PRETEND, THE LAST CHANCE

Nybakte brownies

20:00

Rebecca og Nicky har vært på kjøkkenet en stund nå for å bake brownies. Alle sitter i stua utenom de to, men Rebecca kom nettopp inn, så jeg regner med de er ferdige.

"Hvor er Nicky?" spør Caleb og ser på henne mens hun setter seg.

"Han mente han klarte å gjøre resten selv. Noe jeg ikke tror så mye på, men samma det."

"Hvor langt kom dere før han ba deg gå?" spør Adam henne. Jeg ligger med hodet på kanten av sofaen og har beina over fanget på Adam mens han sitter og pirker på kanten av den ene sokken min av en eller annen grunn.

"Røra er ferdig. Så han mangler bare å steke de." svarer hun og setter seg til rette i armkroken til Clay.

"Det kommer ikke til å bli noen gode kaker ass." sier Scott oppgitt og ser på TV'en.

"Men det lukter godt på kjøkkenet da." svarer Rebecca med en positiv tone og smiler.

"Ikke bli for ivrig. Plutselig hører vi det sprenge fra ovnen." svarer Scott like negativ. Rebecca mister smilet og ser oppgitt på han.

Too much negativitet for Rebecca.

*

Etter en stund kommer Nicky inn i stua tomhendt. Han setter seg ned i en av stolene og sier ingenting.

"Hvor er kakene?" spør Caleb og ser på han.

"De er ikke til dere." svarer han og ser rart på Caleb.

"Men du lagde jo Brownies." svarer han forvirret.

"Jepp. Og de er bare til meg!" svarer han med tonen til en liten unge.

"Kom igjen'a. Nå har jo vi sittet her og pint nesene våre av lukta fra kjøkkenet. Vi kan jo få èn bit liksom." svarer Caleb oppgitt.

"Nope. Da får du lage deg sjæl. Dette er bare til meg." svarer han og smiler.

"Men jeg var med å lagde den da." sier Rebecca og ser på Nicky.

"Jammen du får ikke uansett. Det er ikke min feil at du ville hjelpe meg." svarer han og ser dumt på henne. Hun blir bare oppgitt hun også.

"Så nå går jeg og tar de ut av ovnen, også skal jeg pine dere når jeg spiser." Nicky reiser seg og går inn på kjøkkenet igjen. Vi kan høre at han smeller igjen døra på ovnen like etter.

"Vil ikke dele noen ting..." mumler Caleb irritert.

"Slapp av, du får lage det du også da vet du. Selv om jeg ikke tror de er så spiselige når du lager dem." svarer jeg han.

"Og du tror Nicky lager helt ufarlig mat??" spør han og ser på meg. Han hevet stemmen et hakk i tillegg.

"Egentlig ikke. Men nå mekka jo Rebecca sammen røra. Så det kan jo ikke være like farlig som hvis du hadde laget det fra bunn av." svarer jeg og ser på han. Han gir meg bare fingeren og setter seg godt tilbake i stolen igjen. Nicky kommer tilbake med en bit og setter seg ned i en stol igjen.

"Nyt den feite kaken din." sier Caleb surt til Nicky. Han hever bare brownien og smiler mens han tygger.

"Vi burde vel sjekke at Nicky har skrudd av ovnen." sier Kim og ler smått.

"Jeg klarer å skru av en ovn." svarer han dumt.

"Det er ikke sikkert ass. Du burde gå og sjekke. Også kan du ta med deg Kendall, så har dere nok hender til å bære med dere flere ølbokser fra kjøleskapet tilbake også." smiler Adam til meg. Jeg ser oppgitt på han før både jeg og Kim reiser oss og går inn på kjøkkenet.

"Vel, han skrudde av ovnen, men ikke vifta." sier Kim og går bort og skrur den av.

"For et sjokk." svarer jeg og ler litt. Jeg går bort til henne.

"Hvem lager maten i kveld egentlig?" spør jeg og drar opp en Brownie fra stekebrettet som står rett foran meg på benken.

"Jeg tror Quinn og Carly skulle gjøre det i dag." svarer hun og ser på meg. Jeg ser spørrende på henne.

"Skal ikke du ta en?" spør jeg og ser på henne. Hun ser kjapt ned på den nystekte brownien som ligger rett foran henne og ser på meg igjen.

"Jeg liker ikke Brownies." svarer hun og trekker lett på skuldrene.

Say whaaat??

"Du liker ikke Brownies??" spør jeg overrasket. Hun rister på hodet.

"Men alle liker det. Det er liksom det alle liker. Hva er galt med deg??" spør jeg og får i meg hele den siste biten på en gang.

"Ikke alle." svarer hun og ler litt.

"Hvis du forteller meg at du foretrekker gulrøtter og brokkoli fremfor kaker dør jeg på meg." sier jeg med en negativ tone. Hun ler litt. Jeg svelger unna.

"Skal vi kanskje få med oss de boksene til gutta inn på stua?" spør hun og nikker mot kjøleskapet.

"Ja, vi får vel gjøre det da." vi går bort til kjøleskapet og åpner det.

"Hvor mange skal vi ta med?" spør hun og begynner å ta ut.

"Er det ikke åtte gutter da?" spør jeg og lar henne lesse opp bokser i hendene på meg.

"Da tar vi med ni." svarer hun og fortsetter å legge de i hendene på meg.

"Ni?"

"Ja, Nicky skal sikkert ha flere." svarer hun som en selvfølge. Jeg trekker bare smått på skuldrene før vi går inn i stua.

"Her har dere drittet deres. Drikk og vær glade." sier Kim og setter det fra seg på bordet.

"Tusen takk, det skal vi så absolutt." svarer Scott og strekker seg etter en boks.

"Hvem av dere er det som skal ha?" spør Caleb mens han spretter opp en boks selv.

"Ingen?" svarer jeg spørrende.

"Kan dere ikke å telle eller?" spør han og ser spørrende på meg tilbake.

"Vi tenkte bare på Nicky. For han er ikke èn nok." svarer jeg. Han trekker bare på skuldrene og setter seg godt tilbake i stolen. På TV'en går en skrekkfilm. Jeg mener jeg har sett den før og tror den heter The Woman In Black. Hvis jeg har sett den før, så husker jeg i hvert fall at den var veldig bra. Og slutten likte jeg spesielt. Men så er jo dette bare eneren. Toeren har jeg ennå ikke fått sett.

"Denne her er jo kjedelig. Jeg har sett den minst tusen ganger liksom." klager Caleb og plukker opp fjernkontrollen.

"Sjekk om det går noen kamper." sier Zander plutselig.

"Nei!" sier alle jentene i kor irritert. Gutta begynner å le alle sammen.

"Jeg visste dere ville bli sure." ler han og setter seg godt til rette mens Caleb begynner å bla bortover kanalene.

--------

Er ganske fornøyd med lesertallet på denne boka. Det går jo så fort oppover! I tillegg har vi allerede nådd kapittel 65. Forhåpentligvis når vi 200 på denne også. MEN det er selvfølgelig ikke helt sikkert.