PRETEND, THE LAST CHANCE

Ingen grunn

ONSDAG 09:20

"Kendall!" jeg blir dultet hardt i armen jeg lente meg på så jeg slår hodet i bordet. Jeg åpner brått øynene og ser meg til siden. Carly slo meg i armen.

"Hva??"

"Shh!!" jeg snur hodet fremover. Vi sitter i auditoriet på skolen. Rommet er fullstappet med elever mens det står noen lærere nederst og snakker.

"Så ta med godt med klær. Det vil komme litt snø." jeg ser forvirret på Carly. Hele jentegjengen sitter her. Jeg husker ikke engang at vi gikk inn hit. Jeg sovnet i hvert fall. Det er det jeg husker.

"Hva skal vi?" spør jeg Carly hviskende.

"Shhh da! Se på skjermen." sier hun hviskende og peker opp på den store opplyste skjermen som henger på veggen bak lærerne som står der.

Telttur for VG3. Yay, fryse i hjel og sutre hele tiden.

"Jeg vil ikke på telttur..." sier jeg og ser oppgitt på Carly.

"Men faen da, hysj!" sier hun hviskende og brutalt. Jeg ser bare rart på henne. Carly elsker teltturer, og når folk klager på det, blir hun sur.

"Da er det oppmøte på parkeringen her klokken seks. Så drar vi opp til det fjellet." jeg ser bare grettent på læreren som står og snakker. Han sier det som om dette er noe som skal bli morsomt.

Det er først nå jeg også merker at Adam og gutta står der nede og er med på greia. Jeg ser spørrende på dem selv om de bare ser på læreren de også. Jeg lener meg tilbake og blir sittende og høre etter i tilfelle læreren sier noe om hvorfor de er her. Det er fullt mulig de skal være med på turen også. Jeg bare håper ikke det. Vi alle vet at den turen bli tjue ganger verre for meg hvis de skal få være med.

"Vi kommer til å ta buss. Det kommer to busser hit kvart på seks, men ingen går ombord på bussene før vi har krysset dere av på lista.

"Skal vi ha skole før på dagen?" spør en fyr på andre siden av midtgangen på rad fem.

"Før på dagen? Vi drar jo seks om morgenen!" svarer læreren og smiler.

OM MORGENEN?!?!?! DEN GÅR JEG IKKE MED PÅ. Jeg vil sove...

Jeg merker blikket Adam gir meg. Han skjønner fort at jeg ikke ble helt fan av avreise tiden. Jeg ser bare stygt på han, viser han fingeren og blir sittende med det ertende blikket hans på meg.

Bitch...

"Vi blir jo da tre lærere... pluss gutta der, så klart." fortsetter læreren.

Og der kom det ja. Gutta skal være med. Gjøre turen verre for meg. Ødelegge for meg. Rip.

"Ta med telt, de som har. Men send melding til en av oss lærerne om dere tar med, hvis ikke må vi ta med noen ekstra. Send melding om det senest i morgen kveld. Vi må ha tid til å forberede litt."

Jeg lener meg bare godt tilbake og puster langsomt og oppgitt ut. Jeg vil ikke på telttur. Det kommer til å snø, og da kommer jeg til å fryse.

"Det står mer informasjon på skolesiden. Så bare gå inn der og se hva dere burde ta med dere av mat og klær."

*

11:37

Jeg går rett bort til bordet vårt i kantina hvor alle de andre allerede sitter. Jeg slenger meg rett ned og ser spørrende på dem alle.

"Når er liksom den turen??" spør jeg og ser forvirret på dem alle.

"Mandag til onsdag." svarer Rebecca og stikker gaffelen ned i en pastabit fra salaten.

"Men jeg vil ikke på telttur."

"App! Stille med deg." sier Carly og peker sin egen gaffel truende mot meg. Jeg ser bare respektfullt mot henne. Skal ikke bråke med henne i dag. Samtidig kommer Jackson og de andre gutta og slenger seg ned mellom oss alle.

"Telttur blir gøy det." sier Dylan og smiler stort.

"Se! En fyr med vett!" sier Carly og peker på han. Jeg ser bare oppgitt på henne.

"Hva skal vi liksom gjøre der da? Annet enn å fryse?" spør jeg og stjeler en kyllingbit fra maten til Kim.

"Jeg skal ha igjen to kroner for den der." sier hun og peker på meg.

"Du skal få dem i morgen." svarer jeg bare og ser på Carly så hun skal svare på det jeg spurte om.

"Vi skal grilleeee, og vi skal ha det gøøøøyyy, og vi skal stå opp t-"

"IKKE si tidlig." sier jeg avbrytende og peker strengt mot henne. Hun ser lurt på meg.

"Du skal bli vekket møkktidig!" sier hun overlykkelig.

"Vi skal få Adam og de til å vekke deg med en deilig bøtte iskaldt vann hver morgen." smiler Kim like ertende. Jeg sukker bare.

"Hva skjer hvis jeg ikke blir med på den turen?" spør jeg for å finne en siste utvei.

"Du får fravær." jeg ser på Quinn.

"Teller det så mye da?" spør jeg og legger hodet slitent på skrå.

"Ganske mye. Det var en obligatorisk tur." svarer hun like etter. Jeg sukker nok en gang, legger armene på bordet og begravet ansiktet i dem. Oppgitt som bare faen.

"Hvorfor må skolen tvinge oss til sånne ting?" sutrer jeg bare.

"KENDALL!!!" jeg skriker til når to hender klasker seg på skuldrene mine og noen brøler navnet mitt bak meg. Jeg spretter opp rett i ryggen og blir sittende der mens de to hendene ennå er på skuldrene mine. Jeg ser rett opp. Adam bøyer seg fremover og ser ned på meg.

"Sov du her også?" smiler han og gnur litt med hendene på skuldrene mine.

"Jeg sov ikke." svarer jeg og gnir meg selv i panna.

"Oja, du sitter vel bare og gleder deg til teltturen du." smiler han og lener armene sine mer på skuldrene mine. Jeg lener bakhodet mot magen hans.

"Jaha, for det tror du." svarer jeg dumt med en negativ tone. Han bare ler av meg.

"Og det blir jo bare hundre ganger bedre når du også skal være med. Du som aldri hadde villet plage meg noen gang."

"Neinei, jeg ville aldri plaget deg. Aldri." svarer han like sarkastisk og smiler. Han letter på blikket og ser på de andre da smilet hans brått forsvinner og blikket stivner.

"Hva er det han gjør her?" spør han rett frem med en truende tone. Uttrykker hans rører seg ikke engang.

"Hvem? Jackson?" spør jeg og ser på han jeg også. Jackson bare sitter der lent på stolen mens han holder en flaske vann.

"Jeg går på skole her?" svarer han spørrende.

"Jeg kan skrive deg ut av skolen, hvis det er det du vil." svarer Adam fort og har fortsatt det samme uttrykket. Han rører det ikke en millimeter. Han lener seg enda mer ned så albuene hans også lener på skuldrene mine. Jeg kjenner pusten hans i bakhodet.

"Eeh jeg vil ikke det?" Jackson er jo helt forvirra her. Han må jo tro Adam er skrudd i hodet.

Noe han er...

"Skal du være med på turen?" spør Adam fort igjen. Rett ut. Rett frem. Null tonefall.

"Ja?"

"Ok." svarer han rett etterpå uten noe mellomrom. Han retter seg opp, slipper skuldrene mine og ser på Jackson med det samme blikket.

"Hv-hvorfor lurer du på det egent-"

"Ingen grunn." avbryter Adam han og trekker noen steg tilbake.

"Absolutt ingen grunn." så går han. Og Zander, Nicky og Tarick forsvinner like etter.

--------------

Har ikke orker å skrive så mye i det siste og prøver å finne ut av det tullet med rapporteringene. Har ikke funnet ut noe ennå. Men så la jeg merke til at boka ikke er å se på topplista lenger, så da må jeg nesten bare få ut fingern litt. Vet ikke hvor ofte publiseringer det blir nå fremover, men blir sikkert mer dersom jeg finner ut noe mer om de rapporteringene.