PRETEND, THE LAST CHANCE

Le mens du ennå har varmen

Ute ved kanten av sjøen er det en stor stein som stikker ut over vannet. Den er omtrent en meter inne på bakken i samme høyde, også stikker den i tillegg en meter ut over vannet. Så man kan se på den som et fast stupebrett av stein. 

Og på toppen av den steinen? Der står Thunder. Og han drar noe etter seg. Han står på kanten og har noe mellom tennene. 

"Soveposen min!" roper Jackson og løper rett forbi oss og mot Thunder. Jeg snur meg mot Adam og ser oppgitt på han. Han møter blikket mitt.

"Hva? Jeg sa jeg skulle finne noen langt smartere enn Nicky." sier han som om det er null stress. 

"Hvordan i helvete fikk du faktisk han til å gjøre det?" spør jeg bare.

"Lett." svarer han bare og ser på det som skjer borte ved Thunder.

"Lett? Han er en hund for faen. Du kan jo ikke bare ha sagt at han skulle kaste soveposen til Jackson i vannet, også gjør han det. Hva har du gjort? Helt seriøst." spør jeg og ser på han.

"Slapp av da. Tassen er jo smart, ikke klag på IQ'en hans bare fordi det er et høyere tall enn det som vises på din." svarer han og lener albuen sin på skulderen min. Jeg dytter den rett av.

"Jeg har kjempevondt i skuldrene på grunn av deg." lyver jeg og ser surt på han.

"Hvorfor det da?" spør han og lener armen sin på skulderen min igjen.

"Du fikk meg til å ramle bakover fra skuldrene til Kim og rett på den harde bakken." klager jeg og dytter vekk armen hans igjen.

"Harde? Det var en halvmeter snø på bakken!" svarer han bare.

"Du vet ikke om det var hard is under den snøen." påpeker jeg bare.

"Jo, det gjør jeg." svarer han bare. Jeg snur meg helt om og ser på han.

"Oja? Hvordan vet du det?" spør jeg og legger armene i kryss. 

"Fordi jeg slengte Jackson i bakken fire ganger og han sa at det var flaks det ikke var noe is under snøen." smiler han fornøyd. 

"Du kødder nå?" spør jeg helt oppgitt. 

Han er håpløs. Kanskje jeg bare skal avlive Jackson så Adam slipper å gå rundt å være så allergisk mot han.

Thunder rekker akkurat ikke å få soveposen i vannet før Jackson tar tak i den. Thunder nekter først å gi slipp på den, så han utfordrer Jackson til en aldri så liten drakamp. Forhåpentligvis går det bedre med Thunder enn det gjorde med Nicky. For han falt bakover av stubben. Faller Thunder bakover havner han rett i sjøen. Så for alles del, for vi som blir hoppet på av han hele tiden, håper vi at han ikke blir bløt i pelsen. Den blir kald og isete. 

Jackson klarte å få soveposen fra Thunder med litt krangling. Han fikk hunden til å løpe bort til meg. Så Thunder setter nå stumpen ned på føttene min og ser på Jackson. Han kommer samtidig gående med den kalde soveposen sin under armen. 

"Du er så forferdelig dårlig på å passe på tingene dine ass..." sier Adam og går forbi han. På veien dulter han skulderen hardt i Jackson sin. Jackson bare stopper opp og ser spørrende på meg. Jeg trekker bare på skuldrene og viser at jeg ikke kan få gjort noe med oppførselen til Adam. 

"Hvorfor hater han meg så mye?? Jeg har jo ikke akkurat pult deg heller." sier han og stopper opp ovenfor meg. Jeg trekker nok en gang på skuldrene. 

"Du får ikke spørre meg. Innerst inne vet han nok at det ikke er en dritt mellom oss to, men det er vel den store drittsekken i han som lever hele tiden." svarer jeg.