PRETEND, THE LAST CHANCE

Mange verdensrekorder

Okei, ganske forferdelig viktig melding nederst i kapittelet. Vær så snill å les, er avhengig av at dere vet om det i tilfelle det skjer no med boka, bøkene eller brukeren min generelt...

-----------

09:10

"Kendall?"

"Kendall..."

"Kendall!" Jeg åpner brått øynene og skvetter av læreren som jeg plutselig legger merke til at står og glaner surt på meg. 

"Hæ?" spør jeg bare sløv i blikket og setter meg opp. 

"Følg med." sier hun bare og peker en streng finger mot meg før hun tar veien bort til kateteret igjen. Jeg gnir meg bare hardt i øynene og prøver å holde meg våken. 

"Sovet lite i natt eller?" jeg snur meg mot Kim. Hun sitter på plassen ved siden av meg og ser spørrende på meg. 

"Jeg har egentlig sovet mer enn jeg pleier..." svarer jeg bare forvirret selv. 

"Men så er det deg det er snakk om da. Det må vi jo huske." smiler hun. 

"Kim! Stille." vi ser begge bort på læreren. Kim gir henne bare et relax bitch, jeg skal være stille blikk. 

"Hvordan kom du deg på skolen egentlig?" spør hun bare videre. Det eneste som er forskjellig er at hun snakker lavere. 

"Adam." svarer jeg bare. Hun skjønner tegninga. 

"Kim!" vi ser brått mot henne igjen.

"Har du superhørsel eller??!" bryter jeg ut og ser surt og oppgitt på henne.

"Slutt å snakke når jeg underviser!" 

"Slutt å undervise når vi snakker!" svarer jeg bare tilbake.

Lol, jeg har alltid venta på å få bruke den setningen.

"Et ord til, så går dere ut på gangen." hun peker den strenge fingeren mot oss igjen før hun snur seg med nesa mot tavla. Jeg ser på Kim med et lurt blikk. Hun gjengjelder det. 

"Det er jo ikke noe sjokk at du er trøtt da." sier hun i normalt tonefall.

"Okei, dette her orker jeg ikke. Ut med dere." hun blir stående og se stygt på oss helt til vi har gått.

"Og Kendall..." jeg snur meg i døra og ser på henne.

"Vær så snill. Begynn å ta med riktig bok." sier hun oppgitt mot meg. Noen i klassen begynner å le. Alle vet det. Jeg er kjent for det. 

I'm a famous bok glemmer, bitch.

Vi forsvinner begge ut døra og lukker den bak oss. Vi går rett bort til skapene, jeg slenger inn historieboka og Kim slenger inn engelskboka. 

Gjett hvem som hadde med riktig bok...

Kim setter seg bare ned på rumpa med ryggen mot veggen og tar opp telefonen. Jeg setter meg inntil skapene og støtter føttene mine inntil hennes. 

"Jeg er trøtt jeg." sier jeg bare og legger hodet på skrå.

"Du vet, det er ikke noe nytt at den setningen kommer fra munnen din." sier hun bare og ser på meg.

"Jo da. Jeg er den mest våkne, sportslige og positive personen du kan møte." svarer jeg bare og smiler. Hun ler smått.

Takk'a...

"Du har en del uskrevne verdensrekorder da. Det skal du ha." smiler hun.

"Og hva er liksom de?" spør jeg bare og venter bare på en haug med fornærmelser.