PRETEND, THE LAST CHANCE

Tilbake til normalen

Etter en lang stund med gledestårer, trekker jeg meg to steg tilbake og ser forvirret på Adam.

"Jeg vet hva du skal spørre om nå." Sier han bare med det halve smilet sitt.

"Kan jeg spørre uansett?" Spør jeg han og legger armene lett i kryss.

"Hvis du føler at dagen din blir bedre av det så." Sier han på tull og slipper en kort latter.

"Okei. Hvordan i alle helvete kan du være her akkurat nå?" Spør jeg rett ut. Jeg klarer ikke være alvorlig i blikket heller. Så jeg må nesten bare smile.

"Caleb var en tur innom fengsel her om dagen." Begynner han.

Caleb var innom Adam og sa det ikke til meg?

Da vet jeg hvem jeg skal hjemsøke hos på Halloween...

"Så du lot Caleb besøke deg?" Spør jeg han rett ut.

"Egentlig ikke. Men han ga seg ikke. Han skulle absolutt møte meg og alt det der. Det skulle ikke forundre meg om han nå gjøre litt samfunnstjeneste etter det han gjorde for å komme seg inn heller." Fortsetter han.

"Så nå har Caleb betalt deg ut?" Spør jeg og ser på han. Han rister på hodet. Jeg ser spørrende på han før jeg blir litt bekymret.

"Vent, du er ikke bare på en sånn prøvedag eller hva faen de kaller det? Så du må tilbake til fengsel i morgen??" Han rister på hodet igjen.

Men faen da, bare si det!

"Jeg betalte selv."

Yes! Han skal ikke tilbake i morgen!

"Takk Gud, kanskje folk slutter å bryte seg inn hos meg da." Sier jeg lettet. Plutselig får han et bekymret og spørrende blikk. Jeg møter det blikket og ser på han.

"Har du hatt innbrudd??" Spør han og tar et steg nærmere.

"Ja, to ganger." Svarer jeg han.

"Av hvem?? Luke?" Spør han. Jeg ser at han begynner å bli irritert. Jeg vet bare ikke hvor mye jeg skal si med en gang, jeg er redd han skal gjøre de greiene med hendene igjen.

"Tarick og de sa at han fortsatt er på sykehuset, så det kan ikke ha vært han."

"Så du vet ikke hvem det var?" Jeg rister på hodet.

"Den andre gangen hadde han i hvert fall med seg en pistol eller noe. Det er et skudd i veggen ved trappa, og et rett gjennom døra mi."

Okei, nå ser han forbanna ut. Så nå er jeg litt redd. Når han ikke sier noe, må jeg bare bryte inn igjen.

"Kom, jeg skal vise deg." Sier jeg bare og begynner å gå hjemover. Thunder kommer etter trippende. Adam følger også etter, men går ved siden av meg hele veien.

*

Jeg går inn døra hjemme. Adam går rett inn etter meg mens Thunder smetter mellom beina hans og rett inn på stua. Jeg begynner å gå oppover trappa og stopper opp i midten og ser på skuddhullet i veggen.

"Der er det ene." Sier jeg og peker. Adam kommer oppover og stopper opp på trinnet under det jeg står på. Jeg fortsetter å gå oppover til jeg kommer til rommet mitt. Jeg lukker døra då han kan se rett gjennom hullet.

"Og der er det andre."

"Og da dette ble skutt, ble Jonathan truffet i hånda." Adam ser brått på meg.

"Slapp av, han er tilbake nå. Bare litt pakket inn i bandasje og smertestillende." Sier jeg for å holde koken hans nede.

"Men du ble ikke skadet på noen måte?" Spør han og klarer å holde seg rolig.

"Jeg har det bra. Det skjedde ingenting med meg." Svarer jeg og ser på hullet i døra.

"Caleb har allerede vært her og byttet ut ytterdøra, for den var ødelagt etter at den fyren hadde brutt seg inn." Avslutter jeg.

"Men, nå som du er her, får du ikke lov til å dra." Sier jeg og ser på han. Han gliser lett. Han bare drar meg inn i en klem og jeg blir stående der og nyte den deilige lukten av han igjen. Jeg står med hodet på skulderen hans og klemmer han hardere enn jeg pleier. Hånden hans stryker meg oppover og nedover på ryggen til jeg får frysninger.

"Du får ikke lov til å dra noe mer. Du vet det?" Spør jeg inn i skulderen hans.

"Jeg tror jeg har skjønt det." Svarer han ned i hodebunnen min.

"Bra."

*

20:00

Okei, så nå ligger jeg under dyna, med kanten på dyna rett under øynene, prøver å ikke tisse på meg. Adam ligger rett ved siden av, med dyna nede på magen, smilende og fornøyd. Han har PC'en min plassert på magen.

Adam har valgt film på Netflix, og jeg hadde ikke noe å si på det.

"Hvorfor syns du torturering av folk er gøy å se på???" Bryter jeg ut når to personer blir nødt til å putte hånda si i et knivhjul.

"Kendall, den dagen du ender opp der, skal du ikke komme til meg og si at du ikke er forberedt." Sier han og ser på meg. Jeg ser stygt på han tilbake.

"Og hva skal liksom du gjøre hvis du ender opp der da??" Spørre og prøver å trekke dyna enda lenger over hodet.

"Du ser ikke stort hvis du har dyna over de greiene du ser med." Sier han og drar dyna vekk fra hodet mitt.

"Hvis du har sett filmene nok ganger, så vet du hva du må gjøre." Han strekker armen sin under hodet på meg så jeg blir liggende med hodet oppå den.

"Hvor mange filmer er det igjen?" Spør jeg oppgitt.

"Vi er på toeren nå. Så vi mangler fem. Pluss at åtteren kommer ut om ikke så lenge." Sier han og smiler.

"Jeg har dødd på meg innen da." Svarer jeg med en negativ tone.

"Og nettopp derfor må du se på det. For å finne ut hvordan du ikke dør."

Jeg gir opp.

"Jeg blir sliten av å se på det der." Sier jeg og legger meg litt mer på siden. Jeg lener hodet litt på brystkassa hans også.

"Hva er det du ikke blir sliten av?"

----------

Okei, så kom det et kapittel FØR 12 i dag da. Jeg våkna tidlig. Men nå skal jeg legge meg igjen.