"Fy faen, det der må ha vært den største drittungen jeg har møtt!" bryter Nicky ut når vi kommer oss inn på flyplassen i LA.
"Jeg kan høre deg, dust!" roper gutten før han slår Nicky i magen og løper bort til moren. Nicky biter sammen tennene. Det virker som han teller til ti i hodet av irritasjon nå.
"Fortell meg at det er lovlig å kverke drittunger her i LA." sier han og ser morderisk bort på gutten som går bortover med moren ved siden av seg.
"Nope. Sorry." svarer Clay og klapper Nicky støttende på ryggen.
"Faen..." mumler han.
"Vi burde gå og hente koffertene." sier Kim og legger hele den greia mellom Nicky og gutten ned.
"Ja, det er vel bare å gå bort dit. Helst før det fyller seg opp med folk som skal ha bagasjen sin." svarer Caleb. Vi alle setter kursen mot bagasjebåndet og blir stående der og vente på at noen kjente kofferter skal komme til syne.
"Min!" roper Carly og grabber tak i den røde kofferten med svarte flammer på.
"Å helvete..." sier hun når hun ikke får løftet den av båndet.
"Vent da, svaking." Zander tar tak i håndtaket på kofferten hennes og løfter den lett som en plett av båndet. Carly retter på klærne og ser surt på han.
"Du trengte ikke å gjøre det." sier hun surt.
"Hvis du noen gang skulle fått tak i kofferten i dag, trengte jeg det." svarer han bare. Han strekker seg etter sin egen koffert så fort han får øye på den.
"Der er min." sier jeg bare høyt og går bort og løfter kofferten min av båndet.
"Clay, der er din." sier Caleb og peker.
"Ser det." svarer han og går bort og tar den.
"Hvorfor kommer aldri min?" spør Rebecca oppgitt når alle vi andre har fått koffertene våre.
"Den ble sikkert sendt feil og er på vei til Australia nå eller noe." ler Adam og løfter sin egen av båndet.
"Ikke morsomt. Jeg har penger i den kofferten." svarer hun.
"Slapp av, den kommer sikkert snart." svarer Clay og ser på alle de ukjente koffertene som sklir ned på båndet.
"Hvis ikke var det sikkert jævlig lurt av deg å si at det var penger i den, høyt." sier Nicky. Han gjør ikke ting bedre. Men litt morsomt var det.
"Er det ikke den?" spør Clay og peker på en lyseblå koffert som nettopp kom.
"Kanskje." svarer Rebecca og går nærmere båndet. Hun ser nøye på den når den kommer.
"Nei, den er ikke min." sier hun og snur seg skuffet.
"Sikker?" spør Nicky henne.
"Ja Nicky. Sist jeg sjekket het jeg ikke Graham Danielson." svarer hun småirritert.
"Greit, slapp av." svarer han bare.
"Nei er det mulig?" Nicky ser drømmende bort på den ene butikken som er her på flyplassen.
"Hva?" spør Adam og ser i samme retning.
"Er ikke det der den som de ikke selger hjemme?" spør Nicky med store øyne.
"Hvilken?" spør Adam og ser nøyere på hyllene.
"Den lilla der." svarer Nicky og peker.
"Jo, det er den. Løp og kjøp." svarer Adam.
"Gull. Her ta denne." Nicky gir bare fra seg kofferten til Adam og drar med seg Tarick bort til butikken.
"Hva var det han skulle ha?" spør jeg og går nærmere Adam.
"Det er bare en ny øl. Ikke se på det som noe sjokk." svarer han.
"Og du vil liksom ikke smake på den?" spør jeg og ser spørrende på han.
"Jo, men Nicky kommer til å kjøpe så mange at han ikke får med seg at jeg stjeler en." svarer han mens han ser bort på Nicky og Tarick.
"Der! Endelig!!" roper Rebecca og hiver seg nesten over den blåe kofferten sin. Hun tar tak i den men klarer heller ikke å løfte den opp. Man skulle trodd både hun og Carly hadde pakket med seg stein.
"Vent da." sier Clay og tar tak i den. Han løfter den like elegant og enkelt som Zander gjorde med Carly sin og setter den ned på gulvet foran Rebecca.
"Sånn. Da skal jeg overleve." sier Rebecca og puster lettet ut.
"Hvor er Tarick og Nicky?" spør hun. Hun har tydeligvis ikke fått med seg så mye annet enn at kofferten brukte lang tid.
"De er inne på den butikken og kjøper noe drikke." svarer Adam med en litt trøtt stemme. Jeg har faktisk ikke sovet noe på flyturen. Jeg var for opptatt med å høre på Nicky og den lille gutten, så sovingen forsvant liksom bare.
Får prøve å sove i natt...
"Fy faen, køen i butikken er jo dritlang." sukker Adam når han ser hvor mange folk som er foran Tarick og Nicky.
"Flott. Da setter jeg meg ned litt." svarer jeg med en lat holdning og setter meg ned på en av de mange sitteplassene her. De andre jentene setter seg like så godt ned selv. Mens gutta blir stående. Mens vi sitter her tar jeg opp telefonen. Jeg går inn på chatten mellom bare oss jentene og begynner å skrive. Heldigvis er det åpent nett her som er akkurat bra nok til at vi får sendt meldinger via nettet.
KENDALL: *Okei, når vi kommer frem spurter vi opp og tar den største delen med soverom ovenpå.*
Jeg merker at alle jentene ser på telefonen og ser meldingen. De holder seg stille.
CARLY: *Hell yes, I'm in!!*
QUINN: *Vi må være raskere enn gutta.*
KIM: *Vi bare denger dem alle i magen før vi løper opp.*
REBECCA: *Idiotsikker plan azz.*
EMELY: *Så får vi dem til å lage middagen også.*
KENDALL: *Tror vi lager den Emely, gutta er nok jævlig sure etter vi kaprer rommene.*
CARLY: *Ja, for alt vi vet kan de putte i noe dritt i maten vår.*
EMELY: *Greit, forget the dinner.*
KENDALL: *Østsiden, for the win!*
"Driver dere å snakker med hverandre på meldinger når dere sitter ved siden av hverandre?" spør Adam og får bare med seg at vi chatter. Heldigvis ser han ikke hva det står.
"Nei." svarer jeg kort. Nicky og Tarick kommer gående med to stappfulle bæreposer hver. Alle inneholder lilla bokser med øl.
"Jeg skal kose meg denne uka." sier Nicky og ser ned på posene.
"Det blir bare morsomt for oss det." svarer Adam og ler av han. Nicky gir han et blunk før vi alle setter av gårde bort til bussen vi må ta for å komme oss til feriehuset. Forhåpentligvis blir det ingen forsinkelser denne gangen, slik som det ble sist.
-----------
Hope you ikke glemte hele den Østsiden-Vestsiden greia i andreetasje på feriehuset:) Hvor Østsiden er den største delen av huset. Remember thæt gutta kapret Østsiden sist!
Begynner med litt Q og DILEMMA igjen nuuu. Siden det var så mange som digga det sist. Husk å begrunne hvorfor dere velger what you velger! Er så fette morsomt å lese commentene!:))
DILEMMA:
A: Rappe Østsiden og la gutta lage middagen hele uka.
B. Miste Østsiden og lage middagen selv hele uka.
YOU ARE READING
PRETEND, THE LAST CHANCE
Teen FictionNB: Dette er bok 3 av serien PRETEND, så hadde lest de to første først for å i det hele tatt skjønne noe:) Alt begynner igjen etter nyttår. Kontakten mellom Kendall og Adam har ikke gitt lyd fra seg siden den siste krangelen. Kendall, som fortsatt g...
