PRETEND, THE LAST CHANCE

Nysgjerrigheten tar knekken på meg

"Vanessa Gale. Ser du kjenner eksen min. Ville bare bli litt kjent med deg." Leser Adam fra telefonen min. Jeg står her taus.

"Hva faen mener hun med at hun vil bli kjent med deg? Det gir jo ikke mening." Sier han og går litt unna. Han går rundt med et tenkende fjes. Jeg ser opp fra telefonen og ser alvorlig på han.

"Jeg trodde du sa at hun ikke var eksen din..." Sier jeg og føler at han nok en gang har løyet for meg. Han bråsnur seg og ser brått på meg.

"Hæh??!" Sier han brått og litt sjokkert. Jeg ser spørrende på han.

"Du sa det så jævlig tydelig, at hun ikke var eksen din. Hvorfor løy du om det??" Spør jeg og ser såret på han.

"Vent nei! Nei, nei, nei, nei. Hun er ikke eksen min. Kendall, tro meg, hun er ikke det." Svarer han. Etter tonen og stresset å bedømme, virker det som han snakker sant.

"Så hvem er eksen hennes da?" Spør jeg og ser forvirret på han. Han blir stille. Han nøler litt med å svare. Det virker som om han driver å pugger hvordan han skal svare inni hodet.

"Adam, hvis du vil at jeg skal hjelpe dere gutta med å finne ut hva hun vil, er du nødt til å fortelle meg hva som skjer. Hvem denne jenta er, og hvorfor det er en så jævlig big deal med henne." Jeg er tydelig i tonen. Han gnir seg i panna.

"Okei..." Sukker han. Han bruker noen sekunder til på å finne de rette ordene.

"Vanessa er ikke eksen min, hun..." Han stopper opp litt. Det virker som han virkelig sliter med å fortelle det denne gangen. Jeg har aldri i mitt liv sett han så såret over noe. Og jeg aner ikke hva han er såret over heller.

"Hun hva?" Spør jeg. Jeg merker at hvis jeg ikke får setningen i gang for han, kommer han aldri til å få det ut. Han ser ned i gulvet. Jeg klarer virkelig ikke å gjette meg til ha som skjer her. For jeg har nemlig aldri sett han sånn.

"Hun er eksen til Nicky..." Sier han og ser fortsatt ned i gulvet. Jeg åpner øynene litt mer. Så ser jeg spørrende på han.

"Okei? Og hva er den store greia?" Spør jeg. Jeg skjønner det fortsatt ikke.

"Det er så jævlig komplisert." Sier han og drar hånden over håret som om han svettet i det.

"Jeg har tid." Svarer jeg og ser medfølende på han.

"Jeg vet det, Kendall. Men det er bare det at det har skjedd så jævlig mye, så jeg vet ikke om jeg klarer å bruke mye tid på det. Og det føles også feil at det skal komme fra meg. Når dette egentlig gjelder Nicky, og ikke meg." Han møter endelig blikket mitt.

"Men tror du Nicky vil snakke om det? Til meg?" Spør jeg han. Han rister sakte på hodet.

"Selvfølgelig ikke. Når ikke engang jeg klarer å si det, hvordan skal han klare det?" Spør han seg selv. Han sukker høyt.

"Okei, bare vent med det. Men jeg må vite hva mer jeg skal gjøre. For nå har hun svart. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det videre."  Han nikker.

"Ja, jeg vet. Vi skal hjelpe deg. Eller, jeg skal hjelpe deg. Jeg må bare ta en kjapp prat med de andre. Og finne ut hvordan vi skal gjøre det." Sier han.

"Men det blir litt dumt da. Nå vet Vanessa at jeg har sett meldingen hennes. Og jeg svarer ikke. Så hun må da tro at det skjer noe." Gjetter jeg. Han får på seg tenkefjeset igjen.

"Hvis vi kunne fått dere litt nærmere, hadde det vært perfekt. Da kan vi finne ut hva hun prøver seg på." Sier han.

"Uhm, når du sier nærmere, mener du liksom..."

"At du møter henne og snakker. Hvis du leker hyggelig og interessert i å møtes, kan dere snakke sammen om hvordan dere kjenner Nicky. Og da finner vi ut hva hun vil." Jeg ser skeptisk på han.

"Adam, jeg vet ikke om jeg får til det engang. Jeg kjenner henne ikke. Og du er jo dum hvis du mener at ut ikke skjønner at dere sendte meg liksom." Han rister på hodet.

"Jeg er ikke dum Kendall. Jeg tenker smart. Vi må finne ut hva den jenta vil, før ut gjør noe som ender opp langt over streken."

Jeg klarer ikke engang å BESKRIVE hvor vanskelig det er for meg å høre på dette når jeg ikke vet hva som har skjedd! Fyfaen, det svever en gigantisk hemmelighet rundt meg, og en fyr jeg elsker vet om den, men han vil ikke fortelle det til meg. Jeg dør.

"Ja vel. Jeg skal se hva jeg får til. Men jeg kan ikke akkurat garantere at hun vil bli med på det." Svarer jeg og skrur på telefonen igjen.

"Det gjør hun. Tro meg, jeg kjenner henne." Svarer han alvorlig. Adam tar opp telefonen og informerer gutta. Mens jeg står her og tenker på hva jeg liksom skal skrive til Vanessa. En jente jeg ikke kjenner, som virker nesten farlig. Og skal nå prøve å få til et møte mellom meg og henne, uten å gi henne en grunn.

*

"Okei, så Kendall skal prøve å få dratt Vanessa ut for å møtes. De to begynner å snakke om at de begge kjenner Nicky. Og da får vi hørt hva slags løgner hun kommer med." Adam og resten av gutta står inne på kjøkkenet hans. Jeg er selvfølgelig også her. Det som irriterer meg er at vi har vært her i tjue minutter allerede, og ingen av dem har røpet hva som er greia med Vanessa.

"Også forteller bare Kendall oss alt etter det."

"Hallo gutta. Vi har jo ikke planlagt å møtes eller noe! Faen da, dere kan ikke planlegge alt dette, tenk om hun ikke vil møtes da!" Bryter jeg inn og presser meg inn mellom Clay og Scott.

"Hun kommer til å takke ja til å bli med uten tur for å møtes Kendall, ro ned. Det er ikke så mye du skal gjøre, bare hold det skjult at vi vet noe." Sier Adam og ser på meg.

"Seriøst, hun kommer ikke bare til å bli med en fremmed ut." Sier jeg og ser skeptisk på dem.

"Hun kommer til å møte opp, Kendall." Jeg møter det dystre og knuste blikket til Nicky. Det er første gang jeg har sett et så knust blikk før. Og det verste er at det sitter på Nicky.

Nysgjerrigheten tar knekken på meg.

----------

Åååå jeg ELSKER å slutte kapitler på så irriterende måter. Ikke det at dette var av de mest irriterende sluttene, men jaja. Dere vet ennå ikke a greia med Vanessa er, så jeg er fortsatt litt Happy. (And evil)

Q: comment din favoritt karakter og den karakteren du hater mest, og HVORFOR du velger akkurat de. GO!