PRETEND, THE LAST CHANCE

Nattsyn

Adam's POV

Etter at alle jentene har lagt seg blir bare gutta sittende igjen i stua. Filmen som går på TV er det ingen som følger med på. Noen sitter og koper fordi telefonene våre er innelåst på rommene våre, Nicky har sovnet, og noen heller bare innpå med øl.

"Du Adam?" jeg ser på Caleb. Han sitter i den ene stolen og ser på skjermen uten å følge med.

"Dere får ikke lov til å fucke i natt assa. Sist gikk det ganske skeis." fortsetter han.

"Og hvordan skal du klare å stoppe det?" spør jeg og ser på han. Han ser på meg også.

"Jeg kan kutte av deg ballene." svarer han.

"Lykke til." er det eneste jeg svarer. Han gir meg en tommel opp.

"Dere kan i hvert fall vente dere en herlig måte å bli vekket i morgen." fortsetter han.

"Jepp. Jeg tenkte å våkne av meg selv. For vi kommer til å låse døra." svarer jeg bestemt.

"Ja, hva faen var greia med de låste dørene?" spør Scott og ser spørrende på oss.

"Ja, seriøst, er det noen av dere som har gjort det? For å skremme jentene eller noe?" spør Zander like etter.

"Jeg gjorde det ikke." svarer jeg og ser videre på nestemann.

"Jeg gikk jo opp for å hente noe. Og jeg var ikke klar over at det var låst." svarer Zander og trekker på skuldrene.

"Nicky er ikke smart nok til å pønske ut sånne ting." sier han videre og ser på Nicky som sover på sofaen med halvåpen munn.

"Men altså, nøklene til rommene til jentene må da fortsatt ligge inne på vårt rom." sier Tarick og ser på Caleb. Han nikker.

"Og de vet ikke at de har nøkler til rommene sine engang."

"Men faen da. Hvordan i helvete kan de dørene være låst hvis det ikke er noen av oss?"

"Okei, hvis det er en av dere som kødder noe så jævlig nå, så si det. Det er på tide å få det frem nå." Scott ser seriøst på oss alle.

"Det er ikke meg." begynner jeg igjen. De andre kjører på med samme setning.

"Men det er jo faen ikke jentene da! De ante ikke at vi hadde nøkler engang. Og om nøklene dems virker på dørene våre, er det til ingen nytte. For de ligger nemlig gjemt i den skitne sokken til Tarick." Caleb virker passe irritert nå.

"Okei, vi kan ikke klatre opp til et av vinduene fra utsiden. Og vi kan egentlig ikke sparke inn dørene. Så hva gjør vi? Alle tingene våre er jo der. I tillegg til pass og penger." Sier Tarick og tar en titt på oss alle.

"I tillegg til resten av klærne våre. Det eneste vi har er det vi har på oss nå og badebuksene." svarer Zander.

"Assa, enten er det noen i dette rommet som kødder noe så jævlig, eller så har vi uvelkomne folk i huset." sier jeg og ser alvorlig på Caleb.

"Jeg har ikke peiling på om pappa har noen vaskehjelp her, hvis det er det du lurer på." jeg rister oppgitt på hodet.

"Vi må faen meg finne ut av dette her."

"I mellomtiden, får noen sove på sofaen, noen dele rom med jentene oppe og Adam går til Kendall som sikkert har sovnet og låst han ute fra rommet." sier Caleb og smiler til meg. Jeg gir han fingeren før jeg setter fra meg den halvfulle ølboksen på bordet og går.

"Natta Adam." roper han ertende. Jeg snur på hælen, går bort til Caleb og hopper på han.

"Vent da! Faen! Ikke kverk meg da!!" roper han og blir helt klemt under meg.

"Ikke ert meg." sier jeg og ser strengt på han.

"Slapp av! Jeg kan spare det til i morgen." ler han. Jeg klapper han to ganger på kinnet og smiler seirende.

"Natta Caleb." jeg går av han og forsvinner ut av stua og forlater han med bustete hår og tilvrengte klær.

Jeg går innover gangen i førsteetajse og lukker opp døra til soverommet.

"Kendall?" sier jeg lavt og åpner døra langt nok til at det kommer lys på senga.

"Neeeei, nå hadde jeg nesten sovnet." sukker hun og drar dyna over hodet.

"Synd for deg." svarer jeg bare og går inn. Jeg lukker døra bak meg og drar av meg klærne til jeg står i bokseren og går bort til senga.

"Hvordan kan du se hvor du går nå?" spør hun fra mørket. Jeg går bare bort til der jeg hører stemmen hennes komme fra og kjenner senga.

"Nattsyn." svarer jeg kort.

"Vent litt da, det her er min side!" sier hun og prøver å dytte meg unna.

"Igjen, synd for deg." jeg tar tak i henne og løfter henne kjapt over på den andre siden.

"Og nå er jeg kald." sukker hun og prøver å legge seg under den andre dyna.

"Og denne dyna er kald." sukker hun igjen.

"Da får du komme hit da vettu. Og slutte å klage." jeg løfter opp dyna jeg har lagt meg under og kjenner at hun kommer krypende under. Jeg kan kjenne de tynne armene hennes slenge seg rundt brystet på meg og knytter seg sammen bak på ryggen min før jeg legger ned dyna over henne.

"Er du fornøyd nå?" spør jeg og legger den ene armen min over henne.

"Så fort jeg får igjen varmen så skal jeg svare."

"Du er så vanskelig." sukker jeg og planter nesa mi i hodebunnen hennes.

Jeg kan høre pusten hennes mens vi ligger her. Jeg kjenner at jeg bare er latterlig trøtt. Og jeg kan tenke meg til at Kendall er ganske trøtt selv, med tanke på det hun sa da jeg kom inn.

"Du? Vil du vite noe?" spør jeg henne mens jeg har øynene lukket.

"Hva da?" spør hun trøtt med halve ansiktet inntil brystkassa mi.

"Du vet at Østsiden har nøkler?" spør jeg og får et lite smil i munnviken.

"Er det dere som står bak hele den låste dører greia??" spør hun overrasket.

"Nope. Men vi har nøklene deres." svarer jeg og holder på smilet.

"Tulling." svarer hun irritert.

"Men dere fikk igjen for det da. Uansett hvem som gjorde det." svarer hun.

"Ja, vi gjorde vel det."

------------

Lettluuuurt.