PRETEND, THE LAST CHANCE

Nådd over din IQ-mengde

"Der har du pizzaen, og dressingen. Kvittering?" spør den utenlandske mannen bak disken. Aksenten hans er til å dø av. Det er en helt vrengt versjon av vårt språk. Jeg holder igjen latteren mens han ser på Adam med store smilende øyne.

"Behold kvitteringen." sier Adam og trekker bare vekk fra disken.

"Vent bluseen!" roper mannen og holder opp brusflaska Adam hadde bedt om å få med.

"Bluseen?" hvisker jeg spørrende til Adam.

"Ta brusen." svarer han bare og nikker mot mannen.

"Oja." jeg går bort og tar imot brusflaska fra mannen før jeg får et stort smil fra han.

"Håpel det smake!" sier han og vinker.

Jeg går bare med Adam ut. Vi begge har et litt rart uttrykk. De andre som jobber her er heller ikke herfra, men de klarer seg bedre på språket enn denne fyren.

Vi kommer oss ut. Adam låser opp bilen min fordi han absolutt skulle kjøre. Her regner det ikke. Vi er omtrent elleve kilometer fra hjemme, og hjemme skal det liksom regne. Tragisk.

"Håpel det smake." etterligner Adam mannen fra pizzasjappa.

"Hysj da. Han er rett der inne!" ler jeg og slår han slapt i armen med den ledige hånden min.

"Hva så? Han kan jo ikke høre oss." svarer han og venter på at jeg skal sette meg inn så han kan legge pizzaen i fanget mitt. Jeg plasserer brusen ved beina og tar imot pappesken med pizza og plasserer den i fanget. Jeg blir helt svett oppå lårene av at pizzaen er så varm. Men det hjelper heldigvis at det lukter så godt av den.

Adam går rundt bilen og setter seg inn bak rattet. Vi begge lukker døra og han starter motoren.

"Bluseen!" etterligner han mer så fort vi kommer oss ut på veien.

"Du er så frekk." ler jeg.

"Du kunne jo like så godt ha mobbet han rett foran trynet på han." sier jeg og løfter opp pizzaen litt fra fanget når jeg kjenner at det nesten brenner i lårene.

"Men han hadde jo så jævlig kul dialekt da." ler han.

"Ja, men du skal ikke mobbe han forde."

"Joa. Uten at han vet det så." jeg himler bare med øynene og ser rett frem.

*

Vi kommer oss hjem til meg hvor det fortsatt høljer ned med regn. Jeg drar på meg hetta på jakka mi.

Ja, jeg byttet klær før vi dro i sta. Så jeg har på meg bukser.

Adam tar pizzaen fra fanget mitt mens jeg tar med brusen. Vi begge løper inn under taket utenfor ytterdøra etter vi har smelt igjen dørene på bilen. Adam låser bilen med nøkkelen herfra. Han låser opp med nøkkelen som henger på samme knipe som bilnøkkelen og går inn. Jeg følger etter og lukker døra bak meg.

"Sånn, nå skal jeg få på meg genseren din igjen, også kan vi sette oss ned og se på Teen Wolf." sier jeg positiv og setter fra meg brusflaska på stuebordet.

"Vi skal faen ikke se på det nei." protesterer Adam tvert.

"Vet du egentlig hva det er?" spør jeg og ser på han.

"Tittelen sier seg selv. Vi skal ikke se på det." han tar bare fjernkontrollen for å vise at jeg kommer til å tape diskusjonen ganske kjapt. Jeg ser bare surt på han før jeg går opp for å hente genseren.

Jeg løper opp trappa og rett inn på rommet mitt. Når jeg kommer inn ser jeg at vinduet har blåst helt opp og det regner inn og ned på sofaen som står under vinduet.

"Faen da." mumler jeg og går bort for å låse vinduet på det minste hakket. Når jeg snur meg blir jeg nesten litt skvetten når jeg ser at Thunder ligger på senga mi og ser på meg.

"Vent, døra var jo lukket når jeg kom?" sier jeg til meg selv og ser på han. Jeg får et rart blikk.

"Wow, har du lært deg å lukke dører også nå?" spør jeg han.

Det er faen meg helt utrolig egentlig. Applaus til den ikke så dumme hunden min.

"Skal du bli med ned?" spør jeg og får han opp av senga. Det skulle ikke forundre meg om han er så smart at han begynner å snakke snart også.

Det hadde vært sykt kult.

Han blir med meg ned i stua hvor Adam sitter og ser på TV. Jeg tar en titt på skjermen og kjenner at noen må trå til ganske fort her nå.

"Ikke faen nei. Det er bare å glemme at vi skal sitte og se på sport hele kvelden." jeg går bare bort og strekker meg etter fjernkontrollen som ligger på bordet. Men den rekker jeg ikke før Adam tar den først og blir sittende og holde i den.

"Jeg trodde du skulle skifte?" spør Adam og ser på klærne mine. Jeg ser ned på det jeg har på meg.

"Faen, jeg glemte det jeg gikk opp for." sier jeg oppgitt. Jeg løper bare opp og bytter til hettegenseren, en god Puma joggebukse og noen hvite ankelsokker. Jeg setter opp håret i en rufsete dott og løper trippende ned trappa og går inn på stua igjen.

"Hvordan klarte du å glemme av å skifte når det var det du gikk opp for å gjøre?" spør Adam og ser rart på meg.

"Fordi, jeg ble distrahert av Thunder." svarer jeg bare.

"Og hva gjorde han?" spør han bare og ser på skjermen.

"Jeg tror han har lært seg å lukke dører også nå." svarer jeg litt oppgitt. Adam ser rart ned på Thunder som står glad og uten bekymringer ved siden av meg.

"Du vet at hunden din snart har nådd over din IQ mengde nå, ikke sant?" spør Adam meg mens han ser på Thunder.

"Jeg vet, det er trist." svarer jeg bare. Thunder hopper opp i sofaen til Adam og legger seg ned. Jeg ser på skjermen, hvor det ennå står på en sportskanal, som viser en ishockeykamp.

"Skru over." sier jeg bestemt.

"Nei." svarer han like bestemt.

"Mitt hus." sier jeg bare.

"Mine regler." svarer han bare.

Oh hell no, det er IKKE hans regler som gjelder her.

"Få den fjernkontrollen." jeg går bort til sofaen og strekker meg etter fjernkontrollen han sitter og holder.

"Nei, gi deg'a." sier han og prøver å vifte meg bort.

Jeg er ingen flue.

"Gi meg den." jeg begynner å klatre over han mens han mister mindre og mindre kontroll.

"Faen gå av." sier han mens han prøver å strekke armen så langt han greier så jeg ikke skal nå fjernkontrollen.

Jeg ender opp med å sitte på brystkassa hans. Nå kan jeg nå fjernkotrollen uansett hvor mye han strekker ut armen. Spørsmålet er bare hvordan jeg skal få den ut av grepet hans.

Så nå holder begge i den og vil ikke slippe.

"Den er ikke din for faen!" sier jeg og drar i fjernkontrollen.

"Slipp da!" svarer han bare. Jeg møter blikket hans og slipper med en gang. Han ser spørrende på meg fordi jeg ga opp.

Men jeg har ikke gitt opp helt.

Jeg vrir meg litt rundt, slår han i ballene og napper fjernkontrollen ut av hånda hans så fort han reagerer på slaget. Så går jeg av og setter meg fornøyd i sofaen der det er lidig plass.

"Ah faen!!"

Jeg vant endelig.

"Fy faen Kendall." sier han og holder seg på ballene og ligger nesten i fosterstilling i sofaen.

"Du ba om det." svarer jeg bare og skrur over.

"Du er fæl ass." sier han og bærer seg av smerter nedentil.

"Jepp."

------------

Finally, our little Kenny vant over Adam. I noe. :)

Kendall blir flinkere, og Thunder blir smartere:)))