litt kult at boka fortsatt ligger på #1 i teenfiction assa. I tillegg har vi vel nådd 33k lesere nå.