PRETEND, THE LAST CHANCE

Pretty most tryne

01:20

Overraskende nok er jeg kjempevåken akkurat nå. Jeg som pleier å være et bedre dovedyr enn dovendyrene selv. Jeg tar opp telefonen og skrur den på. Lyset på nattbordet står på. Så lyset fra telefonen er ikke så vondt å få i øynene som det pleier. Jeg blar med ned på Adam sitt navn på kontaktlista og ringer han. Ikke det at jeg trengte å bla så langt, navnet hans starter jo på A. Og for alle oss som vet hvilken bokstav alfabetet starter på, vet vi at A er først. 

"Jævla dust..." hører jeg han si trøtt med en gang han har tatt telefonen. Jeg rynker litt på nesa. 

"Hvem sa du det til?" spør jeg selv om jeg tror han sa det til enten Nicky eller Thunder.

"Jeg sa det til deg." svarer han meg. Takk da. 

"Det var frekt." 

"Det er frekt å ringe meg midt på natta og erte meg for at du er hjemme mens jeg må være med på denne idiotiske teltturen."

"Det er ikke frekt. Det er bare morsomt." smiler jeg inn i telefonen. 

"Er du klar over når vi må opp i morgen eller??" spør han irritert. 

"Like tidlig som i dag?" 

"Nei, seks på morgenen." svarer han like surt. 

"Okei greit. Jeg skal aldri ringe igjen. Du er bare skikkelig lei av meg. Skjønner den." svarer jeg sarkastisk.

"Neeei daaa." svarer han før jeg rekker å legge på.

"Du er så hyggelig å snakke med så. Selv om du er jævlig irriterende." sier han trøtt.

"Mener du det eller vil du bare bli ferdig med samtalen uten at jeg blir sur på deg?" spør jeg og smiler. 

"Litt begge deler, men samma det. Kan jeg ikke heller ringe deg opp igjen når jeg får tid i morgen?" spør han. Det høres ut som han snur på seg under soveposen. 

"Når i morgen da?" 

"Når jeg får tid." 

"Jeg hørte at du sa det i sta. Men når er det?" 

"Jeg driter i om det er før du har stått opp. Jeg ringer uansett." svarer han bestemt.

"Så jeg skal prøve å ringe før halv sju." jeg kan føle at han smiler for seg selv nå. Men det får bare være. Jeg kan sove hele resten av dagen uansett.

"Greit." 

Han legger på. Tror han setter på flymodus så jeg ikke skal ringe han mer, men jeg aner ikke. 

Jeg legger fra meg telefonen på nattbordet. Håret har allerede blitt fett i løpet av turen. Det skal ingenting til. Jeg reiser meg fra sengen og går bort til badet. Drar av meg genseren til Adam og trusa før jeg hopper inn i dusjen.

Jeg hopper ikke bokstavelig talt inn. Da hadde jeg gått på trynet på grunn av det glatte gulvet, men dere skjønner poenget.

Jeg skrur på vannet og spretter lynraskt unna når de første iskalde dråpene kommer fra dusjhodet. 

Og gulvet i dusjen er som sagt glatt, så gjett hvilken kløne som gikk på trynet i dusjen klokka tjue over et på natta!

Kenny Gamino!

Jeg setter meg opp og bærer meg i noen smerter. Jeg gnir meg hardt på albuen og kjenner den er vond å ta på. Jeg landet tross alt med den rett i kanten på gulvet. Vannet renner ned på lårene mine. Det har blitt varmt nå, men jeg kommer til å måtte skru det på varmere. Jeg reiser meg sakte opp og holder meg over den slåtte albuen mens jeg kommer meg opp. Vrir om temperaturen og kjenner etter når den blir passe for mitt bruk. 

"Men faen, bli varmt da, jævla vann..." klager jeg irritert. Når jeg har vondt, er jeg mer gretten og sur enn vanlig. Og det sier ikke lite. Jeg gnir meg hardt på albuen som om mer smerte skulle blitt kvitt all smerte. Men dessverre er det ikke sånn det er. 

Jeg får vasket alt fett ut av håret og kommer meg ut av dusjen. Jeg drar på meg et stort hvitt håndkle og går og setter meg i senga. Lyset skrur jeg selvfølgelig av på badet. Og vinduet er dobbeltsjekket lukket! 

Jeg slenger meg ned i senga og slipper ut et oppgitt sukk. Det er kjipt å være klønete. Slitsomt er det også. Det er så ork. 

Jeg setter meg litt mer bakover i senga da jeg legger merke til noen dråper blod på det hvite lakenet. 

"Hva faen??" sier jeg lavt til meg selv før jeg reiser meg. Jeg stiller meg ved siden av senga og sjekker håndkleet jeg har på meg. Det kan da umulig være mensen. Håndkleet har ikke noe blod på seg. Så hvor det kommer fra, aner jeg ikke. Jeg går bare bort til den ene kommoden og finner frem et nytt laken. Det verste jeg vet er å bytte laken. Man må alltid krabbe ut og oppi senga flere ganger fordi den er så stor at du må bort til alle hjørnene. I tillegg kan det hende du sitter på lakenet. Så det blir bare slitsomt. Som alt annet her i verden...

Jeg drar av det andre lakenet og bruker noen minutter på å få på det nye. Det gamle kaster jeg bare i skittentøyet på badet. Så slenger jeg meg bare i senga igjen. Jeg tar frem PC'en og finner frem til første episode av første sesong av American Horror Story. Jeg har sett den før, men har ikke noe problem med å se det igjen. 

Hva ellers skal jeg liksom bruke livet mitt på?

Jeg legger meg ned i senga, naken med bare et håndkle rundt meg. Sånn kan jeg godt bli liggende i flere timer. Håret setter jeg bare enkelt opp i en dott så det nye lakenet ikke skal bli så bløtt og kaldt etterpå. Jeg drar bare håndkleet mer over brystene og moser trynet mitt nedi puta. Ikke så jeg ikke kan se PC-skjermen, selvfølgelig. Men ellers moser jeg trynet ganske fint. 

Pretty most tryne.

Jeg blir liggende i hvert fall tre timer og bare se på serien. Håret har ikke tørket ennå, ettersom jeg satte det opp, men resten av meg er ganske tørr, så jeg kaster vekk håndkleet, hiver på meg en ren stringtruse og legger meg godt under dyna igjen. Så sovner jeg ganske fort. Blir sikkert vekket av Adam som ringer meg halv sju i morgen.

----------

Vet det er lenge mellom kapitlene nå, men har bare ikke tid og ork hele tiden. Pluss at det er jul, så er ikke alltid jeg gidder heller. 

God jul forresten:)