PRETEND, THE LAST CHANCE

Hjelpeløs

LØRDAG 12:20

"Nå... må du opp."

Dyna røskes av meg. Gåsehuden reiser seg. Gardinene blir trukket til siden og lyset kaster seg inn.

Så blir jeg dratt i beina. Jeg ligger på ryggen og blir dratt nedover senga til knærne mine bøyer seg ned fra kanten. Genseren har sklidd opp så den bare dekker øvre del av magen og brystet mitt. Jeg har hetta over hodet og ser grettent på Adam.

"Du var da i godt humør." sier jeg trøtt og ser på smilet hans.

"Jeg er bare lys våken." svarer han og fortsetter å smile.

"Gå ned og lag frokost du. Så kommer jeg om to timer." sier jeg bare og strekker og vrir på meg. Jeg vrir meg helt over på magen og krabber litt mer opp i senga så jeg får beina oppi senga igjen.

Så, nok en gang smeller han håndflaten rett i rumpa på meg så det høres helt til Canada.

"Men faen! Gi deg da!" roper jeg og slår etter han.

"Stå opp, så gir jeg meg." svarer han bare blid. Han går bort og plukker opp Adidas joggebuksa mi før han kaster den i trynet på meg. Håret mitt blåser opp til alle kanter når den treffer.

Så kommer Thunder hoppende opp i senga. Da skal han begynne også. Som om jeg ikke har blitt vekket nok allerede. Han går over ryggen på meg og begynner å dulte i hodet mitt med nesa.

"Ser du, jeg er ikke den eneste som er våken." ler Adam og ser på meg.

"Gå vekk." sier jeg bare til Thunder og skyver han vekk. Han ser opp på Adam. Som om han skulle sagt Hva skal jeg liksom gjøre nå?

Jeg legger bare trynet i madrassen og gjemmer resten av hodet inni hetta.

"Få på deg bukser." sier Adam og klapper meg på ryggen. Jeg grynter bare grettent til han. Nok en gang går Thunder over ryggen på meg. Han hopper ned fra senga og stiller seg i døra til jeg kommer.

Når gutta ikke gjør noe, drar jeg bare på meg buksa surt.

"Sokker."

Plutselig får jeg to hvite ankelsokker slengt i trynet også. Jeg ser bare surt på Adam og drar de på meg. Så reiser jeg meg motvillig fra den varme senga. Adam står der bare og ler av meg. Når jeg går forbi han passer jeg på å ta igjen for det han gjorde både i går, og i sta.

Jeg slår han hardt på rumpa!

"Kendall!"

Okei, så nå får jeg fart på meg. Jeg løper ned. Og han løper rett i hælen på meg.

"Du fikk bare igjen!" roper jeg og kommer meg heldigvis ned trappa uten å gå på trynet.

"Jeg banker deg, sånn seriøst!" jeg løper inn på kjøkkenet. Jeg hopper fort opp på benken og blir sittende der. Slår ut beina så fort han nærmer seg en meter unna meg.

"Ligg unna!" roper jeg. Han stopper opp. Thunder kommer pilende inn og begynner å hoppe på Adam. Tydeligvis var den løpeturen der ned trappa sett på som en lek for han. Noe det for så vidt var.

"Din rastløse lille dott." sier Adam til han og begynner å klø han godt i nakken. Thunder står med munnen åpen og tunga ut. Klarer ikke stå i ro. Er altfor leken akkurat nå. Jeg blir bare sittende der på benken jeg. Mens de to holder på.

Thunder drar tunga over hele fjeset på han. Hopper på han og leker rundt og er helt i hundre. Han kunne trengt en luftetur.

"Begynner du med frokosten eller?" spør Adam og ser på meg mens Thunder sniffer han i øret.

"Næh." svarer jeg bare. Han ser dølt på meg.

"Trenger du hjelp?" spør han bare.

"Nei, jeg trenger at du gjør det i stedet for meg." smiler jeg bare.

"Haha, drøm." svarer han bare og reiser seg etter å ha sittet på huk en god stund.

Jeg gjorde det. Helt til du vekket meg. Tulling.

Adam går bort til kjøleskapet mens Thunder kommer hoppende etter han. Han får ikke være i fred et sekund engang.

"Hva har du lyst på da?" spør han bare og ser gjennom alt han har.

"Mat." svarer jeg bare. Han ser dølt på meg igjen.

"Dæven så mange detaljer jeg fikk." sier han bare og glaner videre etter noe å spise. Jeg ler bare smått. Thunder forlater endelig Adam, men nå kommer han etter meg. Han går etter beina på meg fordi jeg sitter på benken. Så hopper han opp på to bein og lener frambeina på lårene mine.

"Jeg vet. Det er lett å bli lei han der." sier jeg bare og drar hendene mine over hodet på han. Han har ennå munnen åpen og tunga ut. Klar for å løpe et helt maraton om han vil.

"Okei, vi har ikke igjen noe bacon. Meeeen det går an å lage pannekaker." sier han og ser på meg.

"Har du bananer da?" spør jeg og lener hodet mot skapet bak meg.

"Jeg tror det." svarer han og ser etter.

"Ja, vi har det."

"Og vi har egg?" han nikker.

"Da tar du frem det." svarer jeg og hopper ned fra benken så Thunder havner på alle fire igjen.

"Hvor mange av hver?" spør han bare og drar frem noen.

"Det holder sikkert med tre egg og tre bananer." svarer jeg bare og går og tar ut stekepanna fra skapet. Da kommer Thunder og drar den rett ut av hånda på meg.

"Hah, han tror ikke du klarer å bære den." ler Adam og slenger tre bananer på benken.

"Jeg begynner å føle meg så hjelpeløs når han gjør sånn..." sier jeg bare og ser på han.

"Men Kendall da." sier Adam og ser stakkarslig på meg.

"Du er hjelpeløs." smiler han. Jeg viser han fingeren og går og tar stekepanna ut av tennene på Thunder. Plasserer den på plata og skrur på varmen.

"Bare mos bananene oppi en bolle så tar vi bare oppi egg og blander det." sier jeg og tar ut en bolle fra skapet.

"Det høres bare ekkelt ut." sier han og ser rart på meg.

"Det blir bananpannekaker da." svarer jeg og gir han bollen. Han tar den imot.

"Hvis jeg blir matforgiftet er det din feil." svarer han bare og setter bollen foran seg.

"Greit det." svarer jeg bare og går bort til kjøleskapet for å finne stekesmør.

-------------

Sa jo det kom til å komme noe få kapitler i dag også. Vet bare ikke hvor mange ennå. Har ingen på lager. Så må skrive de først. Men legger fortsatt ikke ut noe før jeg er fornøyd med kommentar-antallet:) I'm a shaitkid. Men det er egt bare fordi jeg må ha noe morsomt å lese mellom skrivingen. Ikke noe mer. Føler ikke det er noe vits å skrive hvis ingen kommenterer.

Meeeen denne boka (bok 3) har flest comments av alle bøkene i PRETEND serien nå da!