PRETEND, THE LAST CHANCE

Tre anmerkninger

Jeg går helt i enden på gangen hvor utgangen er. Så stopper jeg opp. Gutta er fem-seks meter bak meg, så de bruker litt mer tid. Adam står noen meter foran meg. Så kommer gutta opp bak meg og får seg et ganske stort sjokk når de får øye på Adam. De blir tause en stund og stirrer på han før Nicky bryter stillheten. 

"Adaaaam!!" han løper bort og kaster armene sine rundt han. Adam klarer ikke annet enn å le. Nicky er som et lite barn.

Vi nevner ikke den fjernkontroll-krigen jeg og Adam hadde...

"Fy faen, hvordan kom du ut?" spør Tarick som også går bort og gir han en god klem. Ikke like hoppende og sprettende glad som Nicky. Men vi er alle forskjellige.

"Jeg betalte selv." svarer han og gnir seg litt over knokene. Først nå legger jeg merke til at de røde merkene er der ennå. De ser ganske vonde ut nå. Røde sår under tørre knoker.

Au.

"Jeg visste ikke at det gikk an jeg." sier Nicky og ser på de to andre.

"Det gjør det. Har han ingen til å betale, så kan han punge ut selv." svarer Tarick han.

"Selv om... du faktisk hadde noen til å punge ut da." sier Zander og ser på Adam.

"Jeg ville ikke at dere skulle betale for meg." svarer han og ser på dem.

"Men uansett, vi kunne lagt ut. Nicky holdt på å dø den uka du var borte." 

Unnskyld meg. Jeg er den som led mest her. Bare sier det.

Eller... tenker det.

De får snakket seg ferdig. Adam forteller alt han vil fortelle og alt blir greit. Jeg står bare her og hører på. Mest fordi jeg ikke gidder å løpe runder i gymsalen med de andre.

"Kendall?" jeg møter blikket til Adam.

"Har ikke du runder å løpe akkurat nå?" spør han med et ertende glis.

"Prøv deg. Fy faen, prøv deg." svarer jeg truende.

"Ikke hiss henne opp. Hun har en skummel greie med bandykøller." sier Nicky lavt til Adam.

"Bandykøller?" spør han og ser rart på Nicky. 

"Den jenta er i stand til å kjøre en hel en rett oppi rassen på en fyr." svarer han advarende. 

"Kanskje du burde låse døra når dere er hjemme begge to. Du bor tross alt bare tjue meter unna henne." sier Zander. Alle ser på meg.

"Jeg skal faen ikke være hjemme alene lenger." svarer jeg og legger armene i kryss.

"Hvorfor ikke?" spør Nicky og ser på meg.

"Fordi, hørte du ikke etter da jeg snakket om den duden som hadde brutt seg inn hos meg." de får alle et å-faen blikk. De kommer på det. 

"Ja, du har ikke funnet ut hvem han er?" spør Zander. Jeg rister på hodet.

"Jeg aner ikke. Men det er ikke Luke. Dere sa jo at han var på sykehuset ennå." 

"Ja, Caleb var med Jonathan på sykehuset for å få fikset det hullet i hånden hans, de hadde sett Luke der. Han var omtrent dø der han lå." 

"Har de fått ut de glasskårene fra halsen hans eller?" spør Nicky og ser på Tarick og Zander.

"Nei, de jobber fortsatt med det. De sitter der ennå." svarer Tarick.

"Og der skal de sitte også... hvis ikke drar jeg bort og kjører en rett i pulsen på han." 

Alle ser brått på Adam. Han står der med et irritert blikk. Jeg hadde ikke fått med meg at han hisset seg opp da vi snakket om Luke. Jeg ser automatisk ned på hendene hans etter det jeg så han gjøre sist. Og jeg angrer med en gang nå. Det renner små dråper blod fra håndflatene hans. På begge hendene. 

"Slapp av Adam. Det er lenge til han kommer ut ennå." sier Tarick bekymret og prøver å rulle inn sinnet hans. 

"Slappe av? Hvis han først skal ut av det sykehuset skal han faen meg rett til graven." han ser forferdelig irritert ut før han går. Han går rett til garderoben og drar med seg tingene sine før han forsvinner helt ut av bygget. Vi blir stående her en stund stille. Jeg tror ikke jeg er den eneste som står her med et trykk i brystet nå. 

"Er det bare jeg som så blod på hendene hans?" spør Nicky og ser på oss.

"Blødde han på hendene?" spør Tarick og ser på han.

"Han dytter neglene i håndflaten når han blir irritert. Han gjorde det da jeg nevnte Luke når jeg besøkte han på politistasjonen." forklarer jeg. De ser på meg.

"Jeg så bare skrubbsår på knokene hans." sier Zander og ser på Tarick. 

"Han har sikkert slått i veggen igjen." svarer Tarick med en tone som viser at det ikke var noe nytt.

"Igjen? Har han gjort det før?" spør jeg og ser på dem.

"Adam pleide å dra til veggen mye før, det skulle ikke mye til. Men det har ikke vært mye av det de siste tre årene. Han har vel begynt med det igjen nå." svarer Tarick og ser på meg.

"Er det ille?" spør jeg forsiktig.

"Nja, ikke så veldig. Jeg tror ikke det er det vi skal bekymre oss for." svarer han.

"Så hva skal vi bekymre oss for?" spør Zander og ser på oss alle.

"Kanskje for hvordan vi skal holde Adam utenfor en mordsak?" sier Nicky med en dyp stemme. Alle ser på han. 

"Hva snakker du om?" spør jeg lavt og alvorlig. 

"Hvis Adam gikk til bilen sin nå, tror dere ikke han tar den rett til sykehuset nå? Hvor Luke er." alle får et sjokkert blikk. Ingen av oss tenkte over det.

"Å fy faen, han kan ikke dra og kverke han." sier jeg stressa.

"Han kommer til å få så jævlig mye problemer. Da er det ikke sikkert han bare kan betale seg ut igjen." 

"Kendall, du må pelle deg ut og se om du finner han. Vi må nesten lede gymtimen." sier Tarick og begynner å gå mot gymsalen med de to andre.

"Jeg skal ikke ha anmerkning!" sier jeg og løper bort til garderoben.

"Jeg har allerede skrevet tre på deg for å true med køllebasert vold!" svarer Nicky ropende før de går inn i gymsalen. Jeg himler med øynene og kjapper meg med å bytte om før jeg setter opp farten ut av bygget. 

Og Nicky hadde rett, Adam er på vei mot bilen sin. Og ikke snakk om at han drar noen andre steder enn til sykehuset, for å bokstavelig talt kverke Luke.

-----------

Der kom det jaggu et tell. Må jo ha litt drama nå som dere har fått to litt mer Kendall og Adam barnslighet show;) 

Har masse idèer på lager! Takket være en viss idiot av en bestevenn jeg har<3