PRETEND, THE LAST CHANCE

Noe som aldri skal skje igjen

Mens jeg sitter i bilen på vei hjem ringer jeg opp Adam gjennom bilen. Ettersom telefonen er koblet på bilen slipper jeg å holde telefonen og risikere bot.

Det ringer en god stund. Jeg må vente mer enn lenge. Jeg sitter bare og venter utålmodig. Litt irritert. Når folk ikke tar telefonen blir jeg lett sur. Jeg er avhengig av at folk svarer. For meg er det som å stå rett foran personen og snakke til den, også svarer han ikke.

Etter fire tapte anrop slår jeg nevne hardt i ruta og legger på selv.

"Faen ass..." sier jeg sint i stemmen og biter sammen tennene. Det er vel like før de knuser. Når gutta holder på sånn blir jeg lett sint. Jeg vil vite hva som skjer. Adam har lett for å havne i trøbbel, og han kommer ikke alltid like hel fra det heller. Så jeg er litt redd for hva som kan skje han. Jeg prøver en siste gang å ringe han. Jeg sitter med den ene hånden på rattet mens den andre holder jeg knyttet ved hodet. Albuen er lent i vinduet.

"Svar daaaa, drittsekk..." mumler jeg irritert. Jeg stopper i et kryss på rødt lys. Jeg stirrer ned på skjermen hvor det viser at det ringer. Tennene gnisser i hverandre. Jeg klemmer knytt neven hardt ved hodet. Jeg puster irritert ut.

Og igjen... tar han den ikke.

"Helvete!" jeg legger på og hører at fyren bak meg tuter. Jeg ser irritert bak meg og kjører over. Det var grønt lys. Jeg puster irritert ut og inn. Mange ville nok sagt at jeg overreagerer. Men med tanke på hvor mye dritt Adam kan blande seg borti, og hvor mange drittfolk vi kjenner, er jeg ikke sikker på om det er så mye overreagering lenger. Men en ting jeg alltid kommer til å høre etter på, er at han alltid sier følgende; Aldri ring politiet. Vet ikke hvorfor. Men der stoler jeg på han.

Pluss at han sikkert har så langt rulleblad at det er farlig bare et politimann ser han.

Det begynner å snø fra himmelen. Jeg begynner bare å irritere meg mer. Ettersom det fortsatt er mørkt og tidlig på morgenen, hjelper kun gatelysene på synet. Frontlysene lyser bare rett i den fallende snøen uansett.

I samme øyeblikk er det litt for glatt på veien. Hjulene spinner rundt og går rett ned i grøfta. Jeg niholder meg fast til bilen står stille. Når den endelig har stoppet lukker jeg bare øynene og teller til ti før jeg åpner dem igjen. Jeg blir sittende helt til en fyr plutselig knakker på ruta mi. Jeg åpner døra og ser på han. En fyr i førtiårene.

"Trenger du et push?" spør han og småsmiler.

"Ja takk." svarer jeg så blid som mulig. Selv om det skal ganske mye til for et smil nå.

Kan det bli noe verre nå?

*

Etter femten minutter var bilen min oppe på veien igjen. Jeg takket fyren og fikk spørsmål om jeg hadde kjørt av før. Jeg svarte selvfølgelig at jeg aldri har vært i noe krasj og at jeg alltid har holdt meg på veien.

Han trodde meg selvfølgelig ikke med tanke på hvor rolig jeg var etter å ha kjørt av.

Jeg har aaaaldri kjørt av. True story.

Jeg stopper bilen hjemme foran huset og sukker. Lener pannen på rattet og lukker øynene til jeg har telt til ti igjen. Jeg kikker bort på det tomme huset til Adam. Det står mørkt og ensomt. Kaldt ser det også ut. Med tanke på at jeg var der i går, kan han ikke ha vært borte så veldig lenge. Bilen er i alle fall borte. Den dyre, teite og kule bilen hans.

Jeg blir sittende og stirre på rattet en stund. Tenker ut hva jeg kan gjøre for å finne han. Jeg tar opp telefonen og sjekker først på Finn Venner appen. Der står det at sist han hadde nett var da han var hjemme. Så den hjelper lite. Neste jeg sjekker en snap-kartet. Men der står det også at sist han var på nett var da han var hjemme. Så igjen sitter jeg her med ingenting.

Da ringer jeg igjen. En siste gang.

Ingen svar. Igjen. Jeg drar opp meldingsboksen og skriver i stedet. Forhåpentligvis reagerer han da.

KENDALL: *Det er faen meg best du svarer snart. Hvem vet om jeg plutselig kjører av for andre gang i dag.* Jeg sender meldingen og slenger telefonen i sidesetet. Jeg drar håret bakover og sukker igjen. Det går enda tre minutter før noe skjer.

ADAM: *Har du kjørt av??* Jeg letter på brynene. Så han la ikke merke til at telefonen ringte fem-seks ganger, men en faens melding hørte han.

KENDALL: *Ring.* skriver jeg kort og sender.

ADAM: *Hallo faen da. Bare skriv hva som skjedde.* jeg tror han er utålmodig. Men jeg er sta. Og vil vite at han har det bra. Sånt får jeg ikke vite gjennom meldinger.

KENDALL: *Ring!* skriver jeg igjen. Nå har jeg ikke tenkt til å svare noe før han faktisk ringer. Han vet jeg er sta, så han kan bare gi opp med en gang.

ADAM: *Seriøst, bare skriv det. Kendall, du er ikke skadet eller noe?*

Det går et minutt før det kommer inn en ny melding.

ADAM: *Seriøst Kendall. Ble du skadd???*

Jeg sitter bare og ser på at telefonen tar inn meldingene.

ADAM: *Faen, svar da!*

Hvorfor skal jeg svare når han ikke gjorde det?

Telefonen blir stille. Jeg sukker og lener armene på rattet. Glaner fremover mot huset. Thunder ligger oppå et bord innenfor et vindu og sover. Hodet henger halvveis nede fra bordkanten.

Etter fem ekstra minutter sitter jeg her ennå. Har ikke svart. Har bare sittet her og sett fremover. Jeg er trøtt. Det er fortsatt mørkt ute. Thunder snur seg rundt der han ligger så halve rumpa ligger over kanten på bordet denne gangen. Jeg sukker og klør meg lett i hoebunnen. Det er da jeg merker at håndflatene gjør vondt. Jeg løfter på hodet og ser ned på dem. Lyset fra huset er det eneste som gjør at jeg ser noe. Siden det ellers er mørkt. Det er tørre små blodflekker i håndflatene.

Det er nettopp det som skjedde med Adam da han ble frustrert, sint og redd. Jeg må ha klemt neglene for hardt ned i håndflatene.

Dette skal aldri skje igjen.

Plutselig, helt ut av det blå... ringer telefonen min.

------------

6 KAPITLER IGJEN

Det er mange som lurer på om det blir en PRETEND 4. Og det er ikke umulig! Men da blir den i så fall på den andre brukeren. Altså Backupen. Så da må dere i så fall følge den. Blir bare ikke neste bok. Skal gå videre på en annen jeg så vidt har begynt på. (IKKE publisert ennå.) Så kan det kanskje hende det kommer enten en bok 4 eller en kort etterfølger. Idk yet.

Q: Noen favorittepisoder fra serien? Let's bring up minnene!