PRETEND, THE LAST CHANCE

Jeg er ikke trøtt

Kendall's POV

MANDAG 09:10

Jeg ruller meg over på magen i senga. Jeg kjenner en kvalme krype på meg. Hodet mitt begravet jeg i puta og prøver å bli kvitt den kvalmende følelsen før jeg står opp.

Det funker ikke.

Jeg åpner øynene. Synet er blurry. Pusten min går sakte, det samme med pulsen. Jeg gnir meg i øynene før jeg setter meg opp. Det er da hele kvalmen kaster seg over meg.

"Helvete ass..." mumler jeg trøtt. Jeg ser bort på Rebecca som ligger og sover. Jeg tror ikke jeg fikk med meg at jeg la meg i senga i går engang. Så jeg lurer fortsatt på hva som skjedde, og hvorfor jeg er så kvalm nå.

Jeg reiser meg opp og går bort for å ta på meg den store genseren til Adam før jeg går ned til førsteetasjen. På vei ned trappa må jeg nesten holde meg skikkelig godt fast i rekkverket for å ikke gå på trynet nedover. Til slutt kommer jeg meg ned og går inn på kjøkkenet. Jeg går bort til kjøleskapet for å finne et eller annet å drikke, så når jeg åpner døra er det første jeg får se en asjett med tre biter Brownies.

Og det er noe jeg liker.

Med en gang jeg strekker ut armen for å ta ut asjetten blir armen min dratt tilbake og hele meg blir tvunget til å gå to meter bakover.

Jeg snur meg brått, der står Adam. Det alvorlige blikket hans var ikke så gøy å se på morgenen.

"Fy faen jeg skvatt!" roper jeg og slår han i bringen.

"Jaja, det bryr jeg meg ikke noe om." svarer han og går bort og lukker kjøleskapsdøra.

"Hva er galt med deg? Skal du begynne å være sånn bare-spise-sunt nå eller?" spør jeg irritert og retter på genseren.

"Kendall, de kakene der er grunnen til hele den gærne oppførselen din i går." svarer han. Jeg ser spørrende på han.

"Hvor mye sukker var det i de??" spør jeg rart.

"Ikke sukker... dop." jeg sperrer opp øynene.

"Vent litt... Nicky var den siste som rørte de. Og han slutta jo for-" jeg avbryter meg selv.

"Har han begynt på igjen?" jeg ser på Adam med store øyne.

"Enten har han begynt på igjen, eller så har han aldri stoppet eller tatt en pause. For alt jeg vet har han holdt på hele tiden." Jeg blir bare stående og se spørrende ut. Jeg trodde faktisk at Nicky hadde gitt seg med det. Men neida.

Like etter kommer Zander, Tarick og Nicky inn på kjøkkenet.

"Hva skjer med at dere står opp så tidlig?" spør jeg dem alle og ser fortsatt spørrende ut.

"Det ligger igjen noen biter i kjøleskapet fra i går. Jeg håper ikke at du trodde vi ville overse dem." sier Adam og ser på Nicky.

"Lov å prøve..." mumler han og himler med øynene.

"Jeg tar dem med ut i containeren." svarer Zander og går og henter de tre bitene som ligger i kjøleskapet.

"Du hadde dop i kakene?" spør jeg og ser på Nicky. Han møter blikket mitt.

"Hvordan kunne du bare gjøre det?? Du kunne vel tenke deg at noen kom til å ta noe." fortsetter jeg.

"Unnskyld meg du. Men jeg sa at de bare var til meg." svarer han med samme tone som meg.

"Men du må jo skjønne at det er en risk å plassere et fat med kaker fritt fram på kjøkkenet uten at noen skal ta!" Adam står bare lent inntil benken og følger med mens han biter på en negl på ringfingeren. Jeg prøver å ta det med ro. Jeg må prøve å sette meg i hvorfor han gjorde det. Å være sur hjelper selvfølgelig ikke.

"Vet du hva? Bare glem det. Jeg skjønner. Bare lov å ikke gjøre det igjen. Hvert fall ikke før vi er hjemme." jeg har byttet over til en roligere tone.

"Det skal jeg klare å holde. Jeg har ikke mer uansett." svarer han og lener seg tilbake på stolen han sitter på.

"Jeg går og legger meg igjen i hvert fall." sier Adam trøtt og letter seg fra benken.

"Hvor?" spør jeg og ser på han.

"På dobbeltrommet nede. Det var der jeg lå i natt også. Dørene er fortsatt låst." svarer han og ser på meg.

"Kommer du?" spør han og stopper opp i åpningen til kjøkkenet.

"Ja, jeg kommer." svarer jeg og går etter han.

"Du burde legge deg igjen du også Nicky." roper Adam bak seg.

"Jeg er ikke trøtt." svarer han surt.

"Jo det er du." svarer Adam før vi forsvinner inn på rommet i førsteetasje.

Jeg går rett bort til senga og kaster meg i den. Jeg har bare på meg truse og hettegenseren til Adam fra før, så ikke det at jeg må bytte om så mye klær. Adam kommer bort like etter og løfter opp dyna på andre siden. Jeg kryper under dyna og trekker den helt opp til haken og krummer meg sammen av den kalde dyna som snart blir varm. Adam får lagt seg han også. Han drar i enden av dyna til den rekker han til brystkassa før han snur seg rundt med ansiktet vendt mot meg.

"Går det bra nå?" spør han og drar litt i puta si så den skal bli bedre å ha hodet på. Jeg nikker.

"Jeg er ikke kvalm lenger." svarer jeg med en positiv tone. Han nikker kort.

"Jeg håper du vet at han ikke mente det mot deg." fortsetter han.

"Slapp av. Jeg vet det. Det tok meg bare en liten stund før jeg begynte å tenke meg om." svarer jeg og snur meg over på magen med ansiktet mot han.

"Men hvordan reagerte de andre gutta?" spør jeg og ser på han. Jeg tenker mest på det at de ikke visste at Nicky fortsatt drev med det. Så det må jo ha kommet som et stort sjokk for dem.

"Vel, Caleb prøvde å drepe Nicky." svarer han. Jeg ser rart på han.

"Caleb ville kverke Nicky fordi han ennå holdt på med det?" spør jeg forvirra.

"Nei, fordi du fikk det i deg." nå ble det et enda større sjokk.

"Så Caleb klikka på Nicky fordi jeg fikk i med det drittet hans?? Men Caleb bryr seg jo lite om hva jeg putter i meg." svarer jeg og ser fortsatt rart på han.

"Tja, han ble i hvert fall helt klikk når han fant ut at det var Nicky som hadde hatt noe i de kakene." svarer han og puster godt ut.

"Wow... det skal jeg definitivt erte han for senere." sier jeg imponert.

"Gjør det du." svarer Adam og legger seg litt nærmere meg.

-----------

Vet de tikke har kommet så mye denne uka. (tror jeg) men skal prøve å publisere noe neste uke. I helga kommer det nok ikkeno, siden jeg ikke gidder å ta med PC'en hjem.