PRETEND, THE LAST CHANCE

Penger til bussen hjem

Jeg drar meg ut av bilen til Adam. Vi er utenfor jobben hans. Han går ut av bilen selv, lukker døra og låser. 

"Kom da." sier han utålmodig og går bort til inngangen. 

"Jadda jadda." sier jeg bare og går etter han. Tross mine kortere bein enn hans, når jeg han igjen. 

"Vent litt." sier jeg og bråstopper rett før i kommer inn døra. Han stopper opp selv og ser rart på meg.

"Hva er det nå da?" spør han oppgitt.

"Jeg kan se Nicky der inne. Hva faen er det dere har planlagt nå?" spør jeg og ser på han. 

"Kendall. Han jobber her han også. Hva er problemet?" spør han og ser rart på meg.

"Du pleier jo ikke å bare be meg bli med på jobb! Dere har åpenbart noe dritt på gang." sier jeg og ser på han som om det er synd på meg.

"Slapp av. Det er ikke så ille." smiler han ertende. 

"Ikke så ille?? Hva er det da?" spør jeg han. Jeg begynner virkelig å bli utålmodig. 

"Vent og s-"

"IKKE si vent og se! Jeg hater når du sier det." avbryter jeg han og gir han et morskt blikk. Han gliser av meg. 

"Vent og se." forter han seg å si før han drar meg i armen og går inn.

"Faen ta deg." sier jeg surt og slepes etter han inn.

"Kennyyy!" roper Nicky så fort han ser meg. Jeg stopper opp med en gang han kommer mot oss. 

"Du holder deg minst fire meter unna!" sier jeg og peker på han.

"Hvorfor? Jeg er ikke smittsom?" sier han og ser rart på meg. Han har olje på kjeven og på hendene. Pluss at han holder en hvit fille med masse oljeflekker.

"Hun er redd vi har planlagt noe kødd med henne." ler Adam av meg.

"Ja, hvorfor ellers skulle du bedt meg bli med da?" spør jeg og ser forvirret på han. De ser lurt på hverandre. 

"Kom'a." sier Nicky og snur seg. Adam går etter. Jeg må nesten bare følge etter jeg også. Selv om jeg er veldig usikker her nå. Nicky går inn bakrommet og ned i hallen hvor de fikser på biler. Jeg er ganske redd for hva jeg kommer til å møte på nå. For alt jeg vet kan jeg plutselig få et brekkjern i trynet eller noe. Kan ikke stole fullt på disse gutta. 

"Okei, hva er det vi gjør her?" spør jeg og legger armene i kryss da vi har stoppet. 

"Men det var da fælt så utålmodig du var da." ler Nicky og legger armene i kryss selv.

"Bare si det!" sier jeg litt høyere. 

"Før jeg drar hjem." sier jeg like etter.

"Og hvordan skal du komme deg hjem da?" spør Nicky og ser lurt på meg. Jeg møter han med et spørrende blikk før jeg svarer.

"Vet ikke, ta bussen da sikkert." svarer jeg bare. 

"Har du med penger til bussen da?" spør han og hever brynene.

"Eh ja... jeg har dem her..." sier jeg og kjenner etter i baklommene.

"Jeg tok ut lommeboka fra lomma di før vi dro." sier Adam og ser på meg. Jeg ser forvirret på dem.

"Okei, hva faen er det dere driver med??" 

Nå skjønner jeg lite.

"Men jeg tok ut det her og tok det med da." smiler Adam og gir meg noe. Jeg tar det imot.

"Førerkortet mitt? Hvorfor trenger jeg det?" spør jeg og ser rart på dem.

"Det kan være lurt å ha med seg når du skal kjøre hjem." sier Nicky og legger armene i kryss. 

Ja, som om Adam lar meg kjøre den dyre drittbilen hans hjem." svarer jeg og ser på Nicky med et dumt blikk.

"Du skal ikke kjøre den." svarer Adam. 

"Ser du." sier jeg og ser på Nicky. 

"Riktig. Du skal kjøre den der." Nicky nikker mot noe bak meg. Jeg får et spørrende blikk og snur meg rundt. I andre enden av hallen står en skinnende ren hvit bil. Jeg får et sjokk i blikket. 

"Men jeg har da ikke kjøpt den." sier jeg forvirret. 

"Det er vi fullt klare over." jeg snur meg mot den nye stemmen. Caleb kommer plutselig gående.

"Hva faen gjør du her??" 

Dette ble litt for mye forvirring og sjokkering på en dag.

"Du har ikke kjøpt noen bil. Men jeg har tilfeldigvis snakket med fatter'n. Og ettersom det ikke er din feil at den forrige bilen fikk noen smååå skrammer. Fikk han ordnet med noen forsikringer, og boom. Ny bil." sier han og smiler. Jeg står fortsatt med halvåpen munn og må prøve å fordøye det jeg får høre. 

"Og vær så snill Kendall. Prøv å ikke få så mange til å hate deg'a. Det ender bare med ødelagte biler." sier Caleb for å erte meg. Jeg slår han i skulderen. 

"Er det ikke en sånn bil du hadde sist også da?" spør Nicky og går nærmere den.

"Dette er en nyere modell." sier Caleb og går bort til bilen han også. Det samme gjør Adam. 

"Han spurte meg, dust." sier jeg til Caleb og ser på han.

"Visste du at det var en nyere modell da?" spør han og legger armene i kryss.

"Eh ja." lyver jeg. Plutselig ser alle på meg og vet at jeg lyver. Jeg trekker meg bare et steg tilbake og later som ingenting. 

"Pluss at dette er en Toyota, og ikke Nissan." sier Nicky og åpner døra til førersetet. Han setter seg inn og får igang bilen. Frontlysene går på og motoren starter. 

"Også får du bedre Bluetooth på denne enn den forrige." sier Nicky og ser over knappene. 

"Tanken er full, nok av spylevæske... og raskere setevarmere." sier han og ser imponert på meg ovenfor seg selv.

"Og det er du som har gjort finishen på den?" spør jeg og ser på han. 

"Jepp. Og Adam da. Men jeg kan godt ta æren for oss begge." sier han og smiler.

"Da er den ikke trygg å kjøre ass." sier jeg og ser på han.

"Det gjenstår og se da. Hvis vi finner Kendall i grøfta i første sving, vet vi at dere har gjort noe galt." sier Caleb og smiler.

"Eller at Kendall burde ta opp igjen førerkortet." sier Nicky og ser opp på han. 

"Du får kjøre pent." sier han og går ut av bilen. 

"Her er nøkkelen, ekstra nøkkelen, brukermanualen, ekstra brukermanual, og en refleksvest." sier Nicky og legger alt i armene på meg.

"Hvorfor refleksvest?" 

"Fordi vi er påbudt å sende med det når folk kjøper bil." svarer han bare og gir meg et kort nikk. Jeg legger bare alt i passasjersetet. 

"Også må jeg få skyss hjem." sier Caleb og ser på meg. Jeg ser rart på han.

"Hvorfor?" 

"Fordi bilen min er på verkstedet igjen." 

---------------

Skrev visst et kapittel til. Nå trenger ikke Kenny sitte på med andre lenger!

Pluss at nå har vår kjærlige storebrother Caleb kommet tilbake! Mange som har savna han litt.

Q: Nevn fire ting du liker best ved Caleb.