PRETEND, THE LAST CHANCE

Stå opp tidlig

"Så hvis vi tar det flyet som går klokka elleve på morgenen kommer vi frem i grei tid." Adam er hjemme hos meg og vi FaceTimer med Caleb. Det er han som skal ordne med de fribillettene, så han må være litt tidlig ute så vi får plasser på flyet.

"Vi kan jo ikke stå opp så tidlig!" protesterer jeg.

"Men det må du." svarer bare Caleb gjennom telefonen.

"Adam, du får ansvaret for å få henne opp." sier Caleb til Adam. Han sitter og sjekker ut flytider på telefonen selv.

"Jeg kan prøve en gang. Men hvis hun ikke er oppe da, må du få henne opp." svarer bare Adam.

"Da får vi se hvem som er best på å vekke Tornerose." svarer Caleb litt trøtt.

"Åå du kalte meg faktisk en prinsesse." ler jeg.

"Jeg mente FØR hun derre trylledama gjorde henne vakker." svarer han. Jeg rynker brynet.

"Det var Askepott." påpeker jeg.

"Men samma det da, begge filmene er tragiske uansett."

Man sier ikke sånt om gamle Disneyfilmer. Rip Askepott og Tornerose.

"Det går et fly halv ti da." kommer det fra Adam. Han holder seg til tema. Jeg ser tryglende på han. Jeg kan virkelig ikke stå opp så tidlig.

"Jeg vet, men det er ikke nok plasser igjen på det." svarer Caleb. Han sitter med PC'en foran seg og sjekker alt av muligheter.

"Og nå ble det klokka elleve flyet fullt også." sier han oppgitt.

"Faen..." mumler han og leter videre.

"Finner du noe?" spør Caleb Adam. Jeg føler meg veldig inkludert her.

"Ikke ennå." svarer Adam mens han leter.

"Vent, vent, vent! Her er det et!" sier Caleb med faktisk en litt ivrig stemme.

"Når?" spør Adam og ser på Caleb gjennom telefonen min.

"Det er et som ikke er fylt i det hele tatt. Det går halv fem på morgenen." sier Caleb mens han ser på skjermen.

"Jeg står IKKE opp så tidlig!" kommer det fra meg.

"Du må bare stå opp halv tre Kendall. Bare drit i å legge deg kvelden før så er du allerede oppe." sier Caleb og ser dumt på meg gjennom skjermen.

"Jeg bare sier det, å ha med seg meg på en flyplass halv fem om morgenen er dritfælt." påpeker jeg og ser på dem begge.

"Det er det alle tider i døgnet uansett." svarer Caleb. Jeg ser surt på han.

"Du er like ille." Svarer jeg surt og begynner å pirke på en negl.

"Eh nei. Det er jeg ikke." Protesterer han.

Jo han er det...

"Men greit, ordner du med plassene?" Spør Adam Caleb bare for å holde seg til tema. Caleb nikker.

"Jepp, så får du prøve å dra Kenny opp av senga hvis hun legger seg."

"Du kommer til å måtte gjøre det hvis jeg gir opp." Svarer Adam og legger ned telefonen sin.

"Vær så snill, ikke gi opp. Jeg er dritt lei av å vekke henne." Sier han trøtt.

"Det er jo som regel jeg som måtte vekke deg!" Protesterer jeg og ser på Caleb på skjermen.

"Slutt å lyve Kendall." Sier han bare.

"Jeg lyver ikke! Jeg-"

"Må legge på, hade." Avbryter Caleb før han legger på samtalen. Jeg skrur irritert av telefonen og slenger den i senga ved siden av meg.

"Faen..." Mumler jeg surt.

"Ikke bann, det er stygt Kendall." Sier Adam med et ertende uttrykk. Jeg sukker bare og legger meg over på siden så jeg ligger med ansiktet mot Adam. Han legger bare armen sin slapt over skuldrene mine og begynner å fikle med en av hårlokkene mine.

"Altså, du er ikke akkurat verdens beste forbilde hvis du mener banning er stygt." Sier jeg og møter blikket hans.

"Jeg vet. Men det er fortsatt morsomt så lenge du blir irritert. Smiler han. Jeg gir han et morskt blikk. Han bare gliser før han kysser meg midt i panna. Jeg trekker litt på smilebåndet selv og hever hodet litt så han skal kysse meg på leppene i stedet. Så han gjør det.

"Så hva blir det på denne turen her da? Tatovering?" Spør han og møter blikket mitt.

"Bare fordi jeg tok piercing forrige gang betyr ikke det at jeg tar noe nå." Svarer jeg. Han trekker litt på skuldrene.

"For alt jeg vet kunne du jo tenkt på å tatovere trynet til Caleb over hele ryggen." Sier han og ler.

"Da får jeg verdens styggeste rygg." Svarer jeg og ser på han. Han gliser.

"Og uansett hadde det gjort veldig vondt." Fortsetter jeg. Han får et spørrende blikk.

"Okei, men å skyte en nål rett gjennom øret hundre ganger er ikke vondt?" Spør han.

"Det er ikke vondt nei."

"Det gjør ikke vondt?? Hva faen.." Sier han oppgitt. Jeg ler litt. Han klemmer meg bare litt nærmere seg. Så fort jeg kjenner varmen hans tar jeg bare opp armene mine og knytter de kjapt rundt nakken på han. Han gliser bare og legger armene sine rundt magen på meg. Så vi blir egentlig bare liggende her i en varm og god klem. Jeg bare klemmer nesa mi i håret hans fordi det lukter godt. Jeg merker at han vrir litt på hodet så leppene hans ligger inntil det ene øret mitt og puster varm luft. Det kiler litt så jeg trekker på smilebåndet.

Så kysser han meg på øret så en deilig frysning går oppover ryggen min.

"Det der kjente jeg faktisk." Sier Adam med den dype humringen i stemmen.

"Kjente du frysningen??" Spør jeg og ler inn i håret hans. Han nikker bare og flytter ansiktet mot halsgropen min. Jeg kan kjenne den varme pusten, den behagelige pusten som treffer huden min og får hårene på ryggen til å skyte i været. Han begynner å stryke hånden forsiktig opp og ned på ryggen min. Så begynner han endelig å kysse meg på halsen. Jeg har på en måte ligget og ventet på det i hele kveld. Jeg klemmer armene mine mer rundt nakken på han og blir bare liggende med nesa i håret han og nyte det lille øyeblikket som forhåpentligvis kan vare hele natten.

"Du får ikke dra hjem i kveld." Sier jeg lavt mens han holder på.

"Jeg hadde ikke tenkt til det heller."

----------

Sorry for litt langt mellomrom mellom kapitlene. MEEEN jeg har nådd 800 følgere!! Weeeeey.

Q: kom med teorier! Hva skjer i Los Angeles når de er på ferie??