PRETEND, THE LAST CHANCE

Ingen vil høre

Nicky's POV

Etter at Luke fikk som han ba om, lot vi han ligge igjen på rommet til Kendall bevisstløs inntil videre. I hvert fall til Adam kommer tilbake. Og i samme øyeblikk kommer han tilbake også. Irritert og skjønner ikke stort. Han går ut av bilen sin, parkert utenfor huset til Kendall hvor det står en del biler fra før. Våre, hans og Kendall sin.

"Jeg skjønner ikke. Jeg skjønner faen ikke en dritt nå." sier han irritert og smeller igjen døra på bilen så hardt at man skulle trodd vinduet skulle gå i knas.

"Hva?" spør jeg bare og ser spørrende på han. Det har begynt å regne igjen. Men ikke like mye som det gjorde. Bare nok til at vi alle blir bløte i håret.

"Jeg mista han. Jeg har ikke peiling på hvor han ble av." sier han irritert og lener seg mot panseret på bilen. Han har armene i kryss.

"Vent... når mistet du han?" han tenker seg litt om før han svarer meg.

"Vet ikke, en... kanskje to timer siden." svarer han og ser på meg. Som om jeg skal komme med en bombe eller noe.

"Adam... Luke er her." sier jeg og peker med tommelen bak meg mot huset. Han sperrer opp øynene.

"Han, er her??" han ser kav forvirret ut. Jeg nikker.

"Så hvem i helvete er det jeg har kjørt etter i fire timer??" Jeg sperrer opp øynene.

"Ser du ikke forskjell på biler du eller??" bryter jeg ut irritert.

"Det var samme bilen for faen!" han letter seg fra panseret og tar noen steg nærmere meg.

"Hvor er han?" spør han hevngjerrig. Jeg nikker mot døra på huset til Kendall.

"Inne."

"Så dere kom dere inn?" plutselig kommer Thunder løpende og stiller seg ved venstresiden av Adam.

"Ja, vi gjorde det. Og det gjorde tydeligvis Luke også." Adam åpner øynene enda mer.

"Hvordan?" jeg trekker på skuldrene.

"Men hvor er Kendall nå??"

"Jeg vet ikke! Hun var ikke oppe da vi kom oss inn." han går kjapt bort til døra og smeller seg inn.

"Hvor?" han har snudd seg og ser på meg. Jeg peker mot trappa.

"Oppe. Rommet til Kendall." han kjapper seg opp.

"Han er ikke så våken da!" roper jeg etter han.

"Jeg skal vekke han!" roper han irritert tilbake når han allerede har kommet seg opp.

"Okei! Gjør det du! Jeg skal bare... du vet... stå her og vente på at du skal dulte litt forsiktig borti fyren, vekke han forsiktig..." jeg snur meg mot Zander som står bak meg og ser rart på meg.

"Du er klar over at han ikke kommer til å gjøre det så fors-"

"Ja jeg vet jo det da." avbryter jeg han og jogger opp trappa etter Adam. Zander kommer etter. Vi kommer oss inn på rommet til Kendall da Adam står med trynet mot oss og ser forbanna ut.

"Hvor har du gjort av han?" spør jeg og ser på han.

"Jeg har ikke rørt han. Du sa han var her." sier han sint. Jeg ser meg rundt i rommet.

"Han var jo her! Tarick kan faktisk bekrefte at han halvveis drepte fyren." svarer jeg og peker bak meg.

"Og hvor er Tarick?" spør Adam og ser på meg. Det føles som om jeg har en del av skylda på skuldrene nå. Men jeg skal ikke ha den. Der går grensa. Jeg snur meg, trodde den pene krølltoppen var bak meg, men det er han ikke.

"Vet du hvor han er?" spør jeg Zander lavt. Han rister smått på hodet.

"Clay?" sier han i en spørrende tone like lavt. Vi snur oss begge mot Adam. Han står der og enter på at vi har en god forklaring. Men ingen av oss har en. Jeg plukker opp telefonen og sender Tarick en melding.

NICKY: *Døh, hvor har du og Clay gjort av dere??* jeg sender meldingen og lar telefonen ligge i hånda til han svarer.

"Få kontakt med dem da!" Adam er hissig. I overkant. Jeg ser bare irritert på han.

"Hvis du er så utålmodig kan du vel bare dra ut og lete etter Luke selv!" bryter jeg ut irritert. Han blir stille og ser forbanna på meg. Først nå kommer jeg på at han har brukt over et døgn på å finne fyren.

"Vent... glem det." sier jeg bare stille. Han ser bare irritert på meg. Samtidig begynner telefonen min å ringe. Jeg tar den så fort jeg ser navnet til Tarick på skjermen.

"Hvor er dere???" spør jeg brått uten å starte samtalen med hei.

"Luke må ha byttet bil med fyren som Adam fulgte etter. Han kjører en mørkeblå Toyota." sier han litt høyt for å overdøve bakgrunnsstøyen.

"Vent, hvor er dere??" spør jeg brått. Adam kommer nærmere med et mer interessert blikk.

"Vi er i hælen på Luke. Han kjører den blåe Toyotaen vi så like borti veien her. Han parkerte et lite stykke unna huset til Kendall." svarer han.

"Vent, så dere er ute og kjører etter han?"

"Ja. Få Adam på telefonen." jeg gir telefonen kjapt til Adam. Men det blir mer som at han tar den enn at jeg gir han den.

"Ja, hvor er dere?" spør han med en gang han har lagt telefonen min inntil øret. Jeg og Zander står bare her og venter på at han skal legge på så vi kan komme oss av gårde.

"Men jeg har jo ikke peiling." fortsetter Adam i telefonen.

"Hvordan skal jeg liksom klare å-" jeg tror han blir avbrutt ettersom han stoppet.

"Hun har ikke med seg telefonen."

"Nei, jeg vet ikke. Hun kan jo være-" han blir avbrutt igjen. Han legger på og retter telefonen mot meg. Jeg tar den imot og ser på det kalde og irriterte blikket hans.

"Har noen av dere noen peiling på hvor Kendall er?" spør han med omtrent sammenbitte tenner. Det er nesten skummelt å riste på hodet.

"Vi trodde først hun var her, men da vi kom opp på rommet hennes var den eneste vi så Luke. Vi aner ikke om han har noe med det å gjøre, eller om hun aldri var her."

"Hun må ha vært her sa jeg jo." sier jeg og ser strengt på Zander. Ingen av dem ville høre på meg. Og tydeligvis ikke nå heller.

"Men hvor er hun da mener du?" spør Zander og ser på meg. Jeg biter sammen tennene og ser litt irritert på han. Ingen vil høre.

"Jeg vet at hun var her. Brannalarmen skrur ikke bare av seg selv."

"Vent litt... brannalarmen." sier Adam og går bort til døren inn til badet. Han stopper opp under brannalarmen og ser ned på gulvet og så opp på varsleren.

"Se her." sier han og peker på gulvet. Vi går bort og ser ned. Det ligger knust glass på gulvet sammen med en ødelagt brannvarsler.

"Kendall må ha stoppet den da." sier jeg og ser på dem.

"Eller Luke." sier Zander og ser på meg.

Men faen da. Hør på meg!

"Okei, hvis dere rumpetroll ikke vil høre på noe av det jeg har å si, får dere fikse det her selv. Jeg stikker." jeg gir dem begge et kaldt blikk før jeg går ned og stikker ut i bilen, tar den og kjører.

------------

1 KAPITTEL IGJEN

Nå er det faktisk bare en fakkings publisering igjen. Ganske sjukt egentlig. Nå har PRETEND serien hele 599 kapitler!

Og jeg kan HALVVEIS love en liten oppfølger/firer av serien. Lover ikke helt. Men det er fullt mulig. Men da kommer den som sagt ut på backupen.