PRETEND, THE LAST CHANCE

Dum nok

"Du er helt sikker på at du ikke har den?" Det skeptiske blikket til Adam skjuler seg ikke.

"Japp, helt sikker." Lyver jeg og legger armene bestemt i kryss. Jeg minner om en liten unge som vet alt.

"Da har du vel ikke noe imot at vi går opp på rommet ditt og leter etter den da?" Han går noen steg så han står ved siden av meg og ser på meg.

"Du trenger jo ikke det hvis den ikke er der." Svarer jeg og prøver å virke overbevisende.

"Er lov å være sikker da." Svarer han. Han begynner bare å gå mot huset mitt. Jeg følger etter og prøver å tenke ut det beste gjemmestedet for genseren. Men så kommer jo det problemet med at jeg må få gjemt den mens han er der.

*

Adam går opp trappen min hjemme. Jeg følger etter bak. Vi begge har smilene på plass. Jeg er ikke helt sikker på hvor genseren ligger akkurat nå. Men det er best jeg finner den før han.

Jeg løper forbi han i gangen oppe for å komme først til rommet mitt. Hvis jeg får kommet meg inn og låst igjen bak meg. Har jeg all tid i verden på å gjemme den, for og så låse opp og la han lete. Når jeg tar i dørhåndtaket tar han bare et godt tak rundt magen min og drar meg unna. Jeg stopper opp og ser på han.

"Tror du jeg skal gi deg tid til å gjemme den du eller?"

Da gikk den planen i vask.

"Kan ikke gjemme noe som ikke er der." Svarer jeg bare. Han får på seg det skeptiske blikket igjen.

"Mhm... Vi får nå se på det." Han åpner døra og går inn. Jeg følger bare etter. Med en gang vi kommer inn begynner jeg å skyte øynene over rommer for å se om jeg kan finne genseren før han. Adam går bare bort til den åpne døren til walk-in-closeten og ser inn mens han står rolig. Jeg står bare her og stirrer rundt i rommet for å finne genseren. Jeg mener å huske at den lå i skapet, men det kan godt hende jeg ikke la den tilbake etter sist jeg brukte den mens jeg så på serier.

Faen, den ligger på senga.

Jeg holder munnen lukket og prøver å finne ut hvordan jeg kan gjemme den uten at Adam merker det. Han står og glaner litt rundt i skapet, så jeg går bare umerkbart bort til senga. Den svarte hettegenseren hans synes godt der den ligger på det lyse dynetrekket.

Jeg kommer meg ikke til senga engang før Adam snur seg mot meg. Jeg stopper opp og later som ingenting. Men han merker fort hvor jeg er på vei hen. Han ser på senga og får øye på genseren.

"Sikker på du ikke hadde den sa du?" Han går mot senga. Så jeg styrter dit selv og det ender i et kappløp mot genseren. Jeg kaster kroppen min over genseren og griper hardt tak i genseren. Adam tar bare tak i den selv og drar i den.

"Slipp da for faen!" Roper jeg og ler. Jeg prøver å sparke han vekk med beina mens jeg niholder den med begge hender.

"Den er jo min!" Svarer hang bruker den ene hånden til å holde beina mine unna.

"Nei, ikke nå lenger!" Han dytter det ene beinet mitt over så jeg får genseren mellom beins på meg. Jeg holder igjen fortsatt. Men jeg kjenner fort at jeg blir litt skvist der nede under hele greia.

"Jeg kommer til å få gnagsår mellom lårene!" Ler jeg og snur meg over på magen. Jeg fortsetter å sparke han vekk. Men han bruker fortsatt den ene hånden til å beskytte seg mot beina mine. Den andre armen hans drar i genseren og han er i tillegg sterkere enn begge mine armer.

Svake lille meg.

"Du har jo mange sånne! Du klarer deg uten denne her." Sier jeg og slipper den ene hånden for å prøve å slå vekk hånden hans.

"Trodde du hadde mange hettegensere selv jeg." Svarer han bare. Jeg snur meg over på ryggen så jeg får genseren vekk fra mellom lårene og prøver å dra genseren til meg med hele overkroppen.

Hvorfor har ikke genseren blitt ødelagt ennå?

"Jammen denne er hellig!" Protesterer jeg. Ingen av oss slipper. Men det ser ut som jeg begynner å tape når Adam klatrer opp i senga selv og setter seg oppå magen min. Jeg klarer ikke holde mer og må bare slippe. Han får genseren selv og virker fornøyd med seieren.

"Faen for en drittunge du er." Sier jeg surt og slår han jentene i magen.

"Faen for en dårlig taper du er." Svarer han bare og slenger genseren ved siden av meg, langt nok unna til ar jeg ikke når den her jeg ligger klemt mellom madrassen og rumpa til Adam.

"Jeg er ingen dårlig taper." Svarer jeg og slår han jentete i magen igjen.

"Døh, jeg kjenner latterlig mange som kan si imot det." Svarer han bestemt. Jeg ser bare misfornøyd på han.

"Okei, så hva skal du gjøre nå da? Skal du kverke meg og ta med deg genseren tilbake til deg hvor den ikke hører hjemme?" Jeg legger armene mine slapt på lårene hans som er på hver side av magen min.

"Kverke deg kan jeg gjøre senere." Svarer han og ser kjapt på genseren.

Adam går av meg så jeg får satt meg opp. Jeg setter meg med beina i kryss og lener albuene på knærne mine. Adam sitter rett ovenfor meg.

"Så hvis du ikke skal kverke meg, hva skal du liksom gjøre da?" Spør jeg og ser på han.

Genseren ligger fredfullt ved siden av oss og ingen av oss rører den. Jeg kommer sannsynligvis til å snappe den til meg så fort som mulig. Men akkurat nå vil jeg bare høre hva planene hans er. For det virker som han har noe på tankene.

"Vel, akkurat nå hadde jeg tenkt til å ligge i senga og se på en eller annen teit serie med kjæresten min." Svarer han og drar fingrene lett gjennom håret.

"Pøh, hvem er liksom dum nok til å være kjæresten din?" Ler jeg og retter litt på sittestillingen min. Han lener seg bare frem og kysser meg før han reiser seg fra sengen.

"Du er dum nok til det." Svarer han. Jeg ser surt på han.

"Vi kan gjøre det... Men bare hvis jeg får genseren." Han ser oppgitt på meg. Men til slutt plukker han opp genseren og kaster den på meg.

Ser ut som jeg vant til slutt allikevel.

1-0 til Kendall.

----------

Sikkert mange som er passe Happy right now. Vet det er mange som har etterlengtet KenDam af.

Q: beskriv forholdet til Kendall og Adam med fire (4) ord. Use your kreativitet please! Det er det som er fette morsomt å lese!