PRETEND, THE LAST CHANCE

Positivt overrasket

LØRDAG 11:25

"Kendall? Sover du?"

Jeg føler at klokka viser veldig tidlig på dagen. Så ja, jeg sover. Ikke vekk meg takk.

"Kendall?"

"Men for faen da, ja jeg sover." svarer jeg og dytter vekk fingeren han bruker til å prikke meg på ryggen.

"Virker ikke slik, med mindre du svarer meg i søvne." svarer Adam og humrer smått.

"Du skulle bare visst hvor mye jeg har måttet gjøre i søvne kjære deg." smiler jeg ned i puta.

"Oja, så det vi gjorde i går kveld, det gjorde du i søvne?" spør han. Jeg begynner å glise ned i puta.

"Var det derfor du var så slapp da eller?"

"Kutt ut." ler jeg og dytter borti han mens jeg gjemmer vekk smilet mitt.

"Det forklarer jo så mye. Du bare sover hver gang vi-"

"Adam!" jeg snur meg rundt og slår han i skulderen mens jeg smiler brått. Jeg kjenner jeg blir litt rød i kinnene. Egentlig av ingen grunn. Jeg bare blir det.

Jeg åpner øynene og legger meg så jeg kan se rett på han. Han sitter litt oppreist med ryggen mot puta.

"Jeg kunne liksom ikke fått bittelitt mer av den dyna som teknisk sett er min da?" spør han og drar litt i den for å få den litt mer over seg.

"Nei, du er jo så varm uansett." svarer jeg og trekker den tilbake.

"Hva er det du pleier å si igjen?... oja! MITT tak." han trekker til seg så mye dyna han vil. Plutselig er ryggen min helt naken og hårene reiser seg.

"Døh!" jeg prøver å trekke til meg dyna igjen, men han holder den fast.

"Du får komme nærmere da vettu. Så kanskje du får litt av den." smiler han. Jeg ser dumt på han før jeg trekker meg nærmere. Jeg legger meg bare mellom beina på han og legger hodet på den nakne brystkassa hans som kun er kledd i tatoveringer. Han slenger bare de like tatoverte armene sine rundt overkroppen min og lener haken på toppen av hodet mitt.

"Jeg ser du beholdt den fine og profesjonelle fletta mi i hele natt ja." smiler jeg.

"Jeg turte ikke ta den ut." svarer han og smiler selv.

"Hvorfor? Fordi du er redd det skulle gjøre like vondt som da jeg flettet den?" spør jeg og ser opp på han.

"Nei, fordi er jeg redd for hva du hadde kommet til å gjøre dersom jeg tok ut mesterverket ditt." ler han smått. Jeg ler litt selv. Så strekker jeg opp armene og drar ut hårstrikken fra håret hans.

"Nå tror jeg ikke du vil se deg i speilet før du har dusjet." sier jeg bare og lirker opp fletten hans.

"Og hvorfor ikke det?" spør han bare og venter til jeg har fått den løs. Jeg tar strikken rundt håndleddet mitt, rufser litt i kråkereiret hans og ler av han.

"Det hjelper jo sykt mye når du ligger der og ler da!" sier han og kjenner på håret sitt.

"Sorry! Det ser bare litt rart ut." ler jeg litt høyere.

"Nei faen, er det krøllete??" sier han oppgitt og klemmer alt håret sitt inni hånden. Jeg nikker og ler mer.

"Sorry." smiler jeg.

"Ikke greit ass Kendall. Ikke greit." sier han og rufser litt i håret mitt.

"Hey, ikke la din dårlige hårdag gå utover meg." sier jeg og peker på han. Selvfølgelig skulle jeg ikke sagt det. For jeg angrer like etter at han begynner å rufse mer i håret mitt.

"Men faen da!" ler jeg og prøver å dekke til hodet mitt med hendene. Han klarer å rufte det til noe så helt forjævlig. Jeg prøver å sette meg opp, men han slenger beina sine rundt meg så jeg ikke får reist meg. Rett etterpå slenger han den ene armen sin rundt overkroppen min og holder meg fast mens han fortsetter å ødelegge håret mitt med den andre hånden.

"Du vet, det er omtrent slik du så ut i går kveld også. Men det vet jo ikke du. For du sov jo." ler han.

"Jeg sov ikke!" svarer jeg og prøver å dytte vekk hånden hans som kommer fra alle kanter. Når han er ferdig, slapper han mer av i beina og armen han hold meg fast med. Hånden som ødela håret mitt ligger rolig. Jeg retter bare smått på håret mitt så det ikke skal se ut som en haug med antenner.

"Jeg sov ikke..." avslutter jeg rolig og nesten litt sliten.

"Neida. Du sov ikke." erter han. Jeg ser opp på han.

"Jeg gjorde jo ikke det." smiler jeg med en rar latter. Han tar tak over kjeven min med en hånd og klemmer kinnene mine sammen så jeg nesten ser ut som en fisk.

"Neida, ikke i det hele tatt." smiler han før han kysser meg lekent. Jeg ler bare. Han slipper kinnene mine. Han tar tak med begge hender under armene mine og drar meg litt opp. Jeg plasserer knærne på hver side av hoftene hans og legger armene mine godt rundt nakken på han. De varme hendene hans plasserer seg automatisk rundt midjen min mens han drar dyna litt høyere opp. Vi bare sitter der og smiler mot hverandre uten å si noe. Som to snålinger egentlig. Før han bryter det litt og kysser meg lett og lekent igjen.

"Gjett hva vi skal i dag." smiler han blid.

"Sove?"

"Neeeei, Kendall." sier han oppgitt og legger hodet bakover. Skjønner deg. Skjønner deg virkelig.

"Vi skal få deg ut på isen, og vi skal få deg til å stå på skøyter i hvert fall i to minutter uten å gå på trynet." sier han og peker på bringen min. Skikkelig motiverende.

"To minutter? Nå syns jeg du satser høyt her." sier jeg og ser dumt på han.

"Ja, er det ikke bra å satse høyt da?" spør han og legger hodet på skrå.

"Nei, jeg gjør da aldri det." svarer jeg dumt.

"Hvorfor ikke?"

"Fordi, hvis jeg alltid satser lavt, blir jeg alltid positivt overrasket. Sånn funker det Adam. Lær det." sier jeg og poker han i brystet som han gjorde på meg.

----------

Ooooog nedtellingen begynner:

10 KAPITLER IGJEN.