PRETEND, THE LAST CHANCE

Gidder ikke å reise seg

Adam's POV

"Kendall, vi gikk ut av teltet ti over åtte, og du kom jo ut fem minutter etter." sier Rebecca og ser rart på Kendall.

Ille ute ja.

"Men Adam sa at-" hun ser på meg, peker på meg og stopper seg selv midt i setningen. Jeg klarer ikke å la vær å smile. Jeg klarer ikke holde smilet unna.

"Fyyyyy faen." sier hun og retter seg opp. Nå øker den aggressive spenningen hennes gradvis fort. Jeg biter meg litt i leppa for å gjemme unna litt av smilet. Men faen heller om det går.

"Du sa at klokka var kvart over ELLEVE du." sier hun og ser truende på meg. Rebecca ser på meg. Det samme gjør Kim og Emely.

"Hva faen har du rotet deg oppi nå?" spør Kim og ser stakkarslig på meg. Jeg ser tilbake på Kendall. Hun tar ikke det irriterte blikket fra meg.

"Klokka var kvart over ÅTTE når du vekket meg??!" bryter hun ut.

"Seriøst, jeg morderiserer deg så jævlig hardt snart." truer hun.

Hva var det jeg sa? Morderisere... pøh, det er faen ikke et ord.

Hun reiser seg fra stubben og ser ned på meg. Jeg sitter ennå på huk ovenfor henne. Jeg kikker uskyldig opp på henne og smiler.

"Jeg vet om noen som egentlig skulle ligget utenfor teltet i natt i alle fall." Jeg gliser bare av henne. Når hun er sint, er det søtt, sånn egentlig. Med mindre jeg vekker henne enda tidligere og nekter henne å dusje i fire timer. Da er det ikke søtt, da er det farlig. Hun blir som en vandrende atombombe.

Hun strekker ut armene for å dytte meg bakover, men jeg tar dem fort imot og holder dem igjen. Jeg bruker føttene som støtte og prøver å ikke falle bakover selv. Men jeg må innrømme at balansen ikke er på topp akkurat nå.

"Slutt da." sier jeg bare ertende mot henne. Plutselig tar hun i hardere enn jeg trodde og dytter meg rett over ende så jeg lander på ryggen. Hun prøver fortsatt å slå etter meg, men jeg holder håndleddene hennes med jerngrep. De kommer hun ikke ut av med det første.

"Men faen da." ler jeg når hun bruker den lille vekten hun har til å få mer makt. Hun setter seg bare oppå magen på meg mens jeg ennå holder henne rundt håndleddene.

"Føler du at du har vunnet nå eller?" spør jeg og ser på henne som om hun var et lite barn.

"Nei..." svarer hun deppa og ser på meg.

"Hva må til for at du skal føle at du vant da?" spør jeg og legger hodet på skrå. Jeg kan kjenne den kalde snøen i bakhodet på meg.

"Du må bade i sjøen." svarer hun og smiler.

"Kommer ikke på tale. Finn på noe annet." svarer jeg strakt.

"Jammen da er det jo ikke noe." svarer hun sukkende.

"Da må du finne på noe i løpet av dagen. Gå av nå." smiler jeg og slipper håndleddene hennes.

"Jammen... åååååh. Du er så jævlig teit noen ganger..." sukker hun. Jeg bøyer knærne så de stikker opp i været. Hun lener ryggen mot lårene mine og ser oppgitt på meg.

"Gir du opp?" spør jeg henne stakkarslig. Hun nikker.

"Da kan alle komme hit!" roper den jævla mattelæreren og stirrer utover Plassen. Jeg reiser meg så vidt opp, men kommer ikke så langt når Kendall ennå sitter oppå meg.

"Skal du reise deg eller?" spør jeg og ser på henne. Hun rister på hodet.

"Gidder ikke." jeg setter meg helt opp og ser på henne. Jeg har nesa noen centimeter unna haken hennes. Nå har hun endelig gleden av å være høyere enn meg, nå som hun sitter oppå meg. Stakkar lille frøkna har aldri sett toppen av hodet mitt før.

"Du har jævlig langt hår oppå hodet." sier hun plutselig helt ut av det blå. Jeg ser spørrende på henne.

"Det har jo alltid vært lenger der." svarer jeg og graver meg litt i håret.

"Du vet at det går an å flette det?" spør hun og smiler mot det.

"Du skal IKKE flette det her nei." svarer jeg bestemt.

"Hvorfor ikkeee?" spør hun og tar meg i håret. Hun graver litt i det så det blir behagelig for hodebunnen.

"Fordi, dere jenter river omtrent av dere hodebunnen når dere fletter håret." svarer jeg med en klagende tone.

"Okei, enten det, eller så skal vi få plukke brynene dine. Og gutta sine." svarer hun og nikker mot Tarick og dem.

"Hva med ingen av dem??" spør jeg og smiler. Hun ser bare dølt på meg.

"Du er kjedelig." sier hun bare. Hun minner om en liten unge. Helt seriøst. Og de sier at gutta henger noen år etter i modenheten.

Altså... Nicky kan jeg skjønne da. Han er jo fem år i hodet. Men han drikker som en femti år gammel alkoholiker.

"Så ei jente på atten som bruker hele livet sitt på å sove, er ikke kjedelig altså?" spør jeg og ser på henne. Hun ser bare dumt på meg og svarer ikke med en gang. Det blir noen sekunder hvor jeg bare ser på henne og venter på et dårlig comeback.

"Aner ikke hva du snakker om." sier hun og reiser seg. Hun går av og stiller seg ved siden av meg. Jeg skal til å reise meg selv da hun plutselig bryter ut.

"NEI! Nei, nei, nei, nei, nei. Du skal ligge der." sier hun bare og skyver meg ned på ryggen igjen.

"Hvorfor det?" ler jeg bare forvirret mot henne.

"Fordi du er teit." sier hun bare og går bort til de andre. Jeg blir liggende igjen i noen sekunder og bare le innvendig over hvor barnslig hun er innimellom. Og Nicky også for den del. De begge er fem år i hodet. Men på Kendall er det søtt. På Nicky er det irriterende. Jeg reiser meg bare og går bort til de andre. Jeg møter på en flirende Zander som ler av at jeg er dekket av snø bakpå ryggen. Jeg dulter han bare i skulderen og stiller meg ved siden av han.

---------------

Kenny fikk jo eeendelig Adam i bakken daaaeh. På et vis.

Q: Hvem har verdensrekorden i biggest irriterende kid? Kenny eller Nicky?