PRETEND, THE LAST CHANCE

Kjerringa bak kassa

"Kan du være så snill å kjøre litt fortere enn en blind bestemor?" spør Caleb surt der han sitter ved siden av meg i passasjersetet i den nye bilen min.

"Ser du den fotoboksen der?" spør jeg og peker fremover.

"Det er forskjell på å holde seg til fartsgrensen og å kjøre i førti kilometer i timen tregere." klager han igjen. Vi passerer fotoboksen uten at det skjer noe og Caleb fortsetter å kommentere og klage.

"Sånn. Nå har du passert. Kjør fortere nå." sier han og lener seg tilbake i setet.

"Jeg kan ikke det." svarer jeg bare og drar håret unna ansiktet.

"Kan du vel." svarer han bare som en sta liten unge.

"Caleb, fartsgrensen er åtti." sier jeg litt småirritert og ser kjapt på han.

"Og hva kjører du i nå?" spør han og ser på meg.

"Åttitre." svarer jeg bare uten en mine.

"Woooaho, badboy Kendall ass." sier han sarkastisk.

"Kan du ikke bare kjøre inn på det busstoppet der så vi kan bytte plass?"

"Du får ikke kjøre bilen min." svarer jeg strengt.

"Jeg er da flinkere til å kjøre enn deg." påstår han og ser kjapt ned på telefonen sin.

"Caleb, hvor mange ganger har jeg blitt fotografert av fotoboksen?" spør jeg og ser rett frem på bilen foran meg.

"Null, som jeg vet om."

"Riktig. Og hvor mange ganger har du blitt fotografert av den?"

"Vet ikke, seks... kanskje sju?" sier han litt usikkert.

"Nettopp så derfor burde jeg kjør-"

"Eller nei vent da. Det var jo den gangen jeg kjørte med sommerdekk på vinteren også..." mumler han. Han avbryter meg samtidig også.

"Det spiller ingen rolle! Du har fortsatt kjørt mer som en gris enn det jeg har." påpeker jeg. Han himler bare med øynene.

"Forresten så må vi innom butikken." sier han og ser ned på telefonen sin igjen.

"Hvorfor kan ikke Jonathan dra på butikken? Jeg har ikke tid til det." svarer jeg bare med en morsk mine.

"For det første, Jonathan er syk og bilen hans har ikke vinterdekk." svarer Caleb og ser på meg. Ettersom det har kommet en del snø de siste dagene, skjønner jeg at han ikke vil kjøre i snøværet. Men disse gutta har jo aldri brydd seg.

"Dere driter jo i om dere har på feil dekk." sier jeg og ser rart på han.

"Ja egentlig. Men de på jobben vet at vi er litt idioter, så de går faen meg ut og sjekker bilene våre hver gang." sier Caleb surt. Jeg slipper ut en liten latter.

Lol.

"Vent, er Jonathan syk nå igjen? Har ikke han vært det siden, ja jeg vet ikke... forrige skuddår?" sier jeg med et spørrende blikk.

"Njaa. Han er ofte syk. Men ikke så det er smittsomt." svarer han bare.

"Stopp her, stopp her, stopp heeer!" bryter Caleb ut uten å puste mellom ordene.

"Skal du handle på Cashout??" spør jeg rart og ser på matbutikken.

"Eh ja? Hvorfor ikke? Det er jo der vi alltid handler." svarer han dumt.

"Men Euroshop er jo mye billigere. Det er jo ikke rart du er så fattig."

"Jeg er ikke fattig fordi jeg handler på Cashout!..." sier han sint. Jeg himler med øynene og holder meg stille.

"...Jeg er fattig fordi jeg bruker opp pengene på røyk og øl." sier han med en stolt og bestemt stemme. Jeg himler med øynene igjen.

"Ja daså." svarer jeg bare og kjører rett forbi Cashout.

"Kendall!! Du skulle liksom inn der!" sier han surt og peker.

"Hold kjeft jeg kjører." svarer jeg bare rolig. Jeg kjører til vi kommer til Euroshop. En mye billigere matbutikk hvor Caleb kanskje slipper å blakke seg helt ut.

"Jeg går ikke inn der." sier han bestemt.

"Hvorfor ikke?"

"Fordi jeg ikke vil møte på den kjerringa som sitter i kassa." sier han surt. Jeg stopper motoren på bilen og ser på han. Bilen står parkert på parkeringsplassen.

"Drit nå i den gamle dama. Pell deg ut." svarer jeg og slår han i armen.

"Skjerp deg og mann deg opp på samme tid." han gir meg bare et morderisk blikk før han drar kroppen sin ut av bilen.

Vi går inn på butikken. Jeg først, og han subbende etter. Vanligvis er jeg den som subber etter. Men ikke med Caleb. Tydeligvis.

"Æsj, der sitter hun..." sier han lavt og går fort inn i butikken. Jeg ser bort på de som sitter i kassa. I den ene kassa sitter en gammel dame med røde briller. Mens i den andre kassa sitter en jente, kanskje et eller to år eldre enn meg. Langt svart og bølgete hår. Jeg drar bare med meg en handlevogn og triller den inn etter Caleb.

"Ikke så fort da. Hva er det du skal ha?" spør jeg han mens han går. Han begynner bare å kaste mat i vognen. Prisen har tydeligvis ikke så mye å si.

"Du trenger ikke to sekspakninger med øl." påpeker jeg og ser på han.

"Det er ikke du som betaler. Bare trill vogna du." sier han og peker på meg. Jeg himler med øynene og triller den etter han mens han hiver oppi en del mat og husholdningsgreier.

"Faen da. Hvor sjeldent handler dere?" spør jeg og ser rart på han.

"Hva mener du?"

"Du tar liksom med mye middag." sier jeg og ser på han.

"Oja. Nei ingen grunn." sier han bare og går videre. Jeg ser litt spørrende på han men går bare etter han.

*

Han blir ferdig med å kaste all maten i vogna. Så nå er vi på vei bort til kassa. Han går først. Så legger jeg merke til at han stiller seg i den lengste køen. Og den er ved den gamle dama. Jeg ser spørrende på han og drar han i genseren så jeg kan snakke lavt til han uten at noen hører det.

"Jeg trodde du sa at du ikke ville møte på den kjerringa?" spør jeg og ser på han.

"Ja. Jeg sa det." svarer han bare. Han ser ikke hva jeg er så forvirret over.

"Men hvorfor stiller du deg ikke i køen med den jenta i stedet?" spør jeg og peker på jenta bak kassa med det svarte håret.

"Kendall. DET er kjerringa." svarer han og peker på den svarthårede jenta. Jeg ser overrasket på han.

"Men hun ser jo så snill ut!"

"Nettopp."

-------------

Caleb er litt forvirrende da:)

Husk å VOTE OG COMMENT like it was a job. Elller bare gjør det. Funker det også:)