PRETEND, THE LAST CHANCE

De slapp å vente

21:00

Jeg tar opp telefonene og ringer Adam. Jeg står utenfor kafèen og ble akkurat ferdig med jobb for i dag. Det regner ute og sola har gått ned. Kaldt er det også. Ringetonene går etter hverandre. Jeg venter en god stund før han tar den.

"Hallo?" 

Carly ble ferdig tidlig på jobb i dag, og da ba jeg hun og Zander om å bare dra, så de slapp å vente på meg. 

"Adam." 

Jeg drar hetta over hodet og lener meg inntil veggen på kafèen.

"Har Tarick gitt tilbake nøklene?" spør jeg rolig.

"Ja." svarer han kort.

"Kan du komme og hente meg på jobb?" spør jeg like rolig. 

"Er du ferdig nå?" spør han. Stemmen hans er deppa. 

"Ja." svarer jeg like kort. 

"Ja vel." 

stemningen på telefonen er ikke den beste. Men jeg tror han skjønner hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde på parkeringen utenfor skolen i dag. Jeg er bare glad han sier ja til å hente meg, selv om han godt kan være langsint. 

"Jeg er der om ti minutter. Kanskje et kvarter." 

Han legger på. Jeg tar telefonen vekk fra øret og legger den i lomma. Jeg legger armene i kryss. Jeg holder meg tørr her jeg står rett under taket på kafèen. Jeg har dratt ermene på genseren over hendene og hetta ligger godt over hodet. Ute er gatelysene slått på. Jeg kan se regnet falle ned rundt dem. Det plasker i dammer like ved meg. Det er kaldt. Det kommer damp fra munnen min når jeg puster ut. 

"Er du her ennå?" jeg vrir på hodet og ser på Becca. Jeg nikker.

"Det er noen på vei for å hente meg. Ta det med ro." svarer jeg og retter meg mer opp i ryggen. 

"Javel." svarer hun og stiller seg ved siden av meg. Hun drar en røykpakke opp fra lomma og tar en røyk mellom leppene.

"Jeg visste ikke at du røyker?" sier jeg og ser på henne.

"Nja, innimellom så." sier hun og tar opp en lighter. Hun tar også opp en røyk til og holder den fremfor meg. Jeg trekker bare på skuldrene og tar den imot. Forventer å ikke dø av en. 

Hun tenner dem begge to med lighteren og røyken begynner å sveve rundt oss begge. 

"Lenge til skyssen din kommer eller?" spør hun og legger lighteren tilbake i lomma. 

"Ti minutter..." svarer jeg og ser ned i bakken. Håret mitt er litt bløtt etter at jeg gikk ut fra kafèen i sta. Det drypper fra tuppene. Jeg puster ut og ser den gråe røyken komme ut foran øynene på meg. Det samme gjør Becca.

"Du virker litt deppa." sier hun og ser på meg.

"Jeg er ikke deppa." 

"Jo, du er det." 

Hvorfor skal alle være så stae nå??

"Det er bare mye som skjer på en gang." svarer jeg og ser på en dam foran oss som regnet plasker i. Jeg begynner å hoste når skyen av røyk svever rundt hodet på meg. Jeg hiver bare røyken på bakken og tråkker på den. 

"Det der gjør du ikke ofte ser jeg." sier Becca og humrer smått. Jeg rister på hodet.

"Så, hvem henter deg?" spør hun og ser på meg. 

"Adam." svarer jeg kort og ser ned på røyken som nå har dødd ut. 

"Han typen din?" jeg nikker.

"Du virker litt nedfor når han blir nevnt." 

"Ja... det er liksom han det gjelder når jeg sier det skjer mye nå." svarer jeg og møter blikket hennes. 

"Oja... jeg skal ikke spørre." svarer hun og kaster røyken på bakken. Hun tråkker på den og vrir om foten et par ganger så hun skal kverke flammen helt. 

"Å fy faen. Det der må være den dyreste bilen jeg har sett utenfor denne kafèen." bryter Becca ut og ser på en bil som kommer kjørende. 

"Becca, det der er Adam." sier jeg og ser på henne.

"Da har Adam masse penger." ler hun. Jeg nikker bare. 

"God tur hjem'a." sier hun og går inn i kafèen igjen. Jeg jogger fra veggen og bort til bilen for å bli så lite bløt som mulig av regnet. Jeg åpner døra kjapt og setter meg inn. Adam er ikke mye til pratsom da jeg lukker døra og får på meg beltet, han bare kjører.

"Nicky var innom kafèen og ertet på en sur mann i dag." sier jeg og setter meg bedre til rette. 

"Og hva dreide det seg liksom om?" spør han. 

"Øl." svarer jeg kort.

"Selvfølgelig." sier han og trekker litt på smilet.

Yes, et lite smil. Det var godt å se.

"Forresten, bare så du vet det, så jobber jeg og Caleb på spreng for å finne ut hvem han duden er." sier han og ser på meg.

"Han som brøt seg inn?" spør jeg. Han nikker.

"Hvordan skal dere finne ut det?" 

"Vet ikke ennå. Kan hende vi må sitte og stirre på huset ditt til han dukker opp igjen." svarer han. 

"Men det er skummelt." svarer jeg og lener hodet på puta bak. 

"Men det må gjøres hvis du vil bli kvitt han." svarer han. 

"Er det noen dere tror det kan være ennå da?" spør jeg og ser på han. Han trekker litt usikkert på skuldrene.

"Jeg vet ikke helt. Vi tenkte først på faren min, men jeg har ikke peiling på hvorfor han skulle gjort noe slikt." 

"Hm... jeg vet ikke helt selv. Jeg mener, den ene meldingen jeg fikk fra han virket liksom så voksen og-" 

Plutselig rykker det  jævlig til i bilen og avbryter meg. Adam bråstopper på siden av veien og smeller på bremsen. Jeg puster lettet ut over å leve ennå og ser brått på han. Jeg niholder meg i setet. 

"Meldinger??!" han ser på meg. Litt sånn hvorfor-har-du-ikke-nevnt-det blikk. 

"Ja? Han har sendt noen meldinger." svarer jeg og ser rart på han. 

"Få se." sier han og nikker mot telefonen min. Jeg plukker opp telefonen og låser den opp. Deretter går jeg inn på det ukjente nummeret hvor det har blitt skrevet noen få meldinger. 

"Der." sier jeg og gir han telefonen. Han tar den imot og begynner å lese. 

"Var det den her du mente virket som var skrevet av en voksen?" spør han og peker på en melding. Det er den hvor det står det om at hvis lysene er skrudd av kan jeg ikke se at han er inne og alt det der.

Creepy.

"Ja. Jeg syns i hvert fall den virket som et dårlig dikt eller hva faen." svarer jeg og ser på skjermen med han.

"Dikt?" spør han og ser rart på meg. 

"Ja, eller poesi eller hva faen da. Det er i hvert fall ikke noe en vanlig fyr ville skrevet." svarer jeg. 

"Så du tror det er en voksen?" spør han og ser på meg. Det eneste jeg ser er ansiktet hans i lyset fra telefonskjermen. 

En voksen...

--------------

Er det mulig å allerede bli hekta på en sang som kom ut i går natt? Hører på den hele tida mens jeg skriver, og den passer liksom ikke til boka, lol.