PRETEND, THE LAST CHANCE

Èn kveld uten TV

20:30

"Jeg går og legger meg før jeg dør av trøtthet her!" sier Kim høyt og går allerede mot trappa. Alle sitter i stua og den gigantiske flatskjermen står på.

"Allerede nå??" kommer det fra en av gutta. Jeg tror det var Tarick som sa det.

"Ja, vi har liksom stått opp jævlig tidlig i dag." svarer hun og ser dumt på han. Han trekker bare lett på skuldrene og fortsetter å se på tv.

"Var det noen som fikk med seg kampen i går?" spør Caleb og plukker opp fjernkontrollen.

"Nei." svarer de fleste av gutta.

"Jeg fikk med meg de ti første minuttene." svarer Scott og ser på han.

"For det står at reprisen går nå." sier Caleb og peker på tv'en med kontrollen.

"Seriøst, dere skal ikke se på noen kamp nå." sier jeg oppgitt. Jeg ligger pakket inni et teppe i sofaen og har hodet i fanget på Adam.

"Da blir det håndsopprekning." svarer Caleb og ser lurt på meg med et seirende smil allerede.

"Det hjelper jo ikke når dere gutta er flest." svarer jeg og møter blikket hans.

"Okei, da får du velge selv. Enten ser vi på kampen, eller så tar vi håndsopprekning." sier han og sitter og vifter med fjernkontrollen han har styring på for å vise at jeg har null makt.

"Da går jeg heller og legger meg." svarer jeg trøtt og setter meg opp.

"God idè, dere jenter trenger masse søvn." svarer han og skrur over på TV'en.

"Dere hadde ikke klart dere èn kveld uten den TV'en." svarer jeg når jeg får reist meg opp og har begynt å gå.

"Hah, du er så dum. Selvfølgelig kan vi det." sier Caleb stolt mens han følger med på skjermen.

"Greit, da blir det sånn." Carly står plutselig ved siden av meg, og nå napper hun fjernkontrollen rett ut av hånden til Caleb.

Så setter hun på sprang.

"Kendall, løp da for faen!" roper hun. Jeg stresser meg opp og løper etter henne. Rett bak meg har jeg åtte gutter som er fly forbanna fordi vi tok fjernkontrollen. Carly var nemlig smart nok til å skru av TV'en før hun stakk av med kontrollen.

Jeg spurter opp trappa og har ennå teppet rundt meg. Jeg hiver det på gutta når de når trappa for å gi meg selv et lite sekund.

Jeg løper som et helvete bort til Østsiden. Carly ligger fem meter foran meg og har allerede kommet seg inn på det ene rommet hvor alle jentene tydeligvis sitter nå, uten at jeg merket at de gikk opp hit.

Jeg smeller igjen døra bak meg og skal til å låse når jeg ser at det faen ikke er noen nøkkel i døra.

"Faen da!" roper jeg før jeg lener meg hardt inntil døra.

Ikke det at jeg er sterk nok til å holde igjen døra når gutta kommer frem, men det er lov å prøve.

"De er på det rommet der!" hører jeg en av gutta rope fra gangen ovenpå. Med en gang dørhåndtaket blir tatt i på andre siden dytter jeg hele kroppen min mot døra og prøver å plante føttene fast i gulvet.

Noe som går til helvete fordi sokker og glatte gulv ikke er verdens beste match. Så jeg bare sklir.

Jeg blir til slutt sittende på rumpa foran døra når gutta bare skyver den opp og jeg sklir bortover gulvet til jeg ligger på ryggen.

Brannsår neste.

"Helvete da!" roper Carly og hopper opp i senga. Rebecca og Kim sitter i senga mens Quinn og Emely står like ved. Gutta kommer inn i rommet og stopper opp ved kanten av senga.