PRETEND, THE LAST CHANCE

Midt på svarte natta

Ey, det er Halloween. Folk blir skremt vekk fra sjelene sine. Like skremt som da jeg skrev i forrige kapittel at boka ikke fortsetter før 16. november.

Og skremmingen er ikke over ennå. Vi er nemlig på kapittel 120. Følger vi serien's tradisjon, er det bare 80 kapitler igjen. Kanskje boka til og med er ferdig før 2018.

Enjoy det etterlengtede kapittelet. Ikke glem å kommentere, hvis ikke, kan det plutselig komme flere skumle nyheter nederst i kapitlene...

Happy halloween...

--------------

Jeg stirrer lenge på han mens tennene biter seg sammen. Jeg kaldsvetter av en eller annen grunn.

Kendall, du har gått gjennom altfor mye til å la denne fyren gjøre som han vil. Du vet hva han er ute etter. Og det skal du ikke gi han.

Jeg ser hvor mulighetene er. Å bli voldtatt er noe jeg ikke har planer om i dag. Jeg griper fast i armene hans og sparker kneet så hardt jeg kan opp i skrittet på han. Det holder ikke med et spark. Jeg sparker hardt igjen. Han skriker. Han får vondt. Jeg dytter han vekk. Han ruller over senga og faller ned på gulvet.

Opp med deg Kendall. Nå stikker du!

Jeg drar meg opp av senga. Ikke redd, men sint. jeg løper bort til døra mi, sparker vekk pistolen under en kommode så han ikke finner den med en gang. Jeg løper ned. Føttene mine er raske nedover trappa uten at jeg faller. Spurter kjapt inn på badet og snapper med meg en bukse før jeg piler mot ytterdøra.

Jeg drar på meg buksa og stikker ut. Smeller døra igjen bak meg. Han ligger igjen på rommet mitt med smerter i ballene. Jeg vet ikke hvor lenge han blir liggende. Jeg må bare få tak i Adam.

Thunder kommer plutselig løpende fra terrassen. Jeg stopper opp og får han til meg kjapt før vi begge løper bort til Adam sitt hus.

Jeg løper opp trappa med bare føtter. Trykker på ringeklokka i et sett. Slår på døra mens jeg trykker inn knappen hundre ganger i sekundet.

"ADAM!!!" skriker jeg og holder øynene på ytterdøra hos meg hele tiden. Jeg hører steg innenfor døra hans. Han er på vei ned trappa.

"ÅPNE!!!"

Det er helt mørkt ute. Jeg kan ikke se annet enn det månen og lysene fra huset fanger opp.

Han kjapper seg mot døra og låser opp. Med en gang han har åpnet døra peller jeg meg inn med hjertet i halsen.

"Hva faen er det du driver med midt på natta??!!" spør han irritert.

"Han er i huset mitt." sier jeg mens jeg puster høyt.

"Han begynte å sende meldinger igjen. Han er inni huset mitt, og prøvde å voldta meg. Han er der ennå." sier jeg og ser på han mens jeg puster hardt og tungt. Adrenalinet koker over i kroppen min. Jeg er ikke så redd lenger, jeg er bare sint og klar for å stoppe den fyren.

"Så du hvem det var??" spør han og tar opp telefonen sin kjapt. Jeg tror han skal ringe Caleb. Jeg nikker.

"Hvem var det?" spør han med en tone som viser at han er klar for krig.

"Kom." sier jeg og går ut døra igjen.

"Stopp!!" roper han og røsker meg tilbake etter armen. Jeg ser sjokkert på han.

"Du går ikke tilbake dit igjen." sier han strengt. Han holder meg fast i armen mens han ringer Caleb.

"Ja, du, han er i huset hennes igjen. Pell deg hit nå." sier han inn i telefonen. Jeg ser fortsatt sjokkert på han.

"Jeg går tilbake dit. Du går ikke dit alene til Caleb kommer." sier jeg strengt tilbake.

"Jeg gir blanke faen i hva du mener nå. Du går ikke tilbake dit før vi har tatt oss av det. Og det mener jeg."

Jeg har aldri sett han så seriøs før. Han holder ligg for hardt i armen min. Jeg kan ikke bare smette ut av det grepet uten å få vondt. Jeg tar et steg nærmere og får en hardt øyekontakt.

"Adam. Slipp meg, nå." sier jeg sint. Stemmen min er rolig, men full av sinne.

"Det kan du bare glemme." sier han med sammenbitte tenner. Jeg merker at vi begge har hatefulle blikk nå.

"Hvor i huset er han?" spør han og nikker mot retningen av huset mitt.

"Soverommet mitt." svarer jeg han like dyp i tonen.

"Og jeg blir ikke igjen her." jeg står på mitt.

"Så nå må du slippe meg. Hvis ikke kan jeg banne på at du vil angre..." det blir stille fra oss begge. Blikkene er harde. Til slutt gir han seg. Han slipper meg.

"Greit. Bli med. Men jeg sverger, hvis det skjer deg noe, vet jeg ikke hva jeg gjør." han går ut døra. Thunder går inn i huset til Adam. Jeg går ut selv og lukker døra bak meg. Jeg går etter han mot huset mitt igjen. Adam nøler ikke med ett av skrittene. Han er bestemt. Han går rett opp trappa og åpner døra. Går rett inn. Han er tøff til å ikke ha noen våpen med seg.

Som jeg vet om...

Han går rett opp og gir tegn til at jeg skal gå like bak han. Jeg holder meg et trinn bak han hele veien opp. Et skritt bak han hele veien fra trappa og til rommet mitt.

"På andre siden av senga." hvisker jeg i en alvorlig tone. Han går lenger inn i rommet og holder øynene oppe.

"Det er ingen her." sier han dypt og skuffet etter en stillhet.

"Han har tatt veien ut vinduet." sier jeg og ser på vinduet mitt.

"Hvordan vet du det?"

"Det sto ikke oppe i sta." svarer jeg. Vi begge ser på det.

"Hadde han med seg våpen denne gangen?" Adam ser på meg. Jeg nikker mens jeg møter blikket hans.

"Det samme som sist." svarer jeg og ser tilbake på vinduet.

"Og jeg tror det ligger igjen her." Adam ser på meg.

"Ligger igjen her?" jeg nikker. Jeg går bort til kommoden som jeg sparket pistolen under. Jeg setter meg ned på huk og ser under. Adam kommer nærmere og ser på meg mens jeg ser etter den. Jeg ser i alle fire hjørnene.

Han har tatt den." sier jeg og setter meg opp. Det blir en dyp stillhet her igjen. Som om vi skulle stått midt i en haug med lik. Det er dystert.

"Hvor bor han?" spør Adam og får tak i øynene mine. Jeg ser på han.

"Fire timer herfra."

---------------

Trick or Treat.

I går kom det knep, folk uttrykte forskjellige feelings når de leste nederst i forrige kapittel.

I dag er dagen hvor mange av karakterene i Karma-bøkene går rundt med rustne kjøkkensakser. De går rundt i gatene midt på natta, angriper alle de ser. Er bare ute etter treats. No candy. Watch out. Det er mange døde karakterer gjennom de 10 bøkene jeg har her.

Q: Hvilken dø karakter står rett utenfor døra di med en blodig kjøkkensaks i kveld?....