PRETEND, THE LAST CHANCE

Bare to ganger

"Sånn, dra deg ut av bilen. Nå er jeg lei av deg." 

Jeg ser stygt på Adam. Han gir meg et ertende glis. 

"Takk for turen ja." sier jeg og går ut av bilen. 

For noen få timer siden landet flyet og vi kom oss til bilene før vi kjørte hjem. Rebecca, Carly og Kim går ut av bilen og får sitte på med noen av de andre som kjører for å komme seg inn. Ikke vet jeg hvordan de har planlagt å få plass til dem i bilen, men de kommer seg avgårde uansett, så jeg skal ikke legge meg borti det. 

Jeg går bak bilen til Adam og åpner opp bagasjen. Jeg tar tak i bagasjen min og prøver å løfte den over kanten for å få den ut av bilen.

"Ikke lag noen riper i lakken." får jeg høre fra Adam. Jeg er bort på han. Han står lent inntil bilen og ser på telefonen. 

"Kan jeg ikke bare finne en skrutrekker og skrape den i bilen?" spør jeg irritert. 

"Du trenger ikke være så sur bare fordi du måtte stå opp tidlig." sier han og smiler for seg selv. 

"Jeg trenger søvn. Det er sånn jeg er bygget opp." svarer jeg og sliter med å få bagasjen min ut. 

"Du kunne sovet på flyet." nå blir smilet hans større.

"Oja, kunne jeg det? Det var litt vanskelig da du og Caleb skulle holde meg våken med å riste meg i hjel hver gang jeg lukket øynene." Han bare ler en stille latter av meg. 

"Jeg skal faen meg aldri sitte mellom dere to noen sinne, igjen." sier jeg surt. Endelig får jeg bagen ut av bagasjen. Den går rett i bakken med et dunk fordi den er så tung.

"Jeg sa ingen riper!" roper Adam.

"Den traff bare bakken! Ro ned!" svarer jeg stressa.

"Men jeg vil jo ikke ha noen riper i den heller." svarer han.

"Vet du hva? Fuck deg, jeg går hjem." sier jeg og drar med meg bagasjen min og går.

"Sur..." mumler han.

"Sier han som blir forbanna over at det kanskje blir riper i bakken!" roper jeg etter han. Jeg føler bare at han står og ler av meg. Men jeg fortsetter bare. Jeg kommer meg til trappa mi til slutt og finner frem nøkkelen. I samme øyeblikk kommer en bil kjørende inn oppkjørselen min. Jeg åpner bare døra mi så vidt men blir stående og stirre. Jeg slipper fort å bekymre meg når jeg ser at Lydia kommer ut av bilen med et stort smil. 

"Hei hei!" sier hun smilende. Jeg får straks på meg smilet selv. Hun går og åpner døra bak på bilen før hun kommer bort, og Thunder hopper glad ut. Han kommer løpende bort hit med en gang.

"Heeei du!" sier jeg med en lys stemme og setter meg ned på huk. Jeg stryker hånden over han og har savnet å kose med han. Den langt gode pelsen hans er den samme, bare at han lukter sjampo denne gangen.

"Du har badet han du, ikke sant?" spør jeg og ser på Lydia. Hun smiler skyldig.

"Bare to ganger." sier hun og kommer bort. 

"Det er ikke igjen mer enn dette her. Så du må nok kjøpe mer." sier hun og gir meg resten av hundefôret i en pose. Jeg nikker.

"Jeg skal stikke på butikken og skaffe mer." svarer jeg bare. 

"De har fått denne typen fôr på bensinstasjonen borti her nå da. Sånn bare så du vet det. De selger den i tre forskjellige størrelser." sier hun og peker bak seg med tommelen.

"Seriøst? Da kan jeg jo gå dit." svarer jeg.

"Du skal gå og bære på en tung pose med hundemat langs gangveien?" spør hun og ser rart på meg.

"Okei, enten tar jeg bil eller så får jeg Adam til å bære den for meg." forklarer jeg til slutt. Hun ler litt.

"Bra, da har du en plan." smiler hun. Thunder går flere ganger i ring. Plutselig legger han oppmerksomheten bort på Adam som nettopp låste opp døra si. Thunder setter tvert på sprang og løper bort. Han spurter opp trappa hans og hopper på han omtrent. Rett etterpå går han unna og setter stumpen sin på plenen til Adam.

"Nei, nei, nei, nei. Kendall!! Du sa han hadde slutta med det!!" roper Adam surt på meg. 

"Kanke styre bakdelen hans! Sorry!" roper jeg og smiler. Han gir meg fingeren før han bare går inn døra og slenger den igjen bak seg. 

Tusen takk. Du er så snill. 

Thunder kommer vaggende tilbake til meg og setter seg bare nederst på trappa og venter på at Lydia skal dra så vi kan stikke inn. Selv om han bare kan gå inn. Døra er jo tross alt åpen bak meg.

"Men uansett da... tusen takk for at du passet på han. Skal du ha noe for det?" spør jeg og ser på Lydia.

"Nei nei. Jeg skal ikke ha noe. Det er bare morsomt å ha han på besøk. Det skjer liksom litt mer hjemme." ler hun. Jeg letter på brynene.

"Jasså? Hva skjedde denne uka da?" spør jeg og ser på Thunder.

"Han jaget i hvert fall et ekorn rett inn på en matbutikk. Det ligger nemlig en matbutikk rett ved siden av der vi bor. Så da stakk de rett inn dit." ler hun.

"Gikk dørene opp da Thunder løp der?" spør jeg og tenker meg om. Jeg trodde ikke han var tung nok til at sensorene registrerer han så dørene lukkes opp på butikken.

"Nei, nei. Det var en mann som gikk gjennom samtidig. Så både ekornet og Thunder smatt under beina på han og spurta rett inn i butikken." ler hun enda mer. 

"Wow... det må ha vært en morsom butikktur for mange." svarer jeg og ser på Thunder. Han sitter der og later som han er uskyldig. Han legger bare hodet på skrå og gir meg et søtt blikk.

Ikke kjeft på meg etterpå, vær så snill. Man skulle trodd han sa det med det blikket der.

"Vel, jeg må komme meg av gårde. Jeg starter på jobb snart." sier Lydia og går ned de tre trappetrinnene. 

"Okei, du får kose deg på jobb." sier jeg og smiler. 

"Haha morsomt. Jeg må jobbe helt til åtte i kveld." sukker hun.

"Jeg har jo åtte-skift noen ganger jeg også. Ikke klag på at du har det fælt." svarer jeg og legger armene i kryss.

"Jammen jeg er lat." forsvarer hun seg. Jeg sperrer opp øynene.

"Står du her og sier indirekte at jeg ikke er lat?" spør jeg henne. Hun begynner bare å le. 

-----------

Nå nærmer vi oss snart 100 kapitler her. (kap 82 nå, lål.) aner fortsatt ikke om det blir 200 på denne. Men så det var en del folk som ble litt ivrig på den "Hard to get" boka som egentlig skulle publiseres, før jeg bestemte meg for å skrive en bok 3. 

Weeeeell... Nå skrev jeg jo for en eller flere kapitler siden at jeg allerede driver med planlegging til neste bok her. Og jeg tror nok ikke det blir noen bok 4 yet. (har ikke bestemt det heller, lål. Er så ubesluttsom.) men kan i hvert fall si det sånn at den boka som er under planlegging er ganske lik den Hard To Get, bare at denna heter no anna, lål. 

LA IKKE UT NOE I GÅR fordi jeg var på Oslo Horse Show. Og det varer jo fra møkktidlig om mårran til 23:00 på kvelden, så hadde ganske lite tid til å skrive, for å si det sånn. Lol. :)

Shiter i å legge til bilde øverst da jeg skriver på PC og ikke gidder å søke opp noen bilder. Tror dere bryr dere mer om kapittelet og ikke bildet øverst:)