PRETEND, THE LAST CHANCE

Bryr du deg?

TORSDAG 08:30

"Så han ba meg bare dra meg til parkeringen, og jeg så han ikke der engang." Jeg står og stapper skapet fullt av bøker og håper på at det ikke blir noen bok-oversvømmelse når jeg åpner det igjen.

"Vent, så du gikk dit??" spør Kim og ser brått på meg. Jeg møter blikket hennes.

"Hva, nei. Jeg gjorde ikke det. Men han kommer til å kverke meg snart, for Adam la på samtalen, og-"

"Vent, var Adam der også??" hun ser sjokkert på meg igjen. Jeg nikker smått.

"Hva er det med det?" spør jeg og ser rart på henne mens jeg holder i matteboken i den ene hånden.

"Vel, dere er jo ikke akkurat bestevenner nå for tiden." sier hun og legger hodet litt på skrå.

"Nei, men jeg bare fortalte han det, og da la han på samtalen." jeg legger matteboka oppå samfunnsfagboka og håper på at tårnet av bøker holder seg stående.

"Wow... jeg skjønner meg ikke på det forholdet deres lenger." sier hun bare og tar ut en bok.

"Det er ikke noe forhold, Kim." sier jeg med en negativ tone og ser på rotehuset inni skapet mitt.

"Det er jo det. Det kalles et forhold uansett hvem man snakker om." svarer hun. Jeg ser rart på henne.

"Hva faen mener du med det?" spør jeg og ser enda rarere på henne.

"Jo, fordi det at dere hater hverandre er et dårlig forhold, også hvis det er to personer som ikke kjenner hverandre så er 'forholdet' mellom dem ukjent." prøver hun å forklare. Jeg ser bare enda mer rart på henne nå.

"Hva faen??" sier jeg bare og ser lenge på henne.

"Bare glem det." sier hun og gjør en feiende bevegelse før hun lukker skapet sitt og avslutter den uferdige samtalen. Jeg trekker på skuldrene og ser gjennom skapet for å finne boka til første time.

"Kim, hva har jeg nå?" spør jeg mens jeg ser på tårnet av bøker.

"Sjekk timeplanen din, den henger på innsiden av skapdøren." Jeg flytter blikket mot timeplanen min. Så ser jeg dumt på Kim.

"Jeg visste det." svarer jeg bare og leser meg nedover på første time på torsdag.

Historie.

Jeg sukker høyt inni meg og leter meg frem ved å se på ryggen på alle bøkene for å se om det står historie på en av dem.

"Der..." sier jeg lavt for meg selv. Jeg tar tak i ryggen på boka. Den ligger under seks andre tunge bøker. Så dette er et sjansespill på level hundre.

"Jeg må gå nå, har time helt i andre enden. Ta riktig bok!" så forsvinner Kim fra korridoren mens jeg står igjen med boktårnet mitt.

"Faen..." mumler jeg irritert for meg selv og ser på boka som jeg egentlig skulle hatt.

Det er bare meg her, utenom folk jeg aldri snakker med. Så velter dette her nå, blir det kleint. Jeg tar tak i ryggen på boka igjen med fingertuppene og drar i boka. Jeg holder igjen noen av bøkene over mens jeg drar og håper på at de som er under historieboka ikke skal kaste seg i fritt fall ut av skapet.

Når jeg får dratt boka ut av skapet kommer like så godt resten av bølingen ut og kaster seg på foten min for å dempe fallet sitt.

Og jeg får vondt.

"Faen!" roper jeg bare og løfter opp foten i ren refleks. Mange bøker ligger strødd utover gulvet utenfor skapet mitt og jeg står her og kjenner at det snart kommer røyk ut av ørene på meg. Folk stirrer. Noen smiler smått i lur og andre bare hever brynene og vil le. Jeg legger historieboka oppå skapet mitt og klasker hånden i pannen helt oppgitt.