PRETEND, THE LAST CHANCE

Nedstemt

Vi er fjorten stykker som går inn på butikken sammen. Sist vi var i LA var vi omtrent nitten, men nå er det noen gutter som ikke ble med. Alle jentene er med, men bare åtte gutter er med.

"Okei, ikke gå rundt og pek på alt du vil ha nå Kendall." kommer det fra Caleb. Jeg ser surt på han.

"Jeg skal jo ikke det." svarer jeg og ser dumt på han.

"Man vet aldri med deg." han tar ut en handlevogn og kjører den til meg. Tydeligvis er det altfor kleint for han å bruke handlevogn, så den må jeg ta.

Jeg begynner å kjøre den rundt mens gutta sprer seg over hele matbutikken for å finne noe å ha til middag denne uka.

"Vi kan jo lage pizza i dag." kommer det fra Jonathan som nå står på andre siden av frysedisken. Både jeg og Caleb ser på han.

"Det går an det ja." svarer Caleb.

"VI må nesten ha to eller tre pizzaer da." svarer Jonathan mens han tar opp en og en pizza. Caleb tar imot dem over frysedisken og legger de i vogna jeg må kjøre.

"Vi tar tre." Jonathan gir Caleb den siste før Caleb pusher meg i ryggen som tegn til at jeg skal gå videre.

"Ikke rør ryggen min." sier jeg og står bom stille.

"Jeg knekker den også, hvis du ikke går snart." jeg ser surt på han.

"Jeg kan gå fordi jeg vil det, ikke fordi du ba meg om det." så begynner jeg gå. Jeg kan føle at Caleb himler med øynene bak meg. Men jeg bryr meg ikke så mye.

Plutselig kommer Nicky og Adam gående med brus i alle smaker, men i hovedsak cola. De kommer bort og legger alt i vogna så den begynner å bli tyngre å pushe.

"Bacon er viktig!" Carly og Rebecca kommer gående med masse bacon. Forrige gang hadde vi også det, men vi jentene ville hevne oss på gutta og spiste derfor opp alt. Noe som ikke var så lurt i etterkant, men gøy var det da det holdt på!

"Vi må sikkert ha noe egg da." sier Caleb og ser på meg. Jeg nikker.

"Det er bak deg." svarer jeg. Han snur seg og får øye på eggene. Så han går bort og tar med seg to store brett. Vi er tross alt fjorten stykker som skal ha frokost i over en uke.

Kanskje to uker også. Ikke vet jeg hva Caleb har planlagt.

Caleb plasserer eggene forsiktig i bunnen av vogna før alle flytter seg videre. Scott og Zander kommer gående med hendene fulle av potetgull. Tydeligvis skal ikke jentene være med å velge typen, neida, det er gutta's jobb.

"Er det noe pålegg i huset?" spør Carly og lener seg på siden på vogna.

"Nei, det er helt strøkent i kjøleskapet." svarer Caleb for meg.

"Da må vi ha pålegg." hun og Rebecca forsvinner rundt en hylle med varer for å finne masse pålegg. Like etter kommer Kim og legger fire brød i vogna.

"Blir det tungt å trille for deg?" ler hun.

"Jeg ser bare på det som en jævla gymtime jeg." svarer jeg trøtt.

"Og jeg hater gym." fortsetter jeg.

"Vel, gymlærerne er ikke så happy når du kommer inn i gymsalen heller. Sånn bare så du vet det." kommer det fra Nicky. Jeg møter blikket hans og ler. Det samme gjør Kim.

Når alle har funnet alt de skal ha kjører jeg den latterlig tunge vogna bort til kassa. Caleb betaler for alt mens de andre gutta pakker nedi poser. Ettersom jeg måtte kjøre vogna syns jeg helt ærlig jeg kan slippe å bære noen poser bort til sommerhuset.

Mener det assa.

Det ender opp med seks poser med mat. Gutta tar posene og jentene slipper. De mente vi var så svake, men akkurat nå har jeg ingen ting imot det. Jeg er bare glad jeg slipper.

*

"Er den ferdig snart?" jeg går bort til Rebecca som akkurat gikk bort for å sjekke om den første pizzaen er ferdig stekt.

"Tja, jeg regner med det." svarer hun og finner frem to grytekluter. Hun åpner ovnen og tar ut den første pizzaen. Jeg setter inn den andre rett etterpå og lukker døra til ovnen.

"Den første pizzaen er klar!" roper Rebecca utover i huset.

"Det der skulle du ikke sagt høyt." sier jeg og ser på henne. Hun ser spørrende på meg.

"Hvorfor?" spør hun og setter fra seg pizzaen på benken så hun får skjært den opp i biter.

"Gutta er ovenpå og kommer til å brøle nedover trappa. Og det er bare skummelt." svarer jeg og peker mot trappa.

"Sant, når gutta er sultne er de som noen haier med korte lunter og sultne mager." svarer hun. Etter blikket hennes å bedømme angrer hun på at hun ropte det høyt i sta.

Plutselig kommer faktisk gutta løpende ned trappa. Det dundrer som om det skulle vært hundre elefanter på vei ned der.

"De kommer, få maten på bordet! Kjapp, kjapp, kjapp!" roper Rebecca og klapper i hendene. Jeg ser rart på henne og ler mens jeg tar tak i brettet med pizza og får det på bordet. I samme øyeblikk står gutta skrubbsultne i den åpne inngangen til kjøkkenet og ser på oss.

"Ikke spis oss. Maten er på bordet." sier jeg og ser på dem. De sier ikke noe, bare går bort og setter seg.

"Er maten klar?" plutselig står resten av jentene i døråpningen.

"Jepp, prøv å spis noe før ulvene spiser alt."

"Ulver?" sier Nicky spørrende med mat i munnen og ser rart på meg.

"Ikke si at du aldri har fått med deg hva dere ble og blir kalt på skolen?" spør Rebecca han. Han ser fortsatt spørrende på oss.

"Dere var den store ulvealliansen på skolen." sier Kim og setter seg ned mellom Tarick og Scott.

"Hvem var liksom alfa?" spør Zander mens han allerede begynner på sitt andre pizzastykke.

"Hvert fall ikke Nicky." kommer det fra Scott og ler.

"Jeg hadde vært en kul alfa jeg." svarer han og begynner selv på sitt andre stykke.

"Du er jo mer den unge lille ulven som løper rundt med hjerneskade." ler Adam og ser på han mens han heller i cola i glasset.

"Jeg er da ikke hjerneskada!" protesterer Nicky og slutter å spise. Plutselig ser alle på han og slutter med det de holder på med.

"Jeg tror du ble nedstemt der ganske fort."

------------

Glemte å legge ut dette i går lål:)

After my beregninger is this bok on første plass in ungdomsfiksjon allerede. Det skulle visst ikke så mye til allikevel.