PRETEND, THE LAST CHANCE

Mislykkede pannekaker

"Å fyy faen. Kendall, sjekk her'a." jeg ser på Adam med et rart blikk.

"Har du endelig klart å steke en perfekt pannekake?" spør jeg bare. Han holder i stekespaden mens pannekaken ligger over den.

"Nå har du noe å være stolt over nå." sier han og peker på meg.

"Gratulerer." svarer jeg bare. Han står der og er så stolt over den ikke-rynkete pannekaka si.

Plutselig kommer Thunder løpende, hopper opp og tar hele pannekaka i en jafs. Så stikker han av. Ut av kjøkkenet.

"Men faen da!!" roper Adam etter han.

"Du må ikke bare ta den når jeg endelig får det til!!" roper han og slenger fra seg stekespaden irritert. Jeg ler bare av han. Thunder gir fra seg et bjeff fra et eller annet rom. Tror han er klar over at hvis han kommer tilbake på kjøkkenet nå, lager Adam pannekaker av han i stedet.

"Nå kan du ta over ass." sier han bare og plukker opp stekespaden og hiver den til meg. Jeg tar den imot uten å miste den.

"Sur?" ler jeg og går bort til stekepanna. Han viser meg fingeren bare og går bort til kjøleskapet og henter ut juice.

"Du kan ikke få vekk depresjonen ved å shotte juice." sier jeg bare og ler av han.

"Jeg skal ikke det. Jeg skal drikke rett fra kartongen..." svarer han bare og skrur av korken. Jeg himler bare med øynene og heller i mer røre i panna.

Når den er ferdigstekt viser jeg den til Adam for å erte han. Han ser dumt på meg.

"Thunder! Det er en ny pannekake her til deg!" roper han bare ut i huset. Thunder kommer ikke denne gangen. Det er nok bare Adam han vil irritere i dag.

Hvis vi ser bort i fra at han var med på å vekke meg i dag tidlig...

"Du er bare sur fordi du ikke klarer å steke pannekaker uten rynker." smiler jeg ned i stekepanna.

"Fuck deg'a." sier han bare og ser ned i telefonen sin. Jeg gliser bare og setter en asjett full av minipannekaker på på bordet.

"Husk å skru av plata nå da." sier han bare og setter seg på en stol ved bordet.

"Kan du bare legge hånda di på den først?" spør jeg og ser på han.

"Haha du er så morsom. Jeg dør." svarer han bare og ser ned på telefonen igjen. Jeg himler bare med øynene og smiler mens jeg skrur av varmen på platen. Jeg setter stekepannen til siden og går til kjøleskapet for å finne noe å ha på pannekakene.

"Ta ut noe syltetøy." hører jeg Adam si. Jeg snur meg og ser dumt på han. Jeg står liksom og holder syltetøyboksen i hånden. Han ser på meg.

"Hva?" spør han bare dumt.

"Jeg holder jo på." svarer jeg bare.

"Men så fort deg da." svarer han bare og tipper blikket ned i telefonen igjen. Jeg ser bare dumt på han og lukker kjøleskapdøra med foten før jeg går bort og setter meg ovenfor han. Plasserer syltetøyet nærmest meg så jeg får ta først.

Selv om han egentlig når den.

"Man kan jo se bananen..." sier han når han har skåret en pannekake i to.

"Hold kjeft og smak på den først." svarer jeg bare. Han ser skeptisk på meg.

"Jeg lover deg, det er spiselig." fortsetter jeg bare og tar på så vidt litt jordbærsyltetøy før jeg begynner å spise. Han tar på syltetøy selv og begynner å spise. Det tar en stund før jeg får noen respons av han. Jeg blir bare sittende og glo på han mens han tygger. Som om det er verdens viktigste sak å finne ut om han liker det eller ikke.

"Man kjenner virkelig smaken av banan da." sier han og tar en bit til.

"Lot du meg vente så lenge for å høre at bananpannekakene smaker banan??" spør jeg og ser dumt på han. Han gliser bare av meg.

"Var det godt eller ikke?" spør jeg bare oppgitt og putter resten av pannekaken min rett i munnen.

"Det var brukbart." svarer han bare og spiser opp resten i en jafs.

"Brukbart??" spør jeg bare og ser på han med det samme dumme blikket.

"Du likte det. Hvorfor er det så vanskelig å si??" han gliser bare av meg og tar en ny pannekake fra asjetten som står i mellom oss.

"Ro deg ned litt nå Kendall. Ingen grunn til å hisse seg opp."

Men faen da...

"Kan du bare si om du likte det eller ikke?" spør jeg oppgitt og lener ryggen tilbake på stolen.

"Brukbart." svarer han igjen.

"Jeg får snart et mensenanfall her." svarer jeg han og ser morskt på han. Igjen gliser han av meg.

"Trodde du hadde fått det alt jeg." smiler han bare til meg. Jeg sparker han hardt i leggen under bordet.

"Du er svak." smiler han bare videre og tar på en ny slump med syltetøy på en ny minipannekake. Jeg sparker til en gang til. Bare hardere.

"Hvis du prøver å kile meg må du nok ta i litt mer." erter han meg. Han ser på meg med et ertende blikk i tillegg.

"Jeg er ikke så svak!" protesterer jeg bare. Han ser på meg med et rart blikk. Som om han skulle sagt Eh jo. Du er veldig, veldig svak. Jeg møter han bare med et truende blikk. Selv om det ikke er så truende.

Thunder kommer labbende inn på kjøkkenet igjen. Tøft av han, etter det han gjorde mot Adam i sta. Han våger seg faktisk inn i samme rom som han.

"Hva er det du vil?" spør Adam surt og ser ned på Thunder. Han står og ser opp på Adam med blanke tiggende øyne. Som om han vil ha en pannekake til.

"Sorry Thunder. Det er bare igjen stygge, rynkete pannekaker." sier jeg og ser på han.

"Men faen da." Adam kaster en halv pannekake på meg. Jeg ler bare.

"Du er så sur!" ler jeg og gir den pannekaken han kastet på meg til Thunder. Thunder tar den med glede imot og ser på Adam som om han skulle sagt Du stekte den ikke bra nok. Jeg kunne klart det bedre.

"Jeg sverger, Thunder kunne laget bedre pannekaker enn deg." ler jeg og ser på Adam.

"Skal jeg kaste en med syltetøy på deg også eller?" spør han bare og ser på meg.

"For da blir du seig i trynet og må gå og dusje." fortsetter han.

"Jeg skal gi meg nå." svarer jeg bare og smiler. Jeg holder opp hendene for å vise at jeg overgir meg. Han gir meg bare et nikk og tar seg en ny pannekake.

---------------

Sikkert noen som la merke til beskjeden jeg la ut på instagram-brukeren om at jeg fikk noen nettverksproblemer, derfor kom det ikke noe mer i går. Men her kom det i alle fall en del.

Hvis det er noen som ikke følger brukeren på instagram, men som vil få med seg beskjeder som blir lagt ut der innimellom, er brukeren karmahater_wp