PRETEND, THE LAST CHANCE

Flott måte å starte lørdagen på

LØRDAG 11:13

"Adam? Kan du flytte deg litt?"

"Nei..." Svarer han trøtt og trøkker trynet lenger ned i puta.

"Men du tar jo over halve senga." Svarer jeg og prøver å dytte han litt vekk. Det hjelper ikke akkurat da. Spaghettiarmene mine kan ikke måle seg med musklene til Adam.

"Du har nok av plass." Svarer han bare med den trøtte kjente stemmen sin.

"Men faen da, du tar dritmye plass!" Jeg slår han lett i armen og sukker over den lille plassen jeg har i senga.

"Vent da..." Sier han trøtt. Han snur seg over på ryggen og bruker den ene armen sin til å dytte meg helt ut av senga. Jeg lander på gulvet ved siden av med et dunk og en sur mine. Dyna mi henger halvveis ned fra kanten og håret mitt står til alle kanter som om jeg akkurat hadde fått et elektrosjokk eller noe.

"Jævla tulling..." Mumler jeg og reiser meg. Jeg hører det skrape på døra til rommet mitt. Jeg bare reiser meg opp og går bort for å åpne den for Thunder som sannsynligvis er den som står på andre siden.

Men før jeg rekker å ta i døra går plutselig håndtaket ned av seg selv. Jeg ser bare rart på døra og ser at Thunder kommer vaggende inn fornøyd. Adam setter seg opp og ser rart på hunden han også.

"Har du lært han å åpne dører??" Spør han og ser fortsatt rart på han.

"Eh nei?" Svarer jeg like overrasket som han.

"Han bare sto på bakbeina og dyttet ned håndtaket med frambeina da eller noe." Sier jeg litt forvirret. Jeg har aldri sett han gjøre det før, så det var nesten litt gøy.

"Du er ikke så dum du." Sier Adam og klør han godt i nakken etter han har hoppet opp i senga til han.

"Så du gir Thunder plass i senga og ikke meg?" Spør jeg og ser trøtt på han. Han ser bare på meg før han svarer.

"Eh ja. Det stemmer." Svarer han bare og fortsetter å klø Thunder der det klør.

Men det er en ting Adam Carson glemmer, og det er at vi nå befinner oss under Kendall Gamino sitt tak.

Jeg går rundt senga og krabber oppi på min side. Så bruker jeg bare vekten min til å dytte Adam ut av sengen så han treffer gulvet med et dunk. Thunder legger seg bare i enden og jeg prøver å bruke hele dobbeltsengen bare så Adam ikke skal få plass.

"Herregud da, ble du irritert nå eller?" Spør han og gnir seg i bakhodet selv om han ikke slo det i gulvet.

"Nei, jeg kom bare på at vi er under mitt tak nå." Svarer jeg og smiler lurt ned i puta. Adam reiser seg opp og ser på den digitale klokka han har på håndleddet.

"Den er snart halv tolv på dagen." Sier han og løfter dyna opp i senga igjen etter den ble med han ned på gulvet.

"Da passer det jo fint at du går ned og lager frokost." Svarer jeg og klemmer puta under hodet mitt.

"Ja, for det tror du skjer." Svarer han sarkastisk. Han går bort og drar på seg buksa og hettegenseren sin. Heldigvis tar han ikke på seg den hellige svarte hettegenseren, for den har jeg nemlig ligget med i hele natt.

Og jeg har den fortsatt på meg. Bare den og en truse. Da overlever jeg ganske bra.

"Gidder du å hive den sokken hit?" Spør han og nikker mot den svarte sokken som ligger i enden av senga.

"Tok du av deg sokkene i senga?" Spør jeg bare og setter meg opp og strekker meg etter den.

"Jeg vet ikke, husker ikke. Mulig jeg tok den av i søvne eller noe." Svarer han uvitende. Han drar på seg den sokken han har i hånden fra før og venter på at jeg skal hive den andre til han.

"Kan du hive den hit eller ikke?" Spør han og venter utålmodig. Jeg ser på han med et dølt blikk før jeg bare hiver sokken på andre siden av sengen fra der han står bare for å irritere han.

Det er det du får når du dytter meg ut av min egen seng.

"Er du seriøs nå?" Spør han oppgitt. Jeg nikker og ler.

"Dødsseriøs." Jeg legger meg ned på magen og legger armene under puta. Han får gå og hente den teite sokken sin selv.

"Javel... Hvis det er sånn du skal ha det så..." Han går bare mot senga og klatrer over.

"Ååå faen du er tung." Sier jeg ned i puta. Jeg drar den ene hånden ut fra under puta og slår etter han.

"Det var du som ba om det." Svarer han bare.

"Men du kunne jo bare gått rundt senga!" Sier jeg og klarer å snu meg over på ryggen. Jeg sparker litt etter han, men selvfølgelig tar han bare tak i beina mine og holder de fast.

"Sokken din ligger der! Så dra deg ut av senga!" Jeg prøver å sparke føttene mine ut av armene hans. Men det ender bare med at han kiler meg under føttene.

"Faen stopp! Helvete også Adam!!" Roper jeg i full latter. Jeg ligger og spreller som en fisk på land. Føttene mine sitter bom fast i grepet hans og jeg blir bare torturert her.

Flott måte å starte lørdagen på.

Torturering...

"Kan du bare hente den jævla sokken din og gå ned og lage frokost?!!" Roper jeg og biter sammen tennene for å ikke le.

"Sistemann ned blir den som må lage frokost." Sier han bare. Han stopper å kile meg under føttene. Det blir stille i noen sekunder.

"Bare hvis jeg får et forsprang." Svarer jeg og ser på han.

"Vi vet begge at du ikke får det." Svarer han bare. Jeg krummer øynene og ser utfordrende på han.

"Men det er jo dårlig gjort, for du er allerede ferdig påkledd." Svarer jeg.

Vel, nesten ferdig påkledd. Han mangler fortsatt den sokken.

"Du trenger jo ikke å skifte." Svarer han bare og ser på det jeg har på meg. Som altså bare er hettegenseren og en stringtruse.

"Tenk om det kommer noen inn i huset da. Mens jeg står der i en truse og en hettegenser." Svarer jeg.

"Da får de noe fint å se på." Han reiser seg kjapt opp fra senga og tar med seg sokken, drar den på foten og setter kursen mot trappa ned.

"Døh! Vi sa ingenting om at du skulle få et forsprang!!" Jeg er lynrask opp fra senga og løper etter. Er det en ting jeg er flink til så er det å komme raskt ned en trapp, jeg har tross alt falt ned den mange ganger.

-----------

Tror nok der sannsynligvis blir mest kapitler i helgene, altså utenfor skola. Men skal se hva jeg gidder og rekker i uka også.