PRETEND, THE LAST CHANCE

Irriterende

06:30

"Okei Kenny, du kommer til å kverke meg nå. Men det får bare gå..." 

Dyna blir røsket av meg og jeg blir løftet opp fra senga tvert. Jeg sperrer opp øynene og drar til det første jeg ser når jeg skvetter. 

"Okei, du kan droppe slagene." Adam setter meg ned på senga. Jeg gnir meg hardt i øynene av det sterke lyset. 

"Hvor mye er klokka??!" spør jeg irritert. 

"Halv sju. Få på deg klær." sier han og kaster en joggebukse i trynet på meg. Håret mitt blir plassert i alle kanter når buksa treffer meg. 

"Bare hvis jeg får genseren din..." mumler jeg gretten og ser ned på buksa jeg holder i. 

"Du trenger jo ikke den." svarer han bare.

"Kendall er en Hoodiethief Adam, det må du få inn i skallen. Nicky går forbi den åpne døra mens han drar på seg en t-skjorte. 

"Hun klarer seg en dag uten. Det har hun tross alt klart før." svarer Adam han. Jeg drar bare surt på meg buksa. Adam kaster en BH på meg også.

"Jasså ja, har du gitt tilbake BH'ene mine nå?" spør jeg og ser surt på han.

"Resten ligger i kofferten din. Ferdig pakket." svarer han og nikker mot kofferten som nå ligger her inne i stedet for på rommet jeg delte med Rebecca. Adam går bort og tar på seg en t-skjorte. Jeg snur meg og ser etter en av genserne mine når jeg får øye på den åpne kofferten til Adam. 

Jeg kikker kjapt på Adam for å forsikre meg om at han ikke følger med før jeg krabber over senga til andre siden og bøyer meg ned for å plukke opp den store, svarte hettegenseren hans. 

"Kødder du nå eller?" hører jeg Adam si oppgitt bak meg. Jeg gjør meg klar for at han skal ta tak i beina mine og dra meg vekk. Så jeg pakker meg kjapt inn i genseren så han virkelig må kjempe hvis han skal ha den igjen. 

"Du er så jævlig håpløs." sier han og kommer mot meg. Jeg snur meg over på ryggen. Hodet og håret mitt er gjemt i den store hetta på genseren. Adam tar tak i beina mine og drar meg mot seg. Jeg sørger for å sprelle litt med beina så han skal miste litt grep rundt anklene mine. 

"Slipp da, dust." sier jeg og legger armene mine rundt meg for å holde genseren på meg. Men allikevel sklir den opp mot brystet mitt når jeg sklir bortover madrassen. Så magen min synes godt nå. 

Han slutter å dra når rumpa mi er på kanten av senga. Han står mellom beina mine og ser ned på meg. Han bøyer seg litt og lener hendene på lårene mine.

"Du kan bare glemme å få den tilbake før vi er hjemme." ler jeg og drar ermene på genseren over hendene.

"Og etter vi er hjemme også for den del." avslutter jeg. Han letter på brynene. 

"Vi får nå se på den siste der..." svarer han. Før han går, poker han meg i hver av sidene mine så jeg automatisk trekker beina til meg og ender opp i fosterstilling i senga. 

"Det der må du slutte med!" roper jeg og faller litt over på siden.

"Hvorfor det?" 

"Fordi det kiler..." ler jeg frem. Jeg gjemmer ansiktet i hetta. 

"Det er jo derfor jeg gjør det." 

"Jammen... slutt med det da." ler jeg. Han rister bare på hodet og klarer ikke å unngå å smile med en liten latter når han ser på meg.

"Du ser ut som en liten unge i en gigantisk genser." ler han. Jeg smiler stort til han.

"Nei vent... det er jo det du er." 

Jeg tar tak i en av putene i senga og kaster den i trynet på han. Den faller deretter på gulvet og etterlater seg en bustete frisyre på hodet til Adam. Han plukker kjapt opp puta og kommer mot meg med den. 

Så begynner han å slå meg med den.

"Kutt ut!" roper jeg og prøver å ta tak i puta. Jeg vet ikke hvorfor, men beina mine går automatisk i fosterstilling hver gang han gjør noe. Det har blitt en refleks. 

"Døøøh, slutt da." hver gang jeg får et grep på puta røsker han den bare ut av de små hendene mine igjen. 

"Det der er ikke greit så tidlig på morgenen." jeg bare gjemmer meg bort i hetta til han slutter å slå. Noe han gjør til slutt, når han har gått lei. 

"Ey, drittunger. Kom dere ned og spis. Vi drar snart." Caleb står i døra. Vi ser begge på han fordi han kalte oss drittunger. Jeg tar tak i den andre puta i senga før vi begge kaster hver vår pute på han. Begge treffer han i trynet. 

"Gå ned selv, tulling." sier jeg bare og setter meg opp i senga.

"Dere er jo virkelig drittunger..." mumler han surt og går sin vei. Vi ler litt før Adam henter putene og slenger dem i senga. 

"Kom'a. Vi må ned og få i oss noe mat." sier han og ser på meg.

"Men jeg er jo ikke sulten." svarer jeg og slenger meg daft ned på senga igjen. 

"Du må ned å spise." 

"Nei, jeg kan ligge her og sove til dere er ferdig. Bare vekk meg da." sier jeg og legger meg over på magen. Jeg moser trynet i dyna og koser meg bare. Jeg hører Adam sukke. 

"Du skal gjøre alt så vanskelig..." mumler han. Plutselig drar han meg etter beina igjen så magen min ender opp på kanten av senga. Jeg blir brått slengt over den brede skulderen hans før jeg er klar over det.

"Neeei, sett meg ned da. Jeg kan jo bare ligge der, så kommer du og vekker meg når dere er ferdige med maten." sukker jeg. Jeg blir sliten bare av å henge her. 

"Du skal bli med ned du." jeg sukker bare høyt.

"Du er så irriterende..." mumler jeg bare. 

"Det er faen meg du også." 

Takk da. 

"Å HELVETE, IKKE MIST MEG I TRAPPA!!!" bryter jeg ut når jeg merker at han begynner å gå ned trappa.

"Du er jo så lett, jeg kunne ikke mistet deg i trappa om jeg hadde vært full engang." svarer han. Jeg griper meg fast i t-skjorta hans. 

"Kendall... jeg mister deg ikke." ler han bare. 

Han kommer seg til bunnen av trappa og jeg overlevde.

"Du vet at du står ansvarlig for det sju sekunder lange hjerteinfarktet jeg nettopp hadde?" 

-----------

Forrige kapittel: Forventet meg rundt 11-40 comments når jeg gikk inn på WP.

Etter jeg hadde sjekket kapittelet: 358 comments...

Wow... det var gøy. Super kjempegøy faktisk. Døde på meg.

Fakk ass, vi kommer oss ikke over de jævla 45k leserne. (ikke det at dere er fakka, dere er super elsk assa. Mest dere som kommenterer hele tida tho:) 

Meeeen den har stått på 44-45 så lenge nååå:( dør, det er så kjedelig.

MEEEN (again lol) BOK 1 har snart 200 føkkings tusen lesere! Holy mafakka. Det er jo fette cuuuult. 

Grunner til at det oppdateres skjeldent her nå: 

- Jeg er lat og har ferie.

-Jeg driver å kommer opp med inspo til videre i boka.

- Jeg planlegger allerede neste bok. (Forberedt much? Lol, ikke for presentasjoner på skola, bare uviktige bøker på Wp:)