PRETEND, THE LAST CHANCE

Èn ting slår Carly

Når både jeg og Jackson har stoppet opp og står her og stirrer mot bordet jeg og vennene mine pleier å sitte ved, ser vi plutselig at det sitter noen gutter rundt bordet også.

"Er det vennene dine?" spør jeg bare Jackson og ser på han. Han nikker.

"De fant seg til rette fort." sier han bare imponert.

"Skal vi bare gå og sette oss?" spør jeg han mens vi ennå står her.

"Jeg skal ha mat først." svarer han bare.

"Du vet det er oppvarmede fiskepinner til lunsj?" spør jeg og ser på han. Han møter blikket mitt.

"Okei, jeg kan klare meg med en baguett." sier han bare. Han forsvinner bort til kantinedisken mens jeg bare går bort til bordet som det nå sitter både jenter og gutter rundt.

Når jeg kommer helt bort stopper jeg opp bak Rebecca og peker på en av gutta.

"Den fyren har tatt plassen min." sier jeg bare.

"Oj sorry Gamino. Så ikke at du hadde risset inn navnet ditt i setet." sier han på kødd og flytter seg til stolen ved siden av. Jeg ser bare fornøyd på han og setter meg ned på plassen min. Det tar ikke lang tid før Jackson kommer tilbake med en baguett i hånden. Han slenger seg ned i stolen ovenfor meg ved bordet. Han sitter mellom Carly og en av kompisene sine. Carly ser plutselig rart på han. Som om hun prøver å se gjennom sjelen hans eller noe.

"Carly, slutt å skremme bort folk." sier Rebecca og ser på henne.

"Jeg sjekker bare om han er en sånn skummel fyr som tatoverer tårer ved øynene." svarer hun og studerer Jackson nøye.

"Neida, de har jeg tatovert et sted du ikke kan se." svarer han på tull.

"Serr?"

"Nei." svarer han kort med en gang. Hun ser misfornøyd ut.

"Så hvor har du tatoveringer?" spør hun og prøver å finne noen. Selv om han har på seg en t-skjorte.

"En her." svarer han og drar opp t-skjorte ermet.

"Den passer bedre til en fire år gammel jente ass. Du må ha noe mer mandig." sier hun skuffet og spiser på en fiskepinne. Han ser rart på henne.

"Du syns en tatovering av skjelettet til et ulvehode med et spyd gjennom det ene øyet passer til en fireåring?" spør Rebecca og ser litt forskremt på Carly.

"Hva gikk egentlig gjennom hodet ditt da du tok den der?" spør jeg Jackson og ser på han.

"Fylla har skylda." svarer han bare. De andre gutta begynner å le.

"Det er da i hvert fall bedre enn den jeg tok den dagen da." svarer fyren ved siden av meg.

"Å nei, hva har du?" spør jeg og ser stakkarslig på han.

"Man kan godt si at Dylan var litt mer opp i det blå enn oss andre da vi gjorde det." sier Jackson og ler. Jeg ser fortsatt på fyren som visstnok er Dylan.

"Hva har du tatovering av?" spør jeg bare og smiler dumt.

"Jeg har en død enhjørning med brennende øyne på innsiden av det ene låret." ler han.

"Se DER, har vi en skikkelig dude!" bryter Carly ut og slår imponert i bordet.

"Når det gjelder deg... kunne det vært bedre..." sier hun og ser på Jackson. Han himler bare med øynene og river opp plastikken som er pakket rundt baguetten.

"Disse fiskepinnene er ikke særlig gode..." sier Carly og legger fra seg den ene fisken hun begynte på.

"Hva forventer du? De har sikkert ligget i den fryseren siden sommeren." sier jeg og ser på henne.

"Beklager for at jeg har litt troen på kantinedamene da!" svarer hun bare og skyver asjetten vekk fra seg. Jeg ler bare.

"Du får vel kanskje kjøpe deg noe du vet du liker neste gang." sier Jackson og smiler.

"Ikke si hva jeg skal gjøre." sier hun surt og ser på han.

"Jeg er imponert over at dere fortsatt sitter her etter at dere har møtt Carly." sier Kim og ser på gutta.

"Hun er en trussel, det skal jeg innrømme. Men jeg venter heller til hun blir riktig farlig." sier Dylan og lener seg bakover på stolen.

"Du vet, da er det for sent. Da har du så og si hele kroppen i grava." svarer jeg han.

"Det er fortsatt èn ting som slår Carly da." kommer Kim med. Gutta ser på henne.

"Og hva er det?" spør Jackson henne.

"Kendall. Når hun er i dårlig humør." svarer Kim og smiler mot meg.

"Jeg er aldri i dårlig humør." svarer jeg bare.

"Og sarkasmen er på topp hele året." sier hun om meg. Jeg hever det ene brynet og ser på henne.

"Så fort dere har sett Kenny på en dårlig dag, tror jeg dere løper ut av bygget." fortsetter hun.

"Pass deg nå, før det er du som løper ut av bygget." svarer jeg og ser på henne. Hun bare ler av meg.

"Med tanke på hvordan du ser ut akkurat nå, er jeg overrasket over at du ikke er mer sur. Ikke vondt ment." sier Jackson og studerer stingene jeg har i fjeset.

"Bilulykke." svarer jeg og drar opp ermet på hettegenseren min også så de kan se støtten på armen min også.

"Hvordan skjedde det?" spør Dylan og ser på meg mens han tygger på maten.

"En dust kjørte rett inn i bakdelen på bilen min når jeg sto parkert." svarer jeg og ser ned på armen min.

"Kjente du han eller?" spør Jackson og ser på meg mens han spiser.

"Nope." lyver jeg. Jeg orker ikke gi dem hele historien fra begynnelsen nå. Jeg møter blikket til noen av jentene. De sier ingenting når de hører at jeg lyver. Og de ser ut til å ta det greit.

"Hvordan endte dere gutta opp med å sette dere her egentlig?" spør jeg og ser på alle gutta utenom Jackson.

"Vi spurte dem om de gikk i den klassen som har gym de to første timene på mandager. Og det hadde de." svarer Dylan.

"Så kom de bare og overfalt bordet vårt." kommer det fra Carly. De fleste ler.

"Også tok noen stolen til Kendall..." fortsetter hun. Alt for at gutta skal sitte i et dårlig lys.

"Ja, akkurat DET skal ikke gjenta seg... Dylan." jeg ser strengt på han.

"Vi får nå se på det." svarer han og lener seg tilbake på stolen. Jeg ser utfordrende på han.

Så sparker jeg borti det ene beinet på stolen hans så han ramler rett bakover. Alle rundt bordet faller ut i latter når han går på trynet.

"Okei greit. Du vinner i dag." sier han og reiser seg opp stakkarslig, men med det ertende smilet på plass.

—————

VOTE & COMMENT !!