PRETEND, THE LAST CHANCE

Strengt blikk

"hva er det dere mener med at dette ikke hadde noe med faren hans å gjøre??" spør jeg stressa når vi kommer oss ut.

"Vent litt." sier Zander kort. Vi kommer oss rundt hjørnet på kafeen og jeg får øye på resten av gjengen. Alle utenom Adam.

"Seriøst, kan noen si hva som skjer??" spør jeg bekymret.

"Bare kom." Tarick tar meg i armen og drar meg med dem til det ikke er folk i nærheten. Vi står bak kafeen hvor jeg har parkert bilen min. Det er ingen her, andre enn oss. Vi stopper opp ved siden av den hvite bilen min og står i en misfostret ring mens noen begynner å snakke.

"Okei, si noe da." sier jeg og legger armene stresset i kryss om brystet.

Jeg var den som begynte å snakke.

"Dette her dreide seg ikke om faren hans." begynner Nicky igjen med en alvorlig tone.

"Så hvem dreide det seg om da?" spør jeg og ser på alle gutta. De ser litt spørrende på meg før Nicky svarer igjen.

"Det gjelder Adam..." svarer han. Tydeligvis skulle jeg ha skjønt det.

Men nå... nå blir jeg redd her. For dette gir ikke mening.

"Hva har skjedd?" spør jeg videre. Jeg lar ikke noen gå herfra før jeg vet alt de vet.

"Vi vet ikke absolutt hele saken selv. Men Adam hadde møtt på en fyr, også hadde det blitt noen konflikter..." fortsetter Tarick.

"Kvelden etter det, midt på natta, hadde Adam fått en melding eller telefon fra han. Ikke vet jeg. Men det fikk han tydeligvis til å klikke."

Jeg står her og prøver å se for meg alt han forteller. Men det blir vanskelig med all uroen i kroppen for øyeblikket.

"Så... Adam hadde faen meg dratt bort til fyren og holdt på å ta livet av han." stemmen til Tarick er forferdelig alvorlig.

"Men har ikke dere liksom gjort det hundre ganger før?? Hvorfor kom politiet inn i bildet??" spør jeg frustrert.

"Fordi han ikke bare hadde dratt bort og banket på døra. Han slo den heller inn." Jeg sperrer opp øynene.

"Han hadde visst knust en god del vinduer også. Det var tydeligvis noe helt annet enn en vanlig omgang bank, for å si det sånn." Tarick har armene i kryss. Jeg kan se at alle gutta er opprørte her. Dette er nok et helt nytt nivå for dem.

"V-vent litt her nå... når skjedde det her?" spør jeg for å få alt oppklart.

"Rett før vi dro til Los Angeles." svarer Zander og ser på meg.

"Men hvorfor har det ikke skjedd noe før nå??" spør jeg brått.

"Fordi de ikke fant han før nå. De visste jo ikke at var i L.A."

"Men, hva er det dere ikke vet ennå?" spør jeg og kommer på at de sa noe om det før de begynte.

"Vi vet ikke hvem han ble sint på, eller hva som sto på den meldingen eller hva fyren sa over telefonen eller noe." svarer Tarick.

En tanke slår meg så fort han lukker munnen.

"Å fy faen... Luke!" jeg blikker alle sammen. Det ser ut som en lyspære lyser i toppen på dem alle.

"Luke?" sier Nicky spørrende.

"Han duden som Kendall var hos med et uhell hele den helgen da hun hadde glemt å skru av flymodus på telefonen." sier Zander og ser på han.

"Vent, vet dere om det??" spør jeg overrasket.

"Ikke tro Adam ikke forteller oss noe." svarer Zander og ser på meg.

"Og han forteller ALT." han får et lurt blikk selv om det er ganske stressende det som skjer nå.

"Dere vet faen ikke alt." protesterer jeg.

"Kan dere glemme det i to sekunder?? Det er noe viktig som skjer her nå." sier Kim og ser på oss.

"Stemmer. Vi må komme oss til politistasjonen og snakke med noen der."

"Hvor mye blir det å betale han ut?" spør Rebecca og ser mest på Tarick. Det virker som han er den med mest peiling her nå.

"Vet ikke. Vi får finne ut det da vi kommer dit." svarer Tarick.

"Kendall, du får med deg fire stykker i bilen, vi kjører resten." sier Tarick og ser på meg.

"Vent, skal alle bli med? Jeg rekker ikke det nå." sier Emely og ser på han.

"Ikke jeg heller." kommer det kjapt fra Quinn.

"Okei, hvem har mulighet til å bli med nå?" spør han og ser på oss alle.

*

Det endte opp med at jeg, Tarick, Nicky, Zander og Kim ble med. Kim sitter på med meg mens de tre gutta tar hver sin bil. Jeg kjører rett bak Zander hele veien til vi kommer til parkeringen like ved der vi skal stoppe.

"Hvor er inngangen?" spør Kim og drar opp glidelåsen på jakka si fordi det blåser.

"Den er rett rundt hjørnet der." sier Tarick og begynner å gå. Vi følger bare etter.

Vi kommer oss rundt hjørnet og inn inngangen. Jeg får frysninger ganske fort. Ikke fordi jeg er redd stedet, men tanken på at Adam er her er ekkel.

"Kom, dit." sier Tarick og nikker mot resepsjonen. Jeg tror han var her tidligere for å finne ut hva som hadde skjedd.

Damen bak skranken er mørkere i huden og har satt opp håret i en fin dott. Den rene uniformen hennes kler henne på en spesiell måte.

"Adam Carson." sier Tarick kort. Damen begynner kjapt å trykke på knappene for å finne informasjon. Men hun sier ingenting før vi forteller hvem vi er.

"Venner av han?" spør hun og ser på oss alle. Tarick nikker.

"Er en av dere Tarek Andrews?" spør hun og ser på oss.

"Eh ja, det er meg. Og det er forresten Tarick. Med en i, ikke e."

"Hysj døh, ikke rett på henne." hvisker Nicky brått og slår han i armen. Damen gir Tarick et litt strengt blikk før hun ser tilbake på skjermen.

"Du har vært innom her tidligere." sier hun og ser på han.

"Eh ja, men vi ville bare vite om det er mulig å snakke med han nå." sier han utålmodig.

"Det er ikke mulig å besøke nå." sier hun fast og bestemt. Vi ser på hverandre. Ingen har noen idè om hva vi skal gjøre. Vi trekker oss bare sakte tilbake fra skranken.

"Nei, vet du hva. Ikke faen..." Nicky går rett tilbake og smeller knyttnevene på benken mellom han og damen.

"Jeg tar ikke nei for et svar." sier han enda mer bestemt og strengt enn damen.

--------------

Damn Nicky. You're a real badboii.

Vet at jeg ikke har lagt til bilde øverst på lenge nå, men jeg ORKER bare ikke. Så dere får klare dere uten bilder foreløpig:)