"Selvfølgelig ikke Kendall." ut ifra uttrykket hun har akkurat nå, tror jeg at Vanessa ikke kommer til å si noe mer på det.
"Okei..." mumler jeg lavt.
"Så, hva vil du gjøre nå?" spør hun og ser på meg. Jeg møter blikket hennes.
"Jeg vet ikke, hva som helst." svarer jeg bare. Hun tenker seg om, men får straks et lurt blikk.
"Jeg vet det..." sier hun og legger de små feilfrie hendene sine på bordet.
"Vi drar hjem til deg. Så får jeg blitt litt mer kjent med deg." foreslår hun. Hun ser nokså spent ut. Og jeg har virkelig ikke peiling på hvordan jeg skal si nei. Pluss at gutta hadde kverket meg hvis jeg fikk henne til å dra med en gang.
"Høres bra ut." lyver jeg og faker et smil om munnen. Hun ser gira ut.
"Ååå så bra." sier hun blid. Jeg nikker bare.
"Okei, du kjører først, så kjører jeg bare etter." sier hun og reiser seg. Jeg reiser meg bare selv og holder det falske fjeset på meg.
"Jace! Kom og rydd bord!" roper jeg til han bare for å irritere før vi går. Han gir meg fingeren og går bort til bordet vi satt ved og begynner bare å rydde.
*
"Okei, jeg advarer deg bare sånn kjapt, jeg har en hund, så hvis du er allergisk, må du nok dra." sier jeg mens jeg låser opp døra hjemme. Jeg ser kjapt bort på Adam sitt hus. Han står i vinduet og ser kjapt at jeg står her med Vanessa. Blikket er alvorlig. Jeg overser det og åpner døra.
Thunder våkner fra sofaen og hopper ned. Han kommer småjoggende bort og stopper opp med en gang han ser et ukjent fjes i huset.
"Oj, det var jo... en lurvete en." sier Vanessa når hun ser Thunder.
"Han er jo ikke egentlig så lurvete. Han har bare ligget i sofaen i hele dag. Så pelsen blir helt til alle kanter." svarer jeg og sparker av meg skoene. Vanessa gjør det samme, bare at hun plasserer dem pent inntil veggen og følger etter meg inn.
"Bare gå inn på stua eller noe i mens, jeg skal bare sjekke noe." sier jeg og smiler til henne. Hun gir meg et nikk. Jeg ser ned på Thunder som står igjen med meg og ser litt spørrende ut.
"Ikke fall for henne. Det er farlig." hvisker jeg til han og tar opp telefonen. Det har kommet inn en melding.
*Du tok henne med hjem?? What the fuck Kendall???* fra Adam.
Jeg himler med øynene og svarer.
*Skal du begynne å dømme meg for at jeg ikke kunne nekte henne å bli med hjem da hun spurte, skal jeg droppe hele den jævla planen deres. Så shut the fuck up.* svarer jeg bare og legger ned telefonen. Uansett hva han svarer, kommer jeg ikke til å svare riktig ennå.
"Kendall, kan vi ikke heller gå på rommet ditt? Det er sikkert langt mer interessant enn stua." sier Vanessa som nettopp kom ut fra stua. Jeg ser på henne.
"Klart, vi kan sikkert det." svarer jeg bare med en litt usikker stemme.
Hun smiler stort.
Jeg begynner bare å gå oppover trappa med Thunder ved siden av meg hele veien opp, og Vanessa bak oss.
Jeg går bortover gangen oppe og går rett bort til rommet mitt.
"Wow, innredningen i dette huset minner egentlig ganske mye om Adam's hus." sier hun mens hun ser seg rundt når vi går.
"Eh ja. Det gjør det." svarer jeg bare og setter meg på sengen. Vanessa går litt rundt i rommet mitt men stopper kjapt opp når hun ser ut vinduet.
"Vent, er det her du bor?? I huset ved siden av Adam sitt??" spør hun overrasket. Jeg ser rart på henne.
"Jeg trodde du visste det?" spør jeg henne. Hun står og ser på nabohuset ut vinduet.
"Hadde ingen anelse." svarer hun.
"Vel, daså." sier jeg bare og prøver å glemme at hun ble overrasket.
Rart hun ikke la merke til huset til Adam da vi kjørte forbi i sta.
"Så, hvordan ble du og Adam kjent?" spør hun og går bort til den ene kommoden min og ser seg i speilet som henger over.
"Å du vet... ingen stor greie." svarer jeg bare og ser på henne gjennom speilet.
"Men du, hva var greia mellom deg og Nicky da? Hvordan ble dere sammen liksom? Og hvem slo opp?" spør jeg rett ut. Hun møter blikket mitt gjennom speilet.
"Sorry, var ikke meningen å gå så fort frem." sier jeg unnskyldende.
"Går fint." svarer hun bare.
"Men, jeg møtte jo Nicky på en fest da. Han hadde drukket litt i overkant mye, også begynte han plutselig å gråte over et eller annet. Også hjalp jeg han da liksom... bare med å føle seg bedre. Du vet, hva man ville gjort hvis man ser en deppa person på fest..." begynner hun. Jeg sitter bare og hører på hvert jævla ord. For alt som kommer ut av munnen hennes nå, er som mange tonn med gull for gutta.
"Hva ar han så deppa for?" spør jeg og ser på henne. Hun kommer bort og setter seg på senga.
"Jeg vet ikke helt." svarer hun. Thunder kommer og hopper opp i senga mellom oss. Jeg drar håret vekk fra ansiktet og ser på Vanessa. Hun sitter og ser rart på Thunder mens han vasker seg ved den lille stjerten sin.
"Så, hva skjedde videre? Ble han bare hodestups forelsket?" spør jeg og smiler litt. Hun ler smått.
"Vel, nei. Men du vet, ting skjedde på festen. Også ble det bare sånn." svarer hun.
"Ikke for å være frekk eller noe, men Nicky virker virkelig ikke som den typen som er sammen med noen. Han liker å løpe mellom mange jenter om gangen liksom." ler jeg.
"Vel, det stemmer. Han hater å være knyttet til noen." ler hun.
"Og nå er han bare litt betatt av Tarick i fylla." legger jeg til og ler litt til.
"Tarick?? Vent, ikke si at Nicky er-"
"Nei, nei, nei. Han er bare veldig glad i han. Og han har lett for å skyte ut masse følelser i fylla." svarer jeg bare før hun rekker å si ferdig setningen. Det blir stille i noen sekunder før jeg spør om noe annet.
"Så, hvordan slo dere opp liksom? Hva fikk dere til å gjøre det slutt?" spør jeg og ser på henne.
----------
STATISTIKK:
12285 readers
1438 votes
2,7 comments
Land på kartet: Norge, Sverige, United States, Russland og Ghana
ESTÁS LEYENDO
PRETEND, THE LAST CHANCE
Novela JuvenilNB: Dette er bok 3 av serien PRETEND, så hadde lest de to første først for å i det hele tatt skjønne noe:) Alt begynner igjen etter nyttår. Kontakten mellom Kendall og Adam har ikke gitt lyd fra seg siden den siste krangelen. Kendall, som fortsatt g...
