PRETEND, THE LAST CHANCE

Ordne opp med Nicky

"Eh ja. Er ikke lei meg eller noe for at vi gjorde det slutt. Jeg er bare irritert på han." svarer jeg som en liten løgner.

"Tror du at dere kommer til å bli sammen igjen?" spør Vanessa mens hun rører skjeen rundt og rundt i kaffen sin.

"Nei aldri. Sånn som han er, kommer jeg ikke engang til å savne han. Jeg er bare glad han er ute av livet mitt." svarer jeg. Jeg må nesten le litt av at hun går på det. For jeg er egentlig ikke så god på å lyve.

"Vel, når vi først skal snakke om drittsekker, jeg har aldri hatt helt sansen for noen av de gutta." svarer hun og deler opp kaken sin med en annen skje.

"Men var ikke du sammen med Nicky?" spør jeg og ser på henne.

"Vel jo, men jeg brukte han jo bare for å få ting som jeg ville. Han var bare en liten drittunge. Også begynte han med dop, bare for å få meg til å se skitten ut." sier hun og drar det perfekte håret sitt bakover.

"Begynte han med dop?" spør jeg og later som jeg er overrasket. Hun nikker.

"Han begynte nok med det bare fordi han ville ta oppmerksomheten vekk fra meg. Han ødela forholdet vårt så mye. Ikke nok med det, han hoppet også ut av et vindu fra høyt oppe sånn helt uten videre bare for å få mer oppmerksomhet."

"Hva sa du til han etter det?" spør jeg henne. Selv om jeg har fått historien fra Adam.

"Jeg sa at han må ta seg sammen, og at ingen liker en fyr som bare vil ha oppmerksomhet." svarer hun. Denne gangen virket stemmen ganske bitchy.

Plutselig hører vi at Bad Liar kommer opp på høyttalerne som spiller lav musikk inne på kafeen. Vi begynner å få ganske god timing når det kommer til like ting egentlig.

"Så, hva gjør du her nå som dere ikke er sammen?" spør jeg henne rett ut. Hun sukker litt irritert.

"Jeg har tenkt til å finne Nicky og ordne opp for meg selv." svarer hun.

Say whaaat???

"Vent, du vil ordne opp?" spør jeg forvirret.

"Jeg mener ikke at vi skal ordne opp i forholdet da. Jeg mener at jeg føler at Nicky vant litt sist da vi var sammen. Så jeg er bare her for å ta igjen en siste gang." svarer hun med et stolt smil.

"Så du har tenkt til å fryse ut Nicky på den verste måten du kan komme på? Det er derfor du er her?" spør jeg og ser på henne. Hun nikker smilende.

"Han kommer til å angre så jævlig på at han prøvde å ta oppmerksomheten fra meg hele tiden." sier hun og lener seg tilbake.

Det plinger i telefonen min i samme slengen. Jeg våkner litt fra de stygge tankene om hva hun nettopp fortalte og ser på meldingen fra Adam uten at hun kan se skjermen.

*Dere har vært borte lenge nå. Fått noe ut av henne?* skriver han. Jeg trykker på linjen hvor jeg skal skrive og begynner å føre tomlene over tastaturet.

*Hun har kommet for å fryse ut Nicky på en jævlig måte som hevn for at han liksom stjal oppmerksomheten fra henne da de var sammen.* svarer jeg og sender.

Like etter skriver jeg en ny melding.

*Har du alt du trenger nå?* spør jeg og legger fra meg telefonen med skjermen ned mot bordet. Jeg merker fort at det ikke var noen vits, når Adam svarer to sekunder etter.

*Jepp, bare å avslutte friendshipet på en irriterende og eid måte.* skriver han tilbake. Jeg smiler litt for meg selv. Det kommer kjapt inn en melding til.

*Også kommer du innom meg etterpå.* står det til slutt.

*For å fortelle mer om hva vi snakket om?* skriver jeg tilbake og ser bare på skjermen til han svarer.

*Tja, det også.* skriver han bare. Jeg rynker brynet men overser det og skrur av telefonen.

"Du, jeg tror vi drar hjem nå. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt sliten nå." sier jeg til Vanessa så fort vi har fått spist opp og drukket opp kaffen.

"Enig. Jeg blir sliten av å bære på posene." ler hun.

*

Vi kommer oss hjem. Og så fort hun har flyttet de hundre posene sine fra min bil til sin egen stopper jeg henne før hun går inn i huset mitt.

"Vent litt Vanessa." sier jeg og stiller meg foran henne, mellom huset og henne.

"Kendall, hva er det?" spør hun og smiler med et falske smilet sitt.

"Jeg vil ikke ha deg innenfor porten min lenger." smiler jeg. Hun ser brått forvirret på meg.

"Hva faen er det du snakker om?" spør hun og retter på vesken som henger over skulderen hennes.

"En ting du ikke vet om meg er at jeg kan være en ganske stor megge selv også. Jeg kan for eksempel lyve til folk om at jeg har slått opp med kjæresten min bare for å finne ut hva den bitchy eksen til kompisen hans gjør i byen."

Hun sperrer opp øynene.

"Vent nå litt. Forteller du meg at du bare har latt som hele tiden??" spør hun irritert.

Wow... jeg har visst det. Jeg har latt som hele tiden.

"Det stemmer. Og nå vet jeg hva du har tenkt til å gjøre, så jeg kan advare Nicky. For han fortjener ikke sånne som deg. Jeg har nemlig fått høre hele greia. Jeg vet at du er grunnen til dopingen. Og jeg vet at du aldri var noe bra for han." sier jeg med en alvorlig tone.

Hun ser bare surt på meg.

"Nicky har slitt utrolig mye med seg selv på grunn av deg. Og du er her for å gjøre det enda verre, når han endelig har begynt å komme seg? Hva er det du tenker med??" spør jeg rolig, alvorlig og lavt. Hun finner ingen svar.

"Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt kan stå på beina når du vet at du en gang tidligere har ødelagt en fyr sitt liv, uten noen som helst god grunn." jeg føler at jeg aldri har oppført meg mer voksent. Det er jeg som holder det rolig, og alvorlig.

"Trodde du at du ville få det bra etter at du hadde ødelagt han enda mer?" spør jeg henne. Nå sier jeg ikke mer før hun svarer.

Men hun svarer aldri. Jeg ser bare at øynene hennes blir blankere og deretter snur hun seg og går bare bort til bilen sin. Hun setter seg inn og kjører av gårde.

Jeg tror jeg nettopp vekket opp en druknet tanke i henne. Endelig.

Jeg kan høre døra til naboen gå opp og Adam kommer ut. Jeg ser på han. Han ser forvirret ut. Så jeg regner med at han så på at jeg snakket til Vanessa gjennom vinduet.

"Hva faen skjedde nå??" spør han høyt fra der han står. Jeg sukker bare og senker skuldrene.

----------

Daaaamn, Kendall tok den voksne siden. Applaus for thæt.