PRETEND, THE LAST CHANCE

Lås døra

LØRDAG 07:00

Jeg våkner av at det er lyder utenfor rommet mitt. Thunder ligger overraskede nok stille som en mus på kanten av senga mi. Jeg åpner øynene trøtt og ser på han. Han ligger på ryggen med forbeina i været. Det eneste han gjør er å sove mens han har rykninger på nesa.

Drømmer du om det ekornet du jaget inn i butikken nå eller?

Jeg hører enda en lyd utenfor rommet mitt.

"Men faen da..." mumler jeg. Jeg reiser meg fra senga og drar på meg genseren til Adam før jeg lukker opp døra. Det første jeg møter på er Patty som står utenfor rommet til pappa med en koffert.

"Kendall! Hei." smiler hun.

"Vekket vi deg?" spør hun unnskyldende.

"Hæ, neida. Jeg er alltid våken klokka sju på lørdager." svarer jeg sarkastisk. Hun slipper en liten latter. Pappa kommer ut soveromsdøra si med en koffert selv.

"Drar dere alt nå?" spør jeg og ser på dem. Selv om jeg ikke engang visste at Patty var her.

"Turen til Tyskland ble flyttet frem med to dager. Så vi må komme oss av gårde nå." svarer pappa mens han drar på kofferten.

"Hvordan gikk det på politistasjonen i går?" spør han når han endelig får holdt kofferten i ro.

"Fornyet passet Kendall?" spør Patty og ser på meg.

"Nei. Hun har vært og gjort det slutt med en fyr som jeg fant ut var kjæresten hennes. Han sitter innesperret." svarer pappa for meg. Jeg sukker innvendig.

"Slått opp?? Hvorfor det?" spør Patty og ser på meg.

"Hvorfor det?? Fyren sitter jo inne." Svarer pappa nok en gang for meg.

"Men hva så da? Med mindre han har drept noen... Kjenner du han?" Spør Patty og ser på pappa.

Yey, noen med vettet i behold.

"Han var ganske nærme å drepe en person. Og nettopp denne personen ligger nå på sykehuset og strever med å puste." Svarer pappa henne. Nå ble det bare en klein tone her.

"Men kjenner du han?" Spør hun han rett ut etterpå.

"Jeg kjenner han ikke nei." Svarer han oppgitt.

"Da vet ikke du hvordan han er ellers heller." Svarer hun bestemt.

Patty har draget.

"Det er nok en grunn til at Kendall ble sammen med han også. Du tror da vel ikke hun er så dum og går inn i et forhold med en total drittsekk heller?" Spør hun han.

Ehe, han kan være en drittsekk. Men han er mye mer enn det, og masse av det er positivt. Veldig positivt også.

"Nei... Det er jo sant også..." Svarer han og gir seg på det. Jeg kjenner en lettelse krype oppover ryggraden.

"Jeg får komme meg ned og starte bilen. Få med deg håndbagasjen så drar vi." Pappa forsvinner ned trappen med to kofferter. Patty blir stående.

"Tusen takk..." Sier jeg lavt til henne. Hun gir meg et varmt smil.

"Ikke si det til han, men jeg har kanskje, eller kanskje ikke, vært i et forhold med en av de tøffere typene selv." Sier hun og ler litt. Hun gir meg et artig blunk. Jeg ler smått.

"Og jeg klarer å stole på at du vet hva du driver med. Selv om du kan være på litt villspor en gang i blant." Ut slipper enda en artig latter på slutten der.

"Men når det kommer til slike ting, tror jeg du har dreisen på det." Sier hun med en imponert mine.

"Takk... Jeg driver bare og venter på at han skal godkjenne utbetaling av fengselet nå..." Sukker jeg. Hun gir meg et spørrende bekymret blikk.

"Å? Har han sagt han ikke vil betales ut?" Spør bog legger hodet litt på skrå. Jeg nikker.

"Jeg har ikke helt skjønt meg på det, tror jeg. Da jeg spurte om han kunne godkjenne det, sa han bare at han skulle tenke på det. Jeg tror han er redd for at han skal klikke totalt igjen hvis han kommer ut." Jeg står lent mot dørkarmen mot døra mi med armene i kryss.

"Ja... Det er ikke så lett det der. Men du får i hvert fall ikke droppe han helt. Hvis jeg kan gjette riktig, tror jeg det der er genseren hans du går med også..." Hun gir meg et halvt smil med mye varme i tankene. Jeg nikker svakt. Jeg lener hodet mot karmen også, sliten og trøtt.

"Jeg tror nok han setter pris på at du besøker han uansett hva han bestemmer seg for." Hun blir stående i noen få sekunder før in plukker opp veska si og skal til å gå.

"Du får prøve å ha en fin helg. Du har sikkert noen få episoder igjen på Netflix å se også." Jeg ler litt og nikker.

"Noen få, kanskje." Smiler jeg skyldig. Hun gir meg et siste smil før hun går ned trappa. Jeg gjesper og kommer meg tilbake på rommet. Så kommer jeg på en ting. Jeg snur meg kjapt og roper fra den åpne døra mi og ned til første etasje.

"LÅSER DERE DA DERE DRAR??!" Roper jeg ut over hele huset.

"JA, VI LÅSER!" får jeg til svar fra Patty.

"OG LEGG IGJEN UTENØKKELEN INNE!" roper jeg til slutt. Jeg lukker døra hardt så de ikke spør hvorfor.

Trenger ikke fortelle dem om det Adam sa angående Luke.

Jeg kaster meg på senga igjen. Jeg kan høre ytterdøra gå igjen nede. Jeg legger meg godt til rette før jeg merker at halve gardinen er trekket til siden og vinduet er åpent. Jeg setter meg kjapt opp og stirrer på det. Thunder ligger våken på senga nå.

"Hvorfor er vinduet åpent?..." Mumler jeg til meg selv. Jeg sverger til Gud, jeg lukket alle vinduer og dører. Låste alt som var å låse. Thunder ser på meg før han hopper ned fra senga og opp i sofaen under vinduet. Plutselig tar han tennene rundt håndtaket på vinduet og går bakover.

"Du har faen ikke lært deg å åpne og lukke vinduer også??" Spør jeg helt forferdelig oppgitt.

Det er faktisk en ganske skummel tanke nå, ettersom jeg husker det Adam fortalte meg. Jeg går bort og hjelper han med å få vinduet igjen ordentlig. Så får jeg han med meg bort til senga igjen før vi begge legger oss til å sove igjen. Å våkne klokka sju er altfor tidlig. Så da er neste oppvåkning rundt tolv... Eller ett... Kanskje to.

----------

That was Patty.
Patty støtter Kendall.
Patty dømmer ikke Adam fordi han er i fengsel.
Patty is smart.
Be like Patty.

Blir nok det siste for i dag siden jeg ikke får lagt ut noe etter 23:00☹️ bad for you, ikke så farlig for min del. Cause I dont care so much.🙃