"Gå av da! Dere trenger ikke å demonstrere hvordan tjukkasene i gymsalen er!" roper jeg til gutta som sitter oppå meg og moser meg. Jeg fant nettopp en ny måte å lage pannekaker på. Alt vi trenger er et bål under.
"Seriøst! Den fyren der skal drepe meg og dere hjelper han! Er dere klare over det??" spør jeg hissig. De sitter der bare og ler de. Som de idiotene de er.
"Okei, dere kan gå av. Hun kommer ikke så langt i den snøen her." sier Adam og stopper opp en meter fra meg. De går av alle sammen på en gang. Jeg føler at kroppen blåser seg opp til sin vanlige form igjen etter å ha blitt klemt. Som en pute som noen har sittet på. Jeg reiser meg opp og børster vekk snøen fra genseren.
Jeg møter blikket til Adam. Han ser bare på meg. Jeg føler at han skal kjøre på med en enkel brå bevegelse som gjør at jeg havner i bakken. Men jeg er mer forberedt denne gangen. Jeg vender meg fort om, og rekker å ta akkurat et steg før han griper tak rundt meg og plutselig har ikke føttene mine kontakt med bakken lenger.
"Mord!!! Mord på gang her!!!" skriker jeg og slår i armene hans. Han går noen få meter fremover til vi er ved dypsnøen og poff! Jeg ligger i bakken. Jeg drukner i snøen. Adam står der bare og smiler.
"Jentene skal bade!!" hører jeg Nicky rope fra lenger unna.
"Det skal vi ikke!" roper jeg bare og setter meg opp. Jeg kaster snø på Adam så sur som jeg er. Det skulle jeg ikke ha gjort. Han bøyer seg ned og bruker begge hendene som en jævla snøskuffe og brøyter en hel haug med snø over meg. Jeg blir dyttet ned i snøen igjen. Jeg prøver å slå etter han, men det hjelper ikke stort. Jeg prøver innimellom å kaste snø i trynet på han, men det stopper han ikke.
"Jeg blir kald for faen!" roper jeg og slår han i skulderen.
"Du må jo være forberedt på å bade!" smiler han.
"Hjelp meg opp." sier jeg oppgitt og strekker ut armen mot han. Han ler bare av meg før han tar den og drar meg opp. Jeg børster nok en gang av meg all snøen. Men av en eller annen grunn er jeg verken kald eller bløt ennå.
"Ooooog Kenny fikk ikke Adam i bakken, som betyr at de må sove ute." smiler Nicky mot meg.
Jeg bøyer meg ned, tar en haug med snø, former det til en ball og hiver den rett i trynet på han. Han viker seg fort unna, men rekker det ikke før snøballen råker han.
Han driter i å børste av seg snøen, han bare bøyer seg ned etter snø selv og hiver det på meg.
"Kutt ut da!" roper jeg og kaster mer snø på han.
"Du begynte!" roper han tilbake.
Plutselig tar Adam tak i meg og Tarick tak i Nicky. Der blir jeg stående fast i armene til Adam mens Tarick legger Nicky i bakken og setter seg på han.
"Gå av da! Jeg får jo ikke kverka henne hvis du har plantet den svære ræva di på ryggen min!" sier han og prøver å slå etter beina til Tarick.
"Oppfør deg nå." sier han og klapper Nicky på hodet.
"Kan du slippe meg?" spør jeg Adam samtidig.
"Nei."
"Hvorfor ikke?" jeg lener bakhodet mot skulderen hans oppgitt. Han ser ned på meg og møter blikket mitt. Han kysser meg lett og usynlig på panna som ingen får med seg. Jeg rykker litt i armene for å sjekke hvor hardt han faktisk holder meg fast. Og det blir bare strammere når jeg rører meg. Så det var dumt av meg. Med andre ord.
*
23:40
Lærerne begynner å bli litt oppgitt. Det er mange elever som ikke gidder å holde kjeft. Og vi fikk beskjed om at at skulle være stille for førti minutter siden. Jeg og de andre jentene var akkurat og la fra oss bagene i teltet lærerne hadde satt opp for bagasjen. Nå vet vi ikke hvor vi skal gjøre av oss. Det begynner å bli kaldere. Vi står midt på plassen og ser på hverandre.
"Hva gjør vi nå egentlig? Det har begynt å snø." sier Carly og ser oppover på snøen som faller ned fra himmelen.
"Vi kan jo ikke ligge ute heller da." sier Kim som en selvfølge og ser på oss alle. Det er fortsatt fyr i bålet, så vi ser hverandre i lyset fra flammene.
"Men faen da. Dere får gjøre som dere vil, men jeg kommer til å bryte meg inn hos gutta uansett hva de sier." sier jeg og peker på teltet deres.
"Så vi skal bare bryte oss inn hos dem?" spør Rebecca og ser på de andre.
"De skal få et valg. Enten må de dele telt med oss, eller så må de sove ute." smiler jeg. De sier seg enige alle sammen. Men selvfølgelig måtte jeg gå først.
Jeg går bort til lavvoen de ligger i og drar opp glidelåsen.
"Hva faen?" hører jeg noen si trøtt innenfor før jeg åpner helt. Jeg setter meg ned på huk og leter meg gjennom alle de trøtte gutta til jeg finner Adam.
"Ut med dere. Kendall tapte." sier Zander og peker på meg.
"Synd for deg. Jeg fryser, og jeg skal ikke snø ned i natt." smiler jeg og krabber inn.
"Jammen jenter bruker så mye plass." klager Nicky og ruller seg rundt i soveposen.
"Du ligger da med beina over mine!" klager Tarick på han. Resten av jentene krabber inn etter meg og glidelåsen blir lukket.
Kim legger seg rett ved siden av Nicky. Så bestemt som hun er, skal det kun bli et problem for Nicky. Jeg kommer jeg bare bort til Adam. Han ligger selvfølgelig med glidelåsen på soveposen åpen så den blir som en dyne. Han løfter den opp og venter til jeg får krabbet under før han legger den over meg.
"Du har snø i håret." sier han når han får ansiktet i bakhodet mitt.
"Det er din skyld." smiler jeg bare og legger meg med hodet oppå armen hans som en pute. Han legger bare armen over overkroppen min og krummer seg sammen inntil meg under soveposen.
"Og den som står opp før klokka elleve i morgen blir kastet utti sjøen." sier jeg bestemt og ser på dem alle.
"Oja? Og hvem skal kaste oss? Du?" ler Zander og ser på meg. Ingen tror jeg kan klare det.
"Jeg tror ikke du skal undervurdere Kendall når hun er morgengretten." sier Adam advarende bak meg. Jeg smiler bare til Zander. Han ser på meg uten å smile. Tror ikke han vil våge seg på å stå opp før elleve i morgen allikevel.
--------------
Plutselig fant man ut at man skulle starte tirsdagen med tentamen også. Livet smiler.
Husk å bombe ned kommentarfeltet! Boka mi er ennå ikke å se på topplisten igjen, men vet ikke om det har noe å gjøre med den advarselen jeg fikk fra Wattpad. Kanskje jeg ikke kommer dit pga det. Idk. Men prøver i alle fall å komme meg opp igjen hvis det er mulig.
Så for all del, kommenter og vote som om det skulle vært verdens mest betalte jobb.
ESTÁS LEYENDO
PRETEND, THE LAST CHANCE
Novela JuvenilNB: Dette er bok 3 av serien PRETEND, så hadde lest de to første først for å i det hele tatt skjønne noe:) Alt begynner igjen etter nyttår. Kontakten mellom Kendall og Adam har ikke gitt lyd fra seg siden den siste krangelen. Kendall, som fortsatt g...
