PRETEND, THE LAST CHANCE

Heter hun Cassandra?

22:00

"Men det var kult å møte deg da, Kendall." sier Vanessa mens hun drar på seg skoene.

"Ja, deg også." svarer jeg og prøver å være så troverdig som mulig.

"Så hva nå? Skal du bare sitte i bilen i over seks timer hjem igjen?" spør jeg og ser på at hun retter seg opp i ryggen.

"Nei, sånt har ikke jeg kropp til. Jeg skal bo hos ei venninne som ikke bor så jævlig langt herfra. Bare for en uke." svarer hun og ser på meg. Jeg ser litt skeptisk på henne.

"Kan jeg spørre deg om noe?" spør jeg og holder stemmen litt lav. Hun nikker.

"Venninna di, som du skal sove hos..." begynner jeg.

"Ja?" spør hun og drar det feilfrie håret sitt bak på ryggen.

"Heter hun Cassandra?" spør jeg usikkert. Hun ser rart på meg.

"Nei? Hun heter Amilia." svarer hun og ser spørrende på meg.

"Oja, greit sorry. Måtte bare sjekke." sier jeg og ler det bort.

"Greit, hade da." sier hun og smiler et siste smil før hun går ut i bilen sin, og kjører av gårde. Jeg trekker pusten latterlig dypt og er nesten stolt over at jeg ikke har dummet meg ut hele kvelden.

Jeg tar tak i dørhåndtaket og dytter døra inn mot karmen.

Så smeller det i døra og jeg hopper hvert fall to meter bakover. Adam kommer styrende inn før jeg rekker å lukke døra og jeg skriker av vettskremthet.

"Faens fittetryne!!" roper jeg og kjenner at hjertet dunker oppi halsen på meg nå.

Best å få det til å falle ned i brystet igjen tror jeg.

"Takk, skal huske på det kjælenavnet der." svarer han.

"Fuck deg." mumler jeg bare og prøver å finne pulsen min.

"Ikke akkurat nå." sier han og retter litt på håret sitt som står til alle kanter.

"Fy faen Adam." mumler jeg bare irritert.

"Hva sa hun?" spør han med en gang.

"Hei, hyggelig å se deg igjen også." svarer jeg surt og finner endelig igjen pulsen min.

"Kendall." sier han bare.

"Greit, slapp av. Lukk døra før noen andre kommer og slår den inn igjen."

"Den falt jo ikke av hengslene." svarer han.

"Men hjertet mitt falt ut av brystet." han lukker døra og følger etter meg opp. Ettersom jeg går opp trappa selv. Jeg legger meg på senga slapp og trøtt. Adam tar bare et tak rundt håndleddet mitt og drar meg motvillig opp i sittestilling.

"No time for sleep, frøken. Kom med det." sier han og slenger seg ned ovenfor meg i senga.

"Okei, for det første. Vanessa spurte om i kunne dra hjem til meg, og jeg kunne ikke akkurat bare si at jeg ikke ville ha henne hjemme hos meg. Derfor tok jeg henne med hjem." sier jeg tydelig.

"Greit greit. Fortsett." svarer han spent men med et alvorlig blikk.

"Vel, vi snakket jo litt om hvordan hun og Nicky ble sammen." begynner jeg.

"Og nøyaktig hva sa hun?" spør han med en alvorlig mine.

"Hun sa at hun fant han gråtende på en fest en gang også trøstet hun han eller noe. Også ble det til noe mer da." svarer jeg. Han himler med øynene.

"Faen ikke sant..." mumler han. Jeg ser på han med usikre øyne.

"Hva mener du?" spør jeg og ser nesten litt bekymret på han.

"Glem det, bare fortsett." sier han.

"Okei, så spurte jeg om hvordan de slo opp..." sier jeg og tar en liten kunstpause.

"Detaljer?" spør han og ser på meg.

"Hun sa at hun hadde sett Nicky til sengs med en annen jente på en fest hvor han var edru. Også hadde han fått øye på henne der hun sto i døra, også ba han henne bare om å stikke." Adam himler nok en gang med øynene.

"Og da sa hun at hun slo opp med Nicky?" spør han oppgitt.

"Nei, hun sa at Nicky hadde kommet til henne dagen etter og sagt at jenta han lå med dagen før var verdt mye mer enn Vanessa. Så han gjorde det slutt tvert." Adam rister bare tydelig på hodet.

"Så etter det jeg kan se på deg, tror jeg det er på tide at jeg skal få vite hva som egentlig skjedde mellom Vanessa og Nicky." sier jeg tydelig. Jeg mener det denne gangen.

"Hvis ikke er ikke jeg til noen stor hjelp lenger." jeg bruker bare det som unnskyldning. Jeg vil virkelig vite hva som skjedde mellom de to.

"Ja, du har egentlig rett. Og jeg syns det er helt forferdelig å holde det hemmelig for deg." tonen er slapp. Han gnir seg i det ene øyet og venter litt.

"Så du er klar for å fortelle meg absolutt alt?" spør jeg og ser på han. Nå rister han på hodet.

"Jeg skal fortelle deg det meste. Men etter det, vil jeg at du tar en prat med Nicky. For er det en ting jeg vet, så er det at han kan få mye ut av å ha en ordentlig samtale med deg om det." jeg trekker litt på smilebåndet når han sier det.

"Mener du det?" spør jeg bare. Han legger den ene hånda si oppå min og stryker litt med tommelen mens han ser på bevegelsen av tommelen sin.

"Helt klart." sier han varmt.

"Men du må love meg at den deep-talken ikke ender i full klinings sånn som de ofte gjør på filmer." sier han og peker på meg med den strenge pekefingeren. Jeg løfter hendene mine uskylding.

"Jeg skal ikke la det skje, store gutt." sier jeg og rufser han i håret.

"Nå har jeg nettopp lagt håret på plass der det skal ligge." sukker han.

"Jeg vet, det er bare morsomt å ødelegge." svarer jeg og ser på håret hans. Nå ser han ut som et piggsvin.

"Ja du syns vel det." mumler han. Han kommer bare nærmere så jeg endelig får lagt meg på ryggen i senga igjen. Men denne gangen drar jeg Adam etter meg og kaster armene mine rundt nakken på han mens han ligger og klemmer kroppen min mellom hans og madrassen.

"For er det en person jeg vet jeg kan stole på når det kommer til hemmeligheter, så er det mulig det er deg." sier han og kysser meg på leppene. Jeg smiler bare.

Hendene hans holder seg på hver sin side av magen min og stryker med tomlene.

"Skal du fortelle det snart eller?" spør jeg og smiler. Jeg vil egentlig bare ligge sånn her for alltid.

"Jepp, om fem... kanskje ti minutter." smiler han og fortsetter å kysse meg.

----------

Velger å være jævlig irriterende å gjøre så dere ikke får vite Vanessa og Nicky sin story ennå.