PRETEND, THE LAST CHANCE

Blir ikke noe stort problem

"Kendall!!!" jeg skvetter til når hele jentegjengen kommer stormende gjennom gangen når de ser meg på skolen. Jeg står bare og fikler med låsen på skapet mitt.

De bråstopper rett foran meg og tør ikke røre meg engang.

"Hvordan går det?? Vi hørte hva som skjedde." sier Kim bekymret og får med ett øye på armen min.

"Jeg lever. Og du dør snart, hvis du holder pulsen din på det den er på nå." svarer jeg henne.

"Men faen da, la meg være bekymra da!" svarer hun og får på smilet. Jeg ler litt.

"Men helt seriøst, hvordan går det egentlig?" spør Rebecca med en roligere og mer normal stemme. Jeg trekker litt på skuldrene.

"Det går helt greit. Vondt i armen og litt i hodet. Men det er overkommelig. Stort sett." svarer jeg og ser på henne.

"Så du har ingen større skader liksom?"

Jeg rister på hodet og lukker skapdøren. De ser alle på meg.

"Hvordan kom du deg hit egentlig? Kjørte Adam deg?" spør Emely og ser på meg mens hun putter hendene i lommene på jakka.

"Nope. Han gadd ikke stå opp tidlig så jeg kom meg på skolen. Så jeg tok buss." Carly ser plutselig rart på meg.

"Men jeg tok jo bussen." svarer hun rart.

"Jeg så ikke deg på bussen." fortsetter hun. Jeg ler litt av henne.

"Jeg satte meg bare ned på det første ledige setet jeg fant. Jeg så ikke over bussen om noen av dere var der." svarer jeg bare.

"Oja..." svarer hun kort.

"Men hvorfor kjørte ikke du bare motorsykkel til skolen?" spør jeg like etter.

"Fordi det er noe galt med den igjen." sukker hun oppgitt.

"Så med andre ord, Zander skal være hos deg resten av uka for å hjelpe deg med å få den igang igjen?" spør jeg og ser på henne. Hun nikker.

"Selv om jeg er mye flinkere til å mekke på den enn det han er da." påpeker hun. Vi alle ser litt skeptisk på henne.

"Ikke engang prøv dere på å si at han er bedre." sier hun bestemt og peker på oss alle. Vi ler bare av henne. Så fort jeg ler kjenner jeg at det gjør vondt i ribbenene. Det føles som om alt inne der er knust i mange tusen biter. Så det bare rister rundt når jeg ler. Men doktoren sa at det ikke er noen brudd i ribbenene, bare smerter etter slag eller noe. Jeg er i hvert fall litt blå utenpå.

*

I alle timene blir jeg bare sittende og ikke følge med. Hver gang lærerne spurte om jeg fulgte med, sa jeg ja. Hver gang de spurte om jeg visste svaret, sa jeg nei. Så jeg kom meg gjennom timene uten å måtte svare riktig på noe som helst.

Så nå er det bare lunsj, vi har ikke kommet lenger ut i dagen enn det. jeg står ved skapet og slenger inn boka jeg hadde med til timen. Vi hadde nettopp en kjedelig time matte.

Og jeg hadde med historieboka...

"Men er det ikke Kendall Gamino, i levende live?" jeg snur meg og ser på en fyr som kommer gående bortover gangen. Han har mørkebrunt hår og brune øyne. Går kledd i slitte jeans, en grå t-skjorte og en rød rutete skjorte knytt rundt livet. På hodet har han en svart lue som ikke dekker håret helt foran.

"Og du er?" spør jeg og ser spørrende på han.

"Jeg stilte et spørsmål først." svarer han og stopper opp.

"Ja, det er Kendall Gamino i levende live. Nå, hvem er du?" spør jeg og lener meg mot skapene. Jeg har armene i kryss og ser på han.

"Jackson. Jeg går i parallellklasse med deg. Vi har hatt noen få kjemitimer sammen." svarer han.

"Vent, er ikke du han som sitter med Dylan? Dere knuste et glass da dere hadde på gassbrenneren på for høy styrke." svarer jeg og ser på han.

"Jepp, det er meg." svarer han. Jeg hever bare brynene.

"Men uansett, jeg bare lurte, du har gym på mandager, sant?" spør han helt selvsikker. Han har senkede skuldre. Ikke noe stress med denne fyren.

"Ja, jeg har det." svarer jeg bare kort.

"Og det er de fire gutta som har dere i gym, de som gikk her før." fortsetter han. Jeg nikker.

"Er de helt jævlige å ha i gym?" spør han meg. Jeg ser spørrende på han.

"Hvorfor lurer du på det?" spør jeg og ser på han og viser litt mer interesse i samtalen.

"Fordi, jeg har fått beskjed fra rådgiveren om at jeg må begynne å ta gymtimene igjen nå. Hvis ikke stryker jeg helt." svarer han. Jeg letter på brynene.

"Hvorfor har du ikke hatt gym før nå?"

"Fordi jeg ikke har orket. Også har jeg alltid foretrukket å sove i to timer ekstra hver mandag." svarer han.

"Jeg kan skjønne den." svarer jeg han. To timer ekstra med søvn på mandager hadde ikke skadet.

"Men de er helt greie egentlig. Det er bare Nicky som lett blir fly forbanna og ber alle holde kjeft selv om det er han som snakker." ler jeg smått.

"Og Nicky er?..."

"Han blonde." svarer jeg bare.

"Han er blond både på utsiden og innsiden. Så det skal ikke mye til for at du vinner over han." svarer jeg.

"Med mindre du skal inngå en diskusjon om øl med han. Da blir du slengt i bakken. Noter deg det." forsikrer jeg han. Han nikker bare. Sørger for at han får med seg alt.

"Hva driver dere med nå egentlig? Hvilket tema liksom." spør han videre.

"Jeg vet ikke jeg. Jeg klarer ikke følge med på noe som ligger innenfor skolefagene. Bare ta med deg gymklær for både å være inne og ute, så skal du klare deg." svarer jeg. Han nikker.

"Men, nå skal jeg bort til kantina og se på de andre spise. Så du får kose deg." sier jeg og letter meg fra skapene.

"Jeg skulle faktisk bort til kantina selv." svarer han og går ved siden av meg mot kantina.

"Hva med kompisene dine da? Skal de også bli med i gymmen?" spør jeg mens vi går. Han nikker.

"Jeg og tre andre. Så vi kommer til å ha to timer mer sammen i uka." svarer han.

"Daså." svarer jeg bare.

"Forhåpentligvis blir dere tatt imot med åpne armer av klassa da. Ettersom vi ikke har så mange timer med dere." sier jeg og ser på han. Vi kommer oss inn i kantina da vi begge stopper opp og ser mot bordet vennene mine sitter ved.

"Jeg tror ikke det skal bli et så stort problem."

-------------

På tide med en ny karakter.

Q: Førsteinntrykk på Jackson?

Skal være en liten shitkid nå. Legger ikke ut de 5 ferdige kapitlene før folk kommenterer på avsnittene🙃 and det må være noe som gir halvveis mening. Ikke bare skriv en bokstav/punktum/tall eller wtf. But some real shit. Kjør