PRETEND, THE LAST CHANCE

Avbestiller Tarick og Zander

SØNDAG 07:10

Jeg våkner brått av lyset som blender meg i trynet. Jeg gnir meg litt i øynene og ser rundt meg. Etter det jeg kan oppfatte, tror jeg at både jeg og Adam sovnet på sofaen i går. Jeg merker at jeg ligger bak Adam og har armene knyttet rundt nedre delen av magen hans. Han ligger mye høyere opp i sofaen enn meg, så hodet mitt er på høyde med korsryggen hans. Han sover ennå. Jeg gnir meg litt mer i venstre øye. Thunder kommer plutselig stille gående fra kjøkkenet. Han stopper opp i døra og ser på meg.

"Du skal få mat." sier jeg trøtt og gjesper høyt mens jeg sier det. Jeg klatrer over Adam så han uheldigvis våkner med en trøtt mine. Men han blri liggende og lukker øynene igjen.

"Du har harde albuer..." mumler han og klemmer kinnet i sofaputa.

"Jeg vet." svarer jeg og strekker meg godt i kroppen før jeg går inn på kjøkkenet med Thunder kommende etter.

Det er ganske stille her nå. Fredfullt. Jeg åpner skapet hvor hundefôret står og tar bare en stor plaskopp og bruker den som skje for å fylle bollen som jeg oftest gjør. Jeg heller bare oppi vann til slutt og lukker skapet etter meg. Jeg ser på klokka på mikrobølgeovnen.

Den er 07:13 nå. Tidlig. Jeg gnir meg nok en gang i øynene og går og lener meg mot dørkarmen inn til stua og ser på Adam.

"Skal du stå opp?" spør jeg trøtt og lener hodet mot dørkarmen også.

"Det kommer helt an på hvilke tall som er på klokka." svarer han. Stemmen hans er litt dempet i puta.

"Den er kvart over sju." svarer jeg.

"Hah! Ikke faen." svarer han og snur hodet til den andre siden så han ligger med fjeset mot ryggen på sofaen.

"Joa, du har godt av det." svarer jeg.

"Det skal jeg huske å si neste gang du er den som ligger og sover."

"Greit, bare sov videre din late lille drit." svarer jeg og går bare bort og tar opp to pizzabiter som jeg tar med meg inn på kjøkkenet. Jeg legger dem begge på en asjett og putter dem i mikroen for å varme dem opp. Mens jeg venter på at pizzaen skal bli varm setter jeg meg bare ved kjøkkenbordet og ser på Thunder. Han gjør seg ferdig med frokosten og kommer bort og legger hodet i fanget på meg. Jeg legger hendene mine slapt på bakhodet hans og bruker tomlene til å klø litt bak ørene.

"Kendall!" roper Adam trøtt fra stua.

"Hæ?" svarer jeg bare.

"Telefonen din plinga." svarer han tilbake. Jeg sukker bare og reiser meg fra stolen og går inn på stua for å hente telefonen. Jeg plukker den opp fra bordet og tar den med inn på kjøkkenet så jeg i det hele tatt kan passe på så pizzaen ikke blir for varm.

Jeg trykker på knappen på telefonen og ser at det er en melding fra Vanessa på Facebook.

*Shopping i dag???* skriver hun med fire hjerter bak.

Ugh shopping.

*Er virkelig ikke den typen som shopper dagen lang. Sorry.* skriver jeg bare tilbake. Hun er kjapp med å svare. Og jeg lurer også på hvorfor hun er våken nå. Det er tidlig på dagen.

*Kom igjeeeen. Jeg kan gi deg en del motetips hvis det er det du sliter med!* skriver hun tilbake.

"Hah, motetips fra Vanessa... ikke faen." ler jeg mumlende til meg selv mens jeg svarer.

"Hva var det du sa?" jeg skvetter når Adam plutselig kommer gående inn på kjøkkenet.

"Faen da, skulle ikke du sove?" spør jeg irritert over at han skremte meg.

"Burde ikke du stoppe mikroen snart?" spør han og nikker mot mikroen. Jeg kan se at det ryker så vidt av pizzaen.

"Faen..." mumler jeg og stopper den.

"Ja, nå får du i alle fall skikkelig smeltet ost." sier han og går bort til kjøleskapet.

"Hm..." mumler jeg bare og begynner å skrive på telefonen igjen.

"Hva var det du sa i sta?" spør han og tar ut den ene juicekartongen som står i kjøleskapet.

"Hæ? Oja, det var en melding fra Vanessa, hun lurte på om jeg skulle bli med henne på shopping i dag, men nope. Jeg drar faen ikke på noen shoppingtur med en sånn dame." svarer jeg bare.

"Så finn på noe annet." sier han mens han heller juice i et glass.

"Jeg vil ikke bruke søndagen min med henne." svarer jeg og plukker opp den ene pizzabiten.

"Men det er jo lurt om-"

"Au fitte..." hveser jeg når jeg klarer å brenne meg på skorpa på pizzaen fordi den er så varm.

"Hva var det du skulle si?" spør jeg Adam mens jeg setter fra meg asjetten og holder de to brente fingerne under kaldt vann i springen.

"Jeg sa, at det kanskje er lurt å bli med henne på noe, bare så vi finner ut hva hun vil." sier han og setter juicen tilbake i kjøleskapet og lukker det.

"Hvor lenge skal liksom dette holde på? Jeg orker ikke drive å bruke tiden min på sånne jenter som henne." svarer jeg oppgitt.

"Jeg vet at det ikke er morsomt, og du trenger ikke å gjøre det hvis du ikke vil, men det hadde hjulpet oss stort om du gjorde det." sier han og lener seg mot kjøkkenbenken.

"Jeg vet jo det. Men det er så kjipt. Hun er så... teit." jeg slenger oppgitt ut med armene på det siste ordet.

"Greit, men hvis du ikke vil gjøre det mer, må du droppe henne brått liksom." jeg ser rart på han.

"Hva mener du?" Spør jeg og ser rart på han.

"At hvis du først skal droppe ut så må du gjøre det tydelig at du ikke er interessert i noe vennskap elelr hva faen hun tror det er med deg." svarer han. Jeg letter på brynene igjen når jeg skjønner hva han mener.

"Jeg kunne ha møtt henne èn gang til, men da skal jeg få så mye ut av henne som mulig." svarer jeg. Adam nikker.

"Bra. Vi er ganske lei av at hun er i byen vi også. Så bare gjør alt selv denne siste gangen." svarer han. Jeg nikker.

"Og jeg skal ikke ha noen av dere gutta på spionasje." sier jeg tydelig.

"Greit, jeg avbestiller Tarick og Zander." svarer han.

"Good. Da skal jeg få det til." svarer jeg og tar med meg pizzaen inn på stua.

-------------

Dæven, ser at boka allerede har 4K comments og vi er ikke på mer enn Kapittel 36.

På NEVER PRETEND AGAIN har vi 9K.

Og på PRETEND har vi også 9K.

Så hvis commentene holder på såpass bra hele tiden, kommer vi til å slå rekk på denna serien, og det er litt cuul.

Votes:

Bok 1: 13K

Bok 2: 14K

Bok 3 (så langt): 2K