PRETEND, THE LAST CHANCE

Fri resten av dagen

TIRSDAG 17:00

"Kendall, tar du disse og setter dem på serveringsdisken?" Becka gir meg to asjetter med dagens meny. Jeg tar de imot og plasserer dem der hun ba meg plassere dem. Jeg smeller hånden på bjella og en dame kommer hitover for å hente dem.

"Så, Jace. Hvordan gikk det med den dama du aldri kommer til å få?" spør jeg han når jeg kommer inn på kjøkkenet hvor han står.

"Hun dukket ikke opp." sier han surt og slenger en vaskefille i vasken.

"Serr? Var du hun ikke så dødsforelsket i deg at hun kom hit?" spør jeg sarkastisk.

"Fuck deg ass." sier han og smiler irritert.

"Har dere snakket om noe annet enn mat egentlig?" spør jeg og setter meg på benken.

"A a a a a, tarmbakterier!" sier han og dytter meg rett av benken.

"Tarmbakterier?" sier jeg forvirret og se rart på han.

"Er du klar over hvor mye bakterier det er på buksa di akkurat nå?" spør han og ser alvorlig på meg.

"Jeg har da ikke-"

"Jo det har du." avbryter han meg og tar opp filla fra vasken for å tørke av benken.

"Du er som en ryddegal bestemor." sier jeg og ser rart på meg.

"Kall meg bestemor igjen så er det du som havner oppi suppa." sier han og peker på den store kjelen med suppe.

"Tror nok du skal holde deg unna damer. Du blir bare voldelig når du blir avvist av en."

"Vet du hva? Bare gå tilbake til disken. Du er irriterende." han snur seg mot suppa og med ryggen mot meg. Jeg begynner bare å glise smått. Jeg merker at han også trekker på smilebåndet uten at han mener det.

"Jeg vet at du smiler, det er ingen vits å prøve å gjemme det." sier jeg og ser på han. Jeg setter meg oppå benken igjen. Da snur han seg.

"Åååå du er plagsom." sier han oppgitt.

"Tro det eller ei, men det har jeg faktisk blitt kalt før." smiler jeg like irriterende. Han viser meg fingeren og klarer ikke unngå å le.

"Kan du ta med de to der ut?" spør han og nikker mot to suppeskåler. Jeg hopper ned fra benken. Jace går bort og vasker av benken igjen.

"Slapp av, jeg skal nok komme tilbake og legge igjen litt mer bakterier." smiler jeg og plukker opp skålene. Jeg går baklengs gjennom døra så jeg åpner den med ryggen før jeg går ut. Jeg plasserer de to skålene på serveringsdisken og slår på bjella. En mann i femtiårene kommer bort og skal hente de da han plutselig åpner munnen som tegn på å starte en dialog med meg eller noe. Jeg ser bare på han til han får snakket ferdig.

"Er det løk i disse?" spør han og peker på begge suppeskålene. Jeg ser litt spørrende på han før jeg snur meg og ser på Becka.

"Er det løk i dagens suppe?" spør jeg henne og nikker mot de to suppeskålene som står her.

"Vet ikke, spør Jace." svarer hun og nikker mot det åpne vinduet - uten glass, mellom oss og kjøkkenet hvor Jace er.

Jeg går bort til vinduet og roper til Jace.

"Jace! Er det løk i den suppa?" spør jeg og ser på han. Han møter blikket mitt fra der han står bak komfyren.

"Ja, det er en del løk i den." svarer han. Jeg snur meg tilbake mot mannen.

"Ja, det er litt løk i den." sier jeg til mannen og prøver å virke blid.

"Kona mi tåler ikke løk. Har dere noe annet uten det?" spør han og skyver den ene skålen nærmere meg for å vise at han ikke skal ha den.

Nehei, vi har så absolutt ikke noen som helst mat her uten løk!

Sarkasme.

"Alt på den tavla der er uten løk i hvert fall." sier jeg og peker på en av tavlene over meg. Han flytter blikket opp.

"Vent da, jeg skal gå og hente kona. Så får hun bestemme." sier han og tar med seg kun den ene suppeskålen. Jeg gir han et nikk og plukker opp den han ikke skulle ha.

"Bare sett den på benken mellom kjøkkenet og her. Jace tar den." sier Becka og ser på meg fra der hun står bak kassa. Jeg nikker og setter den der hun ba meg sette den.

"Forresten, det er din tur til å ta over kassa. Jeg har en fantastisk ting kalt pause nå." smiler hun til meg.

"Jada, kos deg med å sitte på telefonen i tjue minutter du." svarer jeg og gir henne en grimase.

"Jeg skal ikke bare det, det er kjeks på pauserommet. Og jeg skal spise opp alle før du har pause." sier hun og gir meg et lurt blikk. Jeg gir henne enda en grimase før hun går forbi meg og jeg flytter meg til kassa.

Før det i det hele tatt kommer noen som skal bestille ser jeg noen kjente fjes komme stressende inn døra.

Nicky, Tarick, Kim, Zander og Rebecca.

De kommer rett bort til kassa så fort de ser at det er jeg som står her. De bråstopper med hendene på disken som om de ikke fikk bremset før de kom helt bort. Jeg ser spørrende på dem alle før de begynner å snakke.

"Vi fant ut hva som skjedde med Adam." sier Kim sliten i stemmen. Man skulle trodd de hadde løpt en hel mil for å komme hit.

"Seriøst?? Hva da???" spør jeg stressa og utålmodig. Nicky ser seg kjapt rundt for å forsikre seg om at ingen er bak dem og skal bestille noe. Han lener seg mot meg og senker volumet til rett over hviskenivå. Stemmen er fortsatt innenfor pratevolum.

"Det hadde ikke noe med faren hans å gjøre, i det hele tatt." sier han med en forferdelig alvorlig tone. Jeg ser forskrekket på han.

"Kendall?" jeg snur meg. Sjefen står der og ser på meg.

"Er det noe viktig, så ta det utenfor. Jeg kan ta over resten av dagen. Dra hjem." sier hun bestemt.

"Sorry, jeg mente det ikke. Det er bare noe som skjer og-"

"Slapp av. Ingen fare. Bare ta fri. Jeg ordner det her. Ingen problemer." smiler hun. Jeg puster lettet ut og takker henne.

"Kom deg på bakrommet og skift. Vi venter utenfor." sier Tarick før de går ut alle sammen. Jeg gir han et nikk før jeg går på bakrommet og bytter om til de vanlige klærne mine.

-----------

De fleste teoriene var feeeeil:)

But lax, det blir ikke siste gangen:)) ;)