PRETEND, THE LAST CHANCE

Stygge mønstre

12:05

Jeg plukker opp telefonen og skriver en melding til Vanessa. Jeg har ikke svart henne siden hun skrev det om at hun kunne hjelpe meg med mote eller hva faen. Så jeg har bestemt meg for å bli med henne til Morinsenteret for å shoppe.

Kill me...

Så nå har jeg dratt av meg den himmelske genseren og byttet den ut med en mindre, mer passende vinrød genser som det står GAMINO på bak på ryggen. Ellers har jeg bare på meg en stram svart jeans med kun hull på knærne. Som betyr at knærne mine kommer hjem med frostskader hvis denne kulden skal fortsette sånn som den er nå.

Fuck Januar.

Når jeg har fått skrevet ferdig meldingen får jeg svart lynraskt hvor det står at hun kommer om knapt ti minutter. Man skulle nesten trodd hun sto klar allerede.

*

Når de ti minuttene har gått er hun jammen utenfor porten. En ting jeg er ganske sikker på i dag er at hun ikke skal slepe meg rundt som en hund i bånd.

Nope og Nada.

Jeg skal kjøre på som den plagsomme og stae jenta jeg er. For er det en ting jeg hater, så er det berter på kjøpesentere.

Vanessa ringer på døra. Jeg går bort og åpner. Thunder ligger igjen oppe fordi jeg allerede har advart han om at Vanessa kommer innom. Men jeg tror han er passe forvirret over hvorfor hun er her hele tiden. Men jeg er snart kvitt henne for godt. Jeg trenger bare denne ene dagen, så er det Bai Bai Gale Vanessa.

"Heeei!" sier hun hyper og gir meg en klem.

Oh no! Brunkrem is flekking off!

"Klar for å dra?" spør hun og drar veska litt bedre over skulderen.

"Jepp." svarer jeg og plukker opp nøklene mine. Vi går begge ut og jeg låser døra bak meg. Jeg låser deretter opp bilen min fra her jeg står.

"Uhm, vi kan godt bruke min bil. Den ser liksom litt freshere ut." sier hun og klirrer med nøklene i hånda.

"Vi tar min bil." svarer jeg bare og går bort til bilen min.

"Men..." begynner hun nølende.

"Min bil." svarer jeg bare og setter meg inn. Vanessa kommer etter og setter seg inn i passasjersetet.

Rett før jeg skal til å starte bilen får jeg en melding fra Adam. Så noe sier meg at han står i vinduet og spionerer.

*Hvis det viser seg at du er en dritdårlig sjåfør og dere krasjer, sørg for å krasje på en måte som gjør at hun dævver og du så vidt overlever. Så jeg har noen til å fortelle meg hvordan det gikk.*

Tusen takk, for en hyggelig fyr han er. Virkelig.

"Melding fra typen?" spør Vanessa og ser på meg med et smil.

"Eehm nei. Nei, vi gjorde det liksom slutt her om dagen..." svarer jeg og begynner å kjøre ut bilen.

Nå begynner dere sikkert å lure litt. Meeen, Kendall har en plan. Hvis jeg får henne til å tro at jeg nå hater Adam, vil hun bli mer åpen for å baksnakke gutta. Som også betyr at jeg får vite alt jeg trenger å vite i løpet av denne shoppingturen.

"Oja, leit å høre. Hvem slo opp?" spør hun med en stemme som sier at hun prøver litt for mye.

"Jeg slo opp med han. Han var bare en drittsekk." svarer jeg.

"Oh my god, jeg kunne ikke vært mer enig." svarer hun plutselig.

Ting nummer en jeg skal fortelle Adam: Hun syns han er en drittsekk.

*

Vi kommer oss inn hovedinngangen på Morin senteret. Jeg er klar for en lang og slitsom shoppingtur, mens Vanessa er klar for å løpe rundt i rene himmelen.

"Fy faen, dette senteret er liksom hundre ganger større enn det hjemme i byen min." sier hun og ser oppover.

Hundre ganger større? Overdriving much?

"Ja, det er et av de største i landet har jeg hørt." svarer jeg bare for å vise at jeg hører etter.

"Du må jo være her superofte! Dette er jo en drøm liksom." sier hun like drømmende som hun ser ut.

"Eh nei. Som jeg fortalte deg tidligere, jeg er ikke den typen som løper rundt på shoppingsentere." svarer jeg og prøver å minne henne på det. Selv om hun sikkert bare tenkte på hvordan sminken så ut når jeg fortalte det over melding.

"Og nettopp derfor jeg jeg med deg i dag. Så jeg kan piffe deg opp!" sier hun og ser strålende glad ut.

"Og hva skulle du liksom endret?" spør jeg og ser på henne.

"Vel, først så har jeg jo merket de maaange grønne klærne dine. De er trenger du ikke å bekymre deg for. Jeg skal finne en annen farge som vil passe deg bedre."

Nå bråstopper jeg.

Midt i gangen på senteret.

"Mener du at jeg skal droppe militærklærne?" spør jeg og ser på henne. Smilet mitt forsvant liksom bare.

"Eh ja? Sånne mønstre er stygge." svarer hun og ser på meg som om det er jeg som er helt utpå jordet her.

"Okei, hør her nå. Stilen min, den skal du ikke røre. Jeg skal ha på meg hva jeg vil, og jeg skal drite i hva andre syns. Mens du? Du kan godt løpe rundt her og kjøpe hva du vil. Men lov meg, ingen anbefalinger av klær til meg." sier jeg bestemt. Hun nikker bare.

Det var dagens lille fuck-off-bitch tale.

"Så vi kan begynne på Top It." sier hun og går rett inn på en glitrende butikk.

Enten har jeg mistet synet, eller så har jeg fått tjue tonn glitter i øynene.

"Er ikke dette en butikk for sånne hurpete bitch-" Vanessa ser på meg. Jeg stopper før jeg fullfører setningen.

"Bare glem det." sier jeg lavt og bare følger etter henne.

*

Når Vanessa har fått hanket inn elleve poser, setter vi oss endelig ned på en kafè. Det eneste jeg har kjøpt i dag er en kaffe og en ostekake.

Life is good when you save money.

Vanessa setter seg ovenfor meg med en kaffe og en kake selv. Bare at hun tok en avanser rosa og blå kake som hadde et utrolig spesielt navn.

Som med andre ord ikke var ostekake.

Selvfølgelig skal Vanessa Instagramme det hun spiser og dropper heldigvis å tagge meg i bildet.

"Så, du er sint på Adam?" spør hun og ser på meg mens hun plukker opp kaffekoppen.

Oh yes, nå begynner det.

----------

Q: BESKRIIIIV Vanessa med en laaaang (dritlang) preken! Who Is This Gurl??? lemme hear your gode beskrivelser i laaaaaange prekner:)