PRETEND, THE LAST CHANCE

Brukte den i går

FREDAG 10:20

"Kendall?"

Noen prikker meg på pannen.

"Kendall."

Nå blir jeg klapper på kinnet.

"Men faen, våkne!!"

Nå blir jeg dyttet rett ut av senga og treffer gulvet med et dunk. Jeg dro med meg hele dyna i tillegg.

"Adam! Hvorfor dytter du meg ut av senga??" Spør jeg irritert og reiser meg opp.

"Fordi du ikke ville våkne." Svarer han og legger seg bedre til rette i senga.

"Faen for en tulling du er." Sier jeg trøtt og legger meg i senga igjen. Jeg drar dyna over meg og vender ryggen mot Adam.

"Og hvorfor vekker du meg så jævlig tidlig?" Spør jeg trøtt og graver trynet ned i puta.

"Klokka er tjue over ti." Svarer han spørrende. Jeg sperrer opp øynene og snur meg brått med ansiktet mot han.

"Tjue over ti??!! Jeg kommer faen meg sent!" Jeg kaster av meg dyna og spretter opp. Adam tar bare et hardt tak rundt det ene håndleddet mitt og drar meg hardt tilbake i senga. Så smyger den andre armen hans seg ut fra dyna og plutselig har begge armene hans grepet rundt magen min.

"Vær så snill å ikke oppfør deg som en drittunge nå!" Sier jeg og slår armene hans.  Det ender med at han bare drar meg brått under dyna med han. Det blir brått varmt og godt, og det er nesten litt dumt, for nå vil jeg ikke flytte meg.

"Hvorfor må du være sånn?" Spør jeg grinete. Armene hans ligger fortsatt rundt magen min. Jeg synes utenfor dyna bare fra under nesa og opp. Mens hele hodet til Adam er over dynekanten.

"Når du først kommer for sent, kan du like så godt bare skulke resten av dagen." Sier han og brukere litt av hodet mitt som en pute. Jeg kan kjenne den varme pusten hans på kinnet.

"Og jeg som liksom skulle bli flinkere på skolen." Sier jeg til meg selv skuffet.

"Kommer aldri til å skje så lenge du kjenner meg." Sier Adam med øynene lukket.

"Er det ikke litt teit at du prøvde å vekke meg så mye nå nettopp, også er det du som ligger her og sover?" Spør jeg og vrir på hodet så jeg kan se han.

"Jeg ville bare at du skulle være våken, det er litt morsommere da." Svarer han og smiler inn i hodebunnen min. Håret mitt ligger litt i trynet på han, noe jeg ikke kan skjønne at ikke irriterer han.

"Adam? Skal du fortelle meg om Vanessa i dag?" Spør jeg og begynner å pirke litt på armen hans.

"Ja, jeg skal det." Svarer han og puster langsomt ut i hodebunnen min.

"Nicky har vel ikke bedt deg ikke fortelle meg det? Så du må lyve for han bare så jeg skal få vite det?" Spør jeg og sukker smått.

"Nei, jeg kunne fortelle deg det. Ta det med ro." Svarer han beroligende.

"Bra." Svarer jeg stille.

"Men skal ikke du på jobb?" Spør jeg han. Han rister på hodet mens han ennå har øynene lukket.

"Det er ikke før klokka seks i kveld." Mumler han.

"Så jeg kan ligge her og torturere deg i hele dag." Sier han lurt og strammer grepet rundt overkroppen min.

"Da må det nesten vente litt. For jeg holder på å tisse på meg. Så du må slippe." Sier jeg og dytter armene hans vekk.

"Skal jeg tro på det?" Spør han og holder igjen armene.

"Greit, da får du leve med at det vil lukte-"

"Greit, gå på do." Avbryter han meg og slipper meg helt. Han drar dyna av meg.

"Neii, nå ble det kaldt." Sutrer jeg og holder mine egne armer rundt meg.

"Du som måtte på do." Svarer han. Det virker som han tror han har vunnet et eller annet. Men ikke nå. Nå Jar han ikke vunnet en dritt. Jeg reiser meg bare fra sengen og går bort til doen.

Når jeg kommer ut igjen ligger Adam på magen i senga, Thunder ligger ved siden av han og jeg står her ensom i bare trusa.

"Kendall?" Spør Adam med ansiktet i puta.

"Ja?" Spør jeg bare og stopper opp.

"Se på haugen min med klær som jeg kastet av meg i går før vi la oss." Sier han og peker på kleshaugen han hadde på seg i går. Jeg ser rart på han før jeg går bort til kleshaugen. Jeg blir ganske overrasket med en gang jeg får øye på den svarte, gigantiske og hellige hettegenseren som ligger der.

"Brukte du den i går??" Spør jeg og tar den opp fra gulvet med en gang.

"Jepp, og du la ikke engang merke til det." Smiler han. Jeg drar bare genseren på meg. Hetta er på hodet og håret mitt henger ut på hver sin side av halsen min. Jeg går bare bort og hopper i senga igjen. Thunder reiser seg surt og legger seg ved beina til Adam.

Glad i deg også Thunder.

Jeg tar nesa inni genseren og blir liggende og lukte på den. Adam ser bare rart på meg.

"Hva faen er der du driver med?" Spør han med det rare blikket sitt på plass.

"Jeg lukter på genseren." Svarer jeg helt nøytralt. Jeg tror jeg har sagt det til han før også.

"Jeg gir opp deg." Sier han bare og legger seg over på ryggen. Han legger automatisk armen sin over skuldrene på meg og trekker meg nærmere seg.

"Nå får du ikke genseren tilbake på en god stund." Sier jeg fornøyd mens nesa mi ennå er inni genseren.

"Vi kan vedde på det." Sier han og bruker den ledige hånden sin til å tukle med en av hårlokkene mine.

"Og da taper du." Svarer jeg fornøyd.

"Nope. Det gjør jeg ikke. For det er som sagt min genser."

Uenig!

"Adam... Hør her. Du har sikkert rett i mange ting, men når det kommer til hvem sin genser dette er-"

"Så er den fortsatt min." Avbryter han meg. Jeg snur på hodet og ser surt på han.

"Nei! Den er ikke det." Protesterer jeg og pakker meg selv mer inn i genseren. Han vrir seg bare litt over på siden og tar hånden sin under genseren på meg og klapper meg på magen.

"Både genseren, og den som er inni, er min." Sier han bestemt. Jeg bare gliser.

---------

Noen har b-day i dag, derfor kom det et kapittel. Maybe det kommer flere i dag, men ække sikker.
(Og den noen er den som står bak hele denna håpløse boka.)