PRETEND, THE LAST CHANCE

Lite søvn

TORSDAG 07:30

Tankene har gått i surr siden i går. Søvn ble det ikke så mye av i natt heller. Mest på grunn av at jeg bare har tenkt på det som skjedde i går, men også fordi Thunder har ligget og sparket i søvne i natt. Så jeg måtte flytte meg i senga hele tiden.

Han syns ikke det var nok med et søvnproblem. Så han ga meg et til.

Det er en halvtime til skolen begynner. Jeg våkent akkurat. Jeg har ikke sjans til å rekke å komme meg dit på tretti minutter når jeg ikke engang er påkledd. Jeg reiser meg bare fra sengen og går bort til skapet. Jeg får heller komme litt for sent idag.

No problem.

Jeg ser over klærne i skapet og prøver å finne noe å ha på. Øynene mine faller på genseren til Adam som ligger for seg selv på en hylle. Henslengt og ikke brettet. Det eneste jeg klarer å tenke på nå er de små halvsirklene som merket av i håndflatene hans når han presset neglene i dem til det begynte å blø. Slik har jeg ikke sett han før. Og for å være ærlig, så sitter det ganske hardt i meg. Greit nok at han slår i veggen av irritasjon, men akkurat det, det gjorde inntrykk. Og ikke på en god måte.

Jeg klarer på en måte å sette meg inn i tankegangen hans da han sa hvorfor han ikke ville ha noen besøk. Det er greit nok at han ikke ville jeg skulle bli redd han hvis jeg fikk høre det fra han. For å være ærlig, var det skremmende å høre hva som hadde skjedd med Luke. Jeg vet at han er i stand til å gjøre mye dritt, men akkurat dette var jeg ikke helt forberedt på.

Jeg kan ikke si at Luke ikke fortjener det, men jeg kan heller ikke si at han gjør det. Jeg har aldri hørt den telefonsamtalen mellom han og Adam, så jeg skal ikke si noe på det. Men jeg tror det var ganske ille det Luke sa, som gjorde at Adam klikket så mye. Jeg har en følelse av at det ble ryddet opp mye knust glass hjemme hos han den kvelden. Og like etter dro han bort til Luke for å knuse noen vinduer.

Og ribbein....

Jeg trekker pusten dypt, tar med meg noen klær og går inn på badet med dem.

En svart jeans med masse hull i, en vinrød T-skjorte og den samme gamle og gode militærjakka.

Nyvasket til og med!

Et par sokker legger jeg på toppen av haugen før jeg tar det med meg inn på badet og lukker dørs bak meg. Jeg slenger meg i dusjen og får vekk alt av fett hår og svettelukt før jeg tørker meg og får på meg klærne.

Hver gang jeg puster ut, får jeg den samme følelsen som da jeg satt og snakket med Adam inne på det tette illeluktende rommet. Ikke nok med det, så er rommene verre dit han muligens ender opp. Hvis han velger å ikke ville bli betalt ut. Og vil han ikke det, vet jeg ikke hva skal gjøre. Jeg har opplevd for mye med han til at jeg bare kan la han droppe virkeligheten for å sitte og sture i fengsel alene.

Alene sammen med mange andre drittsekker....

Telefonen min ringer fra der den ligger ved siden av vasken. Jeg setter opp det bløte håret i en dott og trykker på svar. Det er Kim.

"Hallo?" Sier jeg etter jeg har satt henne på høyttaler.

"Hvor var du hen i går'a?" Spør hun med en gang.

Og hva skal jeg liksom svare nå? Jeg hadde virkelig ingen planer om å fortelle noen at jeg var og besøkte Adam i går. Så nå må jeg finne på noe i en fykende fart.

"Jeg hadde bare hodepine. Så jeg gadd ikke dra på skolen." Svarer jeg kort.

"Kommer du i dag da?"

"Ja, jeg kommer. Men tror jeg kommer litt sent. Klarte ikke sove så mye i natt, så kom meg ikke opp av senga før for litt siden." Svarer jeg. Jeg ser meg i speilet og ser at hårene i brynene mine peker til alle kanter.

Greit nok at jeg hater sminke, men at brynhårene står til alle kanter er ikke greit.

Jeg tar pekefingrene og lar dem gli over brynene så hårene går riktig vei alle sammen.

"Hvilken time kommer du til?" Spør hun like etter.

"Jeg vet jo ikke hvilke fag jeg har i dag, så hvordan skal jeg vite det?" Svarer jeg bare og får et spørrende blikk.

"Sant... Bare send melding når du er på parkeringen så skal jeg fortelle deg hvor du skal og ha du har." Svarer hun.

"Flott, ses da." Svarer jeg før hun legger på samtalen. Jeg plasserer telefonen i baklomma og glaner på meg selv i noen sekunder.

Plutselig rykker det hardt og høyt i dørhåndtaket. Jeg skvetter til og trekker meg helt inntil veggen på badet.

"Fy faen...." Sier jeg stresset til meg selv.

Rett før Thunder kommer inn når døra har lukket seg opp...

"Du må slutte å lære deg selv ting!" Sier jeg oppgitt og lettet over at det ikke var noen andre. Han blir stående og se på meg mens han har hodet liggende på skrå.

"Du er teit, vet du det?" Spør jeg han og går rett forbi han etter å ha skrudd av lyset på badet. Han kommer vaggende etter meg og videre ned trappa. Klokka nærmer seg åtte og jeg har ikke spist, eller begynt å kjøre til skolen.

Ikke det at jeg spiser så forferdelig mye til frokost. Jeg klarer meg fint uten.

Jeg går ut i gangen og slipper ut Thunder så han får gjort fra seg før jeg drar.

"Kjapp deg da! Sett ræva i revers. Jeg har ikke så kjempegod tid. Du rekker ikke å lese avisen på do nå." Roper jeg etter han der han sitter og gjør sitt. Han sitter og ser på meg mens han holder på, noe som bare gjør det kleint. Når han er ferdig drar han stumpen etter gresset før han løper inn igjen. Mat har han fått og jeg må pelle meg i bilen og kjøre av gårde.

---------

Puuuh, rakk en til før jeg må på toget. Mulig det kommer noe i morra, Idk yet.