PRETEND, THE LAST CHANCE

Alle mot alle

MANDAG 08:05

Jeg setter meg på toppen av tribunen sammen med Carly og Kim mens folk kommer klare fra garderobene ettersom. Jackson og gjengen kommer gående og begynner å gå oppover tribunen de også. De kommer og setter seg rett ved siden av oss øverst.

"Har alle kommet da?" spør Zander høyt og ser oppover tribunen.

"Nei, det er igjen fire jenter i garderobe 3." svarer en av jentene som sitter noen trinn lavere enn oss.

"Men faen da..." sier Nicky og forsvinner ut av gymsalen. Alle ser på at han går med utålmodighet i blikket.

"Men faen da, jeg er snart klar!" hører vi bare en jente rope fra gangen. Så ser vi at Nicky dytter resten av jentene inn i gymsalen mens de holder skoene sine i hendene.

"Pell dere på tribunen, snegler." sier han bare og stiller seg tilbake ved de andre gutta.

"Jeg tror han har uka." hvisker Kim til meg og ler smått.

"Jeg tror han har året." svarer jeg tilbake og ler smått. Hun ler selv.

"OKEI, HOLD KJEFT OG VÆR STILLE!" roper Nicky irritert som vanlig. Han er ikke noe glad på mandag morgen. Det har han aldri vært.

"Betyr ikke hold kjeft og vær stille det samme?" spør Kim bare for å irritere og erte han.

"Anmerkning." sier han bare og peker på henne.

"Dette er en skole. Hvis vi lurer på noe må vi jo spørre." fortsetter jeg og smiler.

"Enda en anmerkning." sier han bare og peker på meg.

"Men på en annen side så rakk dere ikke opp hånda før dere spurte da." kommer Carly med og smiler.

"Nok en anmerkning." peker han på Carly.

Han må da bli sliten av å skrive så mange anmerkninger...

"OPPROP!!" roper han bare ut og lener seg mot Zander. Adam drar opp lista og begynner med navnene. Noe jeg har lagt merke til med denne lista er at den over hodet ikke er alfabetisk. Alle er bare skrevet opp et sted.

"Vent, er den lista her lengre?" spør Adam og ser på Zander.

"Eh ja, det kom noen nye." svarer han bare og lar Adam begynne. Adam ramser bare opp navn og lar folk svare ja ettersom de blir ropt opp. Når Adam kommer til de jentene Nicky var å hentet i garderoben ser Nicky stygt på dem og kaller dem snegler igjen.

"Kendall... Kim... Carly..." sier han uten at vi trenger å si ja. Fyren har visst fått det med seg.

"Dylan?" fortsetter han.

"Ja."

"William?"

"Ja."

"Jackson?"

"Jepp."

"Fuck deg... Allison?"

"Ja."

Jeg slipper et lite glis. Adam står bare der og glaner ned i arket. Selvfølgelig måtte det komme noe ekstra når han ropte opp Jackson. Jeg møter blikket til Jackson. Han ser spørrende på meg. Jeg ler bare og trekker på skuldrene. Tror ikke han helt har fått med seg hva greia med Adam er.

Når navnene blir ferdig ropt opp skriker Nicky ut for full hals at alle skal løpe til de spyr i dag. Jeg tror vi bare skal ha noe jogging og løping, men han kan selvfølgelig ikke gjøre noe halvveis. Han elsker sikkert å overdrive.

"Ut på gulvet, late potetsekker!" roper han bare og gjør en altfor stor bevegelse med armene for at vi skal flytte på oss. Vi går bare av tribunen alle sammen.