PRETEND, THE LAST CHANCE

Ukjent nummer

ONSDAG 11:15

"Fy faen, disse kjøttkakene ser ut som noe som kunne kommet ut av baken på en hest." sier Carly og ser rart ned på kjøttkakene som ligger på asjetten hun har foran seg.

"Takk for at du ødela lunsjen min da." Kim skyver maten fremover og ser ikke ut til å ville ha den mer.

Dagens rett i kantina er kjøttkaker som ser ut som de har badet i en blanding av brun saus og vann. Jeg var smart og valgte å ikke ta den. I stedet sitter jeg her og ser på at noen få rundt bordet prøver å smake på det.

"Smaker det hestebæsj?" Carly studerer Quinn nøye mens hun smaker på maten. Vi alle ser på henne. Hun tar en liten bit og smaker på den. Hun legger kjapt ned gaffelen og tar en sipp av juicen.

"Skulle tatt rundstykker..." sier hun og svelger unna.

"Hva var det jeg sa?" sier jeg til Carly og ser på henne mens jeg holder hodet på skrå.

"Men jeg kunne jo ikke vite at de fôrer oss med noe som har gått gjennom en hest!" svarer hun.

"De spiser jo ikke kjøtt..." sier Kim og ser rart på henne.

"Vel, kanskje akkurat denne hesten gjorde det."

"Okei! Kan vi slutte å snakke om hvor denne maten har vært nå??" spør Rebecca og ser på oss alle. Carly holder kjeft og spiser bare grønnsakene som ligger på siden.

"Hva skjer med deg egentlig Kendall? Har noen dratt til deg i nesa eller noe?" spør Emely og ser på meg mens hun ler smått. Jeg gnir meg litt på nesa og snufser litt.

"Nope, jeg tror Caleb var forkjølet da jeg var hos han." svarer jeg og ser på henne. Carly hopper med stolen noen centimeter unna meg og ser rart på meg.

"Å slapp av, jeg skal ikke gi Caleb sin forkjølelse til deg." sier jeg surt og dytter håret vekk fra ansiktet.

"Forresten Kendall, jeg tenkte å si ifra allerede nå, at vi har den samfunnsfagprøven på fredag. Prøv å øve til den." sier Rebecca og smiler til meg. Jeg himler med øynene.

"Men jeg orker ikke prøver. De er bare til for at lærerne kan le høyt av oss når de skriver *2'er* på toppen av prøva." svarer jeg og gnir meg på tinningen av en eller annen grunn.

"Men da slipper de å le da, hvis du kan få til denne prøven." sier hun oppmuntrende.

"Er det en lang prøve?" spør jeg og ser oppgitt på henne.

"Fire sider tror jeg læreren sa. Det er om samfunnet da. Og du kan vel litt om det fra før?" spør hun. Jeg løfter kun det ene brynet og holder det andre nede.

Med andre ord, jeg ser dumt på henne.

"Fire sider? Det er jo som en hel bok det." sukker jeg.

"Meeen, du sa du skulle prøve å holde deg på godsiden til lærerne helt frem til sommeren, så da er det bare å skjerpe seg." Jeg sukker tungt og gnir meg på tinningen igjen.

Så må jeg nyse... så jeg snur meg til siden og nyser.

"Snørrbombe." sier Carly kjapt og reiser seg raskt fra stolen.

"Du er så forferdelig støttende Carly." sier jeg og gnir meg på nesa.

"Takk, det er en gave." svarer hun.

"Gå og kjøp en flaske vann eller noe. Kanskje det blir bedre." sier Rebecca og nikker mot kantinedamene. Jeg sukker igjen og reiser meg trøtt. Carly setter seg trygt ned igjen og nyter at jeg forsvinner en liten stund.

Jeg går bort til disken og tar ut en flaske vann før jeg setter den foran kantinedama og venter til hun skal si at den koster ti kroner. Jeg slenger pengene på disken og tar med meg flasken bort.

Her må vi nemlig betale for noe som vi kan finne både i vasken og i doen, bare at dette vannet er på flaske.

Gir ikke mening.

Jeg åpner flasken og drikker av den mens jeg går rett forbi bordet jeg satt ved.

"Hvor skal du?" spør Rebecca og snur seg. Jeg fjerner flasken fra munnen og svarer.

"På do."

Jeg fortsetter ut av kantina og går videre bortover gangen med flasken i hånden. Jeg ser brått at Adam og de tre andre gutta står og snakker med to andre lærere her, så jeg går bare rett forbi og kjenner at det vibrerer fra baklomma samtidig. Jeg skrur på korken så vidt det er på flasken og tar opp telefonen.

*Ukjent nummer.*

Jeg ser litt rart på skjermen før jeg åpner samtalen og legger telefonen til øret.

"Hallo?" sier jeg spørrende mens jeg fortsetter bortover.

"Pell deg ut på parkeringen." hører jeg en kjent stemme si kommanderende.

"Luke?" spør jeg bare og stopper brått opp.

"Bare kom deg til parkeringen, vi må snakke." sier han med den samme bestemte stemmen.

"Uhm nei? Hva faen er det du vil nå?" spør jeg irritert. Jeg går kjapt bort til vinduet og ser ut hvor jeg har god sikt til parkeringen.

"Og hvor på parkeringen er liksom du?" spør jeg og ser forvirret bort på parkeringen hvor jeg ikke kan se verken Luke eller bilen hans.

"Bare kom!" sier han høyt og strengt.

"Nei, jeg kommer faen ikke. Hva er det du vil?" spør jeg irritert.

"Seriøst Kendall, du kommer til å angre hvis du ikke kommer innen tjue sekunder. Utgangen er rett ved siden av deg, så kjapp deg."

Jeg hører at noen går bak meg, så jeg må snakke litt lavere. Ingen trenger å vite at jeg står her og roper til en tulling.

Men så legger jeg merke til at den som går bak meg er Adam, så jeg griper sjansen med en gang.

"Adam!" hvisker jeg brutalt. Han stopper brått opp da han ser at det er meg. Han ser spørrende på meg.

"Hva er det du vil?" spør han og legger armene slapt i kryss. Jeg legger hånden over telefonen og holder den litt unna.

"Luke ringer og sier at jeg må gå på parkeringen, men han er ikke der." hvisker jeg stressa. Han sperrer opp øynene. Han kommer litt nærmere og ser ut av vinduet.

"Er det han som står der?" spør han og peker på en fyr. Jeg ser ut.

"Nei, det er ikke han. Det er Beck, fra fototimen." svarer jeg.

"Spør han hvorfor du skal komme ut." sier han og nikker mot telefonen min.

"Jeg har allerede spurt, han sier han vil snakke eller hva faen." svarer jeg like stressa.

"Men da gjør du sånn." Adam tar bare telefonen ut av hendene mine og legger på samtalen. Han gir meg telefonen igjen og ser på meg.

"Du vet at han kommer til å drepe meg nå, og det er din feil." sier jeg og ser dumt på han.

"Det ser ut som du dør snart uansett. Prøv å gjøre noe med den røde nesa di." sier han bare og går.

"Hvorfor skal alle kommentere den??" roper jeg ut i lufta.

"Fordi du ser jævlig dårlig ut. Seriøst, ta deg en fridag." sier han bare mens han går baklengs og ser på meg.

"Du bestemmer ikke hva jeg skal gjøre." svarer jeg bare surt tilbake.

"Jeg gjør det hver mandag de to første timene." svarer han fornøyd og snur seg igjen.

Dessverre kommer jeg ikke på noe bra å ta igjen med før han har gått.

-----------

Blir litt lite kapitler i dag og kanskje de få neste dagene. Ble litt mørbanka av hesten min i går, og får vondt bare jeg sitter liksom. Bare så dere ikke skal tro jeg glemmer boka elns. For det gjør jeg ikke! Jeg har bare en hest som liker å kaste meg inn i en svær stein for og så tråkke på meg to ganger og stikke av:)))